Tema: grupper og gruppeprosesser

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva fremmer og hemmer kreativitet i team?
Advertisements

Læring i organisasjoner - hva er en organisasjon
Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Ledelse i UB God morgen! På en skala fra 1-10 …
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Lederutvikling og skreddersøm
Ledere for LP 7-skoler Gardermoen Torunn Tinnesand
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Na 105 Naturfagdidaktikk Gerd Johansen,
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
KLASSELEDELSE.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Coaching – en frigjøring av menneskelige ressurser
NESO Formannsskole Ledelse

- roller og forventinger
Gruppepsykologi.
Diabeteskofferansen Ledere
Kompetente barn og unge
Tillit Tillit er bærebjelken i gode relasjoner
Veiledet lesing Mørkved skole
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Rolighetsmoen barnehage
7. Motivasjon i organisasjoner
Teambygging og fasilitering
"Møte" Mennesker som treffes rutinemessig eller for en bestemt anledning Møtet er eneste fellesarena Vage eller ingen felles mål Beslutninger blir ofte.
Grupper og gruppepsykologi
Tilpasset opplæring AU 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Tema: grupper og gruppeprosesser (Sjøvold 2006)
Mangfold og fellesskap
ERFARINGER FRA HAMAR Å kunne – ville – tørre!
Hans Petter Wille, Høgskolen i Østfold Den nysgjerrige student: aktiv bidragsyter - ikke passiv mottaker Hva kreves?
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Lederen som coach Jeg kan ikke lære noen noe,
SATS PÅ DE ANSATTE! LA DEM FÅ BRUKE SINE FERDIGHETER!
© Norsk senter for studier av problematferd og innovativ praksis
OTH – Åfjord 30.april. 2 faktorer som er kritiske for motivasjonen, og som læreren kan påvirke:
Lederstil og Motivasjon.
Bjørn Overland Dialogen betydning i kvalitetsvurdering Nasjonal konferanse for kvalitetsvurdering Hafjell: 15 – 16 januar 2009.
Effektive lederteam og dialogkompetanse
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Lek og Læring i barnehagen
Velkommen til et nytt skoleår!
Samling 4, Klasse 19Tromsø januar 2015
Språk Fra Temaheftet Språkmiljø og språkstimulering i barnehagen:
LEDERKONFERANSEN 15. MARS 2006 LØNNSPOLITISK PLATTFORM UTFORDRING FOR LEDERSKAPET.
An-Magritt Hauge (2007): Den felleskulturelle skolen
Aggresjon.
Sentrale begreper Stig Roar Wigestrand, 2008.
Lærerutdanning på ungdomstrinnet ( LUT ). Hensikten med Ny Lærerutdanning på Ungdomstrinnet ( LUT ) Utvikle den faglig kompetente læreren. Utvikle den.
Hva er ledelse? Intro org ledelse 2009.
Tema: grupper og gruppeprosesser
PEL-EKSAMEN Linn Cathrin Arnevik.
RELASJONELT PERSPEKTIV PÅ ARBEID MED PROBLEMATFERD I SKOLEN
Skikkethetvurderinger og nemndsarbeid
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Trond Haukedal AS Norsk Forening for Rett Syndrom Fagseminar Oslo den 17 oktober 2015 «Hei.
Trond Haukedal AS Hordaland Fylkeskommune - LO - NHO Læreplasskonferansen 2016 Bergen den 11.
Samarbeid og medbestemmelse Samling: Samarbeid og medbestemmelse i staten. Målgruppe: mellomledere. Arbeidshefte.
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
Gruppepsykologi.
Teampresentasjon Innhold: Hva er et team?
Case og empiri <Fag> <Navn> Institutt for statsvitenskap
Kapittel 11 Grupper og team
Samling 2 klasse 5, Tromsø 28. – 30. april 2015
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Utskrift av presentasjonen:

Tema: grupper og gruppeprosesser

Egne erfaringer med grupper/team? Forskjellige erfaringer med grupper/team (+/-)

Hvorfor grupper/team? Krav til økt effektivitet og produktivitet i arbeidslivet stiller store krav til daglig samhandling (mennesker som samarbeider) (Sjøvold 2006)

Skolen Grupper, arbeidslag, arbeidsfellesskap er nå en vanlig måte å organisere arbeidet i skolen Elever Lærere Kunnskapsløftet: http://odin.dep.no/kd/norsk/aktuelt/nyheter/045071-990406/dok-bn.html Generell del: Det arbeidende menneske, Det samarbeidende menneske, Læringsplakaten

Basisgrupper ved HiØ Derfor er basisgrupper en del av studiet her ved lærerhøgskolen Praktisk: Egen deltaking i grupper Møter grupper i praksis Teoretisk: kjenne Gruppeteori Forskning om grupper Metodisk tilnærming

Hva er en gruppe? En samling mennesker? Er tilskuerne på en fotballkamp en gruppe? Er spillerne en gruppe Er svensker og nordmenn en gruppe? Er flyktninger en gruppe?

Oppgave Beskriv noen kjennetegn for det dere mener skiller en samling mennesker fra en gruppe.

En første definisjon på en gruppe Mange forsøkt å lage definisjoner på grupper, derfor varierer disse i litteraturen Vår definisjon på grupper: ”tre eller flere personer som har et felles mål og samhandler for å nå dette målet” (Sjøvold s.17, 2006) Felles mål: bli lærere Vi samhandler for å nå dette målet

Tre perspektiver (Sjøvold 2005) Yter vi bedre sammen med andre? Å prestere sammen med andre versus å prestere sammen Å støtte seg til gruppen eller å støttes av gruppen

1. Yter vi bedre sammen med andre? Sosial fasilitering: økt ytelse når andre er til stede (Sjøvold 2005,s.25). sykle fiske Alt skjer raskere når vi er sammen med andre

Ny kunnskap (60-tallet) Sosial fasilitering knyttet til Enkle oppgaver Nærmest automatiserte arbeidsoppgaver Når kompleksiteten på oppgavene øker: Ulempe å ha andre rundt seg Eks: lære seg nye ting

Ny kunnskap igjen (70- og 00-tallet) Sosial fasilitering ved opplevelse av straff og belønning. Yteevne øker når oppgaven er knyttet til egen identitet/selvbildet.

En ytterligere spiker i kista til teamets fortreffelighet? Brainstorming Forskning: Vi produserer færre ideer sammen med teamet enn alene.

En foreløpig konklusjon Er grupper egentlig så effektive som vi har antatt?

2. Å prestere sammen andre versus å prestere sammen Forsøk på forklaring Tidligere forskning: Å prestere noe sammen med andre, men ikke fokus på teamets prestasjoner (prestere sammen) Et nytt perspektiv: Å være medlem i et team = å samhandle Inntil nå: enkeltindividets prestasjon sammen med andre Nå: å prestere sammen

3. Å støttes seg til gruppen eller å støttes av gruppen Sosial loffing = UNNASLUNTRING En form for motivasjonstap Skjer når det kan skjules og det er forholdsvis enkle oppgaver Grupper en tendens til å skjule sosial loffing ved å gripe inn og hjelpe Koordinasjonstap: gruppas evne til å bruke sine ressurser avtar øker med gruppestørrelsen

Perspektiv på optimal gruppeytelse Medlemmenes ressurser må passe til oppgaven som skal gjøres Medlemmene må klare å dele og utnytte ressursene samme

Oppgave (til onsdag 6. september): Les kompendiet (Sjøvold, 2006)

Gruppefunksjoner og -roller

Samspill mellom 4 grunnleggende funksjoner i gruppen Kontroll Resultatoppnåelse Omsorg Relasjonsbygging, sosial åpen, kreativitet, ivareta Opposisjon Kritikk, konkurranse, provokasjon) Avhengighet Lojalitet, konformitet, aksept

Samspill og balanse Omsorg Kontroll Opposisjon Avhengighet

Kontroll (C – Controll) Personer Lite fleksible Regelryttere Systematikk Riktig måte å gjøre oppgaver på Humor ingen sterk side Gruppens særpreg Har aksepterte kjøreregler Fokus på produksjon Kontrollkultur Nye ideer (truende) Vi er best Lederen Den sterke Leder i kampen mot konkurrentene

Omsorg (N – nuture) Personer: Gruppens særpreg Lederen Vennlige Uformelle Åpne Demokratiske Gruppens særpreg Omsorgskultur Lederen Tar vare på Beskytter

Opposisjon (O – opposition) Gruppens særpreg Gjensidig mistenksomhet Åpenhet for personers rett til påvirkning og makt Tøff, aggressiv atferd verdsatt Mangler vilje til å arbeid for felles mål Lederen Forutsettes å stå opp for en av partene ved konflikt Blir ignorert hvis hun/han ikke gjør det Forhandler Personer Intoleranse for kontroll Motstand mot autoriteter Nekter å innordne seg Oppfatninger av disse Upålitelige Irritable Utålmodige Motstreberske

Avhengighet (D – dependence) Personer: Logiske Objektive Analytiske Intellektuell tilnærming til oppgaveløsing Selvkontrollert Rasjonelt Men ikke selvstendig initiativ. Gruppens særpreg Avhengighetskultur Verdier som fremmer lojalitet og disiplin Lederen Tar ansvar for å sikre gruppens måloppnåelse og medlemmenes velbefinnende

Gruppeoppgave Drøft de grunnleggende funksjoners betydning for gruppen med spesiell vekt på egen basisgruppe Lag en punktvis oppsummering av drøftingen og ta med til plenum.

Å utvikle sitt potensial i gruppen - individuelt og som gruppe Synergi Engasjement, empati, samarbeid Tilbaketrekking Motløshet, utydelighet, usikkerhet

Utviklingsdimensjonene Tilbaketrekning: Medlemmene ingen felles identitet Ingen delt opplevelse av forpliktelse til samarbeid Personen: Meg selv først Gruppen: vi og de andre Synergi Sterk felles gruppeidentitet Høy grad av læring Dristige meningsytringer fører til ny kunnskap Søker aktivt kunnskap Søker relasjoner utenfor gruppen Medlemmene mesterer alle grunnleggende gruppefunksjoner

Det totale bildet Kontroll Omsorg Opposisjon Avhengighet Synergi Tilbaketrekking Synergi Opposisjon Avhengighet

Fri flyt - balanse Alle medlemmer behersker alt i kommunikasjonen mellom gruppemedlemmene Stort potensial for å mestre omgivelsene

Flytsonemodellen, (Bearbeidet etter Csikszentmihalyi i Andreassen og Wadel 1989 og Sjøvold 2006) U t f o r d i n g e K Om T S A Op Flytsonen Ferdigheter

Oppgave Drøft: I hvilken grad påvirker teorien om grupper din oppfatning av gruppens betydning i skole og utdanning? Summer opp drøftingen i hovedpunkter og ta med til plenum.

Belbins teamanalyse

Oppgave Bruk utdelt materiale og arbeid med testen. Ta den individuelle testen Sett poengene inn i tabellen (side 18) Lag din egen profil (side 15) Analyser teamet og bruk skjemaet på side 16 Ta en avsluttende vurdering og bruk skjemaet på side 17 Sammenlign rollene i Belbin og Sjøvold. Se eget utdelt skjema. Gjør en vurdering av forskjeller og likheter.