Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

- roller og forventinger

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "- roller og forventinger"— Utskrift av presentasjonen:

1 - roller og forventinger
Hjelperen: - roller og forventinger

2 ”Hjelper-rollen” Definisjon ’hjelper’: Hvem er en ’hjelper’?
Setter grenser Gir rom for en annens behov Støtter mennesker i en vanskelig livssituasjon: uansett forskjeller i kultur, personlige meninger eller religion. Def: Relasjonen mellom to mennesker, en som trenger hjelp / støtte og en som i yrke el frivillig arbeider med å møte den som trenger hjelp / støtte. Relasjon profesjo - en som har et behov. Eks: Er jeg en hjelper om bare ’passer på dem’? Er det bare helsearbeiderne som er ’hjelpere’? Samfunns-ivaretaking: de fleste off.ansatte er en type hjelper? Kanskje lærere er mer vant sette grenser, mens yrkesansatte innen helse vet mer om å gi rom for ulike typer behvo og er mer fleksible, men mindre vant til å sette grenser?

3 Om å være en hjelper Søren Kierkegaard og Hjælpekunsten
”At man, når det i sandhed skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremmest må passe på at finde ham der, hvor han er og begynde der.” Dette er hemmeligheden i al hjælpekunst. Hva er hjelpekunstens mål? Hva skjer i møte mellom mennesker? Eks fra JH og T på problemstillinger. Tydeliggjøre problemstilling / dilemma Utfordring for hjelpere? JH: Hjelper pga møter stor, sterk kar, ikke pga ønsker å hjelpe, men av frykt? Klemme, ta på, pga ønsker hjelpe, - men grenser for? T: Være for utålmodig? Gå for fort fram? Trenger tid til alt det ukjente og nye. Svarer kanskje ’ja’ selv om mener ’ne’ pga forstår mn forventing er et ’ja’? Hjelpeløshet, vanskelig stå i, lettere gjøre noe enn å være maktesløs. Går trøtt hvis samme problemstilling kommer igjen og igjen og apparatet rundt ikke blir bedre til å hjelpe? Ensomhet mht ta ansvar for enkelte problemstillinger, gi opp i stedet for å hjelpe? Ta for mye ansvar, glemmer at er den som søker hjelp som er den egentlige aktøren? Små og store problemer like viktige? Oppmerksomhet rundt kan gjøre at vi gjør mer? Ikke individets behov? Små og store tsunamier, hva når vi som er hjelpere bare vil hjelpe der vi får mest oppmerksomhet og er sammen med flest mulig andre viktige folk?

4 Ulike strategier for en hjelper:
Gi alt, utviske seg selv og egne behov, grenseløshet? Sette for sterke grenser, mangel på empati i møtene? Bli belærende, for store forventinger til mottaker? Hvordan er en god relasjonen mellom hjelper og den som søker hjelp? Eksempler, tilgjengelig til alle tider, forstrekke seg Jfr utbrenthetsproblematikk kommer senere. Tingliggjøring, et symtom på i ferd med å bli utbrent, for eksempel. Lærer-belærende: Sagt er ikke hørt!

5 Utfordringer i møte med flyktninger og asylsøkere:
Mange ukjente kulturer og språk Store traumer og tilsvarende behov Hva gjør fortellingene med hjelperen? Hvordan prioritere godt? Har fagarbeidere stor nok påvirkningskraft? Kulturer og språk, kropps-språk Ta imot traumer over tid – el når er ekstra store el går ekstra sterkt innpå deg Hjelperne er mer vant til norske utfordringer og for eksempel ikke vant til krigsrelaterte traumer e.l Er kommunene forberedt nok på uvant type behov –når ikke er vant til å ha mottak i kommunen. Forsterker problemet. Hvordan er det for ’profesjonelle hjelpere’ fra helsevesenet, opplever de at deres faglige råd veier tungt nok i avgjørelser i systemet? Etter faglig kompetanse: myndiggjøring er viktig for at arbeidere blir værende i arbeidet, oppleve blir tatt på alvor, faglig sett! (jfr vant til arbeid i helsetjenesten i kommunen eller ved sykehus, udi noe annerledes? Når helsetilbudet godt nok ut? Vil slite på helsearbeiderne om ser store forskjeller mht hvem som får god nok hjelp, osv..) Grenser for å beskytte arbeidsplassen mht si ’nei’ til flere klienter kan føre til at andre har det veldig mye verre andre steder.

6 ”Hjelper-rollen” Kort samtale to og to:
Hvilke forestillinger har jeg til denne rollen? Hvilke forestillinger har andre til denne rollen? Andre: de ansatte? De som har ansatt meg? De som søker min hjelp?

7 ’Alle de andre først…’ Idealer i ’hjelperroller’: Stille opp
Ja-menneske Ta i et tak Være delaktig Lojalitet Vi ordner opp! Være sterk - Ikke være hjelpeløse, ikke være svak selv…

8 Mine behov? Bli likt Ha venner Få positiv bekreftelse Lykkes
Være bedre enn Slippe se lidelse Være nyttig Være viktig / påvirke andres liv Nysgjerrig Lære mer Ulike strategier som hjelper og ulike personlighetstyper. NB! Makt og assymetrisk forhold, alt kan misbrukes. (følelsesmessig makt, om ikke reell beslutningsmakt, hvordan har den hjelpetrengende det etter møtet med deg??) Hjelpere med narsissistisk personlighetsforstyrrelse kan ha mye kunnskap om det å hjelpe, men mangler empati / evne leve seg inn i hvordan andre har det. Kan lett tråkke over andres grenser! Alle har behov, alle skal og må vi ha noe av det narsissistiske i oss! Trenger være bevisst på dem og vite om egne svakere sider for å unngå misbruk. Ujevnt maktforhold, asymetri: Meransvar på hjelperen, Råd: spør, innta elev-posisjon og ikke bare lærer-posisjon, tål å virke litt dum, vær trygg på deg selv / egne svakere sider! Vit litt om hvordan andre pleier å reagere på deg. Ha helst litt selvironi, våg humor om deg selv (ikke dårlig humor på andres vegne…) Spør heller enn å påstå / gjette på andres vegne! Åpne spørsmål: ikke fortell den andre hvordan denne har det, spør åpent! Eksempler? Veiledning: for tilbakemelding + sette ord på egne behov, her helt ok ta egne behov fram, får mindre makt om setter ord på egne behov! Narssisistiske behov, behov for å bli likt, få oppmerksomhet selv, behov for å hjelpe konkret, vanskelig være hjelpeløs, at vennskap og hjelperrolle er ulikt, ulikt maktforhold/håndtering av 'makten', fare for utbrenthet/slitenhet hvis tar all kritikk personlig - være forberedt på at er rom i kontaineren til å ta imot uten å gå i forsvar e.l Empatibegrepet, kan vi være hjelpere uten å være empatiske? Her: ta fram ulike eksempler? Vi har alle noe av dette inne i oss i ulik grad: hva ønsker vi å vektlegge? Hvordan ønsker vi vår rolle skal være – egentlig? Hva er da min sårbarhet? Redd egen sårbarhet, for stort behov for tilbakemeldinger, problem med sette grenser og taushet pga trenger mer oppmerksomhet enn får e.l? Hva tror jeg at jeg kommuniserer og hva kommuniserer jeg virkelig?

9 Blindes av å behøves? Kan ikke skille smått fra stort til slutt? Ikke se hva mottaker selv har ressurser til? Ordner opp i alt for den andre? Hva skjer om du trekker deg unna?

10 Kjente belastninger: Kontainer-rolle Opplevelse av å være hjelpeløs
Ulike ytre belastninger Ulike indre belastninger / behov Kommunikasjon som slår feil… Vi er alle i endring! Er ikke den samme i går som i dag, eller i morgen som i dag! De som er gode og kommunisere og de som er dårlige, de som ikke får kommunisert ut frustrasjon: alt bygger seg opp inne i dem…

11 Ulike belastninger Trussel Ansvar Tap Hendelse: trussel om vold
Reaksjon: angst Ansvar Hendelse: selvskading eller vold mot andre Reaksjon: skyld Tap Hendelse: død eller utvisning Reaksjon: sorg

12 Trussel og ansvar - når noe går galt - eller nesten går galt
Angst også for det som nesten skjedde… Trussel: det har skjedd før fare for at det skjer igjen Skyldfølelse for det som faktisk hendte Ansvar: jeg kunne/burde/skulle jeg var der – det var min vakt – min skyld – jeg provoserte – jeg sa noe som.. Jfr selvmords-trusler og selvmordsforsøk el faktiske selvdrap.

13 Tap - når vi mister noen Sorg over de vi savner
Er følelsen akseptabel? - for meg selv? - i arbeidsmiljøet? - sorg rammer ulikt og har mange forskjellige uttrykksformer. - sorg-sinne-skyld Jfr kan knytte seg til annen sorg opplever nå

14 Problematiske utsagn:
Ta deg sammen! Vær sterk! Det går nok over… Det er nok en mening med det. Sånn har jeg også hatt det. Til ettertanke: Har vi rom for de vi er hos? Har vi tid? Makter vi å ta imot det som kommer? Hvordan synes vi folk bør reagere? Hva ønskes av oss, egentlig? Ønsker folk noe annet enn vi tror de vil ha? Er toleransen vår på noen områder lavere enn vi selv vet om? Rom for: toleranse? For ulike kulturer og trossystemer? Språk-problemer

15 Kommunikasjon Mange former for… Hvordan er: Kroppsspråket ditt?
Tonefall? Hvem snakker du til? Hvem svarer du? 60% kroppen, 30% tonefall, 10% selve ordvalget.... Kjenner du deg selv om hvordan du kan virke på ulike mennesker? Vi kan IKKE ikke-kommunisere!! Paul Watzlawick Engasjement kan virke skremmende. Fravær av deltakelse provoserendes. Ikke forstå eller klare høre budskap provoserendes. Hvem snakker du til? En som har vanskelig for å forstå? En som skremmer deg med sin autoritet eller anklager? En annen voksen i en vanskelig situasjon og som kan ha mange ulike følelser? Hvem er du: redd, i sorg, i sjokk selv? Aggressiv, forretningsmessig, kald, overveldet, veldig omsorgsfull?

16 Sagt er ikke hørt… Hørt er ikke forstått… Forstått er ikke akseptert… Akseptert er ikke å gjøre… Å ha gjort er ikke å fortsatt gjøre…

17 Kommunikasjon og vanskelige følelser / tema:
Jeg-budskap: ’jeg-setninger’ Unngå ’du-setninger’ – provoserer lett! Forskjell på åpne og lukka spørsmål/setninger… Kunne arbeide ’med motstand’… Veiledning og bevissthet mht hvordan kommuniserer kan hjelpe oss bli bedre til å kommunisere slik at folk forstår det vi egentlig vil si. Og ikke henger seg opp i det vi egentlig ikke vil si… Jeg-budskap: Jeg-budskap,ansvar egne følelser, ikke andres Eksempler: Jeg kjenner det er veldig vanskelig å skulle si noe nå/ jeg opplever dette veldig meningsløst. Jeg vet ikke hva vi kan gjøre for å være til hjelp nå, men vi ønsker å være tilgjengelige og gjøre det vi kan. Jeg vet ikke hva jeg skal svare på det spørsmålet, men så snart jeg vet mer vil jeg el vi melde det videre. Du: Nå må du roe deg ned! Nå må du ta deg sammen! Burde ikke du ha passet på …sånn og sånn? Leste du ikke skiltet ved anlegget? Lukka: Dere har det vondt nå! / Dere har det sikkert vondt nå? Dere er sinte nå. / Dere er sikkert sinte nå? + lukka faktasetninger: det og det skjedde, virker kaldslig og avvisende? (og et naturlig forsvar i en vanskelig sit for en hjelper? Fakta er enkelt…) Åpne: Hvordan har du/dere det nå? Hva trenger du/dere nå? (åpent spørsmål) Det kan være naturlig kjenne på sinne når dette skjer, kjenner dere dere igjen i det? Vil dere si noe om det nå?

18 Transaksjonsanalysen:
F F V V B B Hvem snakker til oss? Hvem svarer vi? F F Hvem snakker til meg nå? Og hvem snakker de til? Vil jeg være den de snakker til – eller er jeg en annen? (Hjelper-rollen…) Om F/V/B Pårørende: B-F: Du må hjelpe meg. Falle sammen i gråt på skuldra eller lignende. (svært hjelpetrengende) F-F: Hvordan kunne du/dere la dette skje? F-B: Et barn hadde klart dette bedre enn deg! Dere er helt udugelige! Min arbeidsplass ligner denne og har aldri slike forhold. V-V: Vi undrer oss om hvordan dette kunne skje, kan du forklare oss dette? Hjelpe oss til å forstå? Var dette en rutinesvikt, eller hva skjedde? Hjelper: 5) F-B: Alt skal nok gå bra. Vi skal ordne med alt og være der for dere hele tiden. (blir mor/far) 6) B-F: Det er ikke min skyld! El: Jeg har opplevd det samme selv og forteller egen historie. (B-F) Ikke vær stygg mot meg, jeg har det også vondt. (B-B) 7) F-F: Vi er ikke de som har gjort at dette kunne skje! Hva gjorde ungen din der etter at det ble mørkt? (krangel og gå i forsvar) 8) V-V: Det er ikke alt jeg enda vet selv, men jeg forteller gjerne hva som har skjedd så langt jeg vet. (helt konkret er viktig spes i sjokk-fasen) Annen setning: Hva trenge du / dere fra meg akkurat nå? Er det noe dere vil vite el vi kan gjøre? Pårørende gjør ikke feil, de snakker slik de snakker ut fra hvor de er. Hjelper må søke unngår F og B, allmektig-rollen og barne-rollen (overta-offer-rollen)!!! NB! Viktig: satse på at andre tåler egne vonde følelser, uten av vi skal redde dem fra dem!

19 …det vanskelige i møter…
Sinne Skyld Skam Depresjon Sorg Angst Tro / religion Lov vise sinne? Kontroll over? Jfr stor, sterk mann – opplevelse av trussel i bare være nær. Best er at barn lærer fra foreldre/voksenpersoner hvordan uttrykke sterke følelser på en måte der ikke mister kontrollen over følelsesuttrykket. Sinne ok, men for sterkt ødelegger budskapet og kan skremme… Sinne kan dekke over sorg. Skyld, kan dekke sorg/tristhet, ikke bare å ta bort… Skam, lurt sette seg litt inn i, kan være forvirrende. Utløses av ukjent årsak, ofte. Også i Norge. Skamfulle mennesker viker unna, trekker seg, skjuler seg, skjuler sitt ansikt. Har med ære å gjøre. Også i vår norske kultur!! Hvis noen reagerer uventet på noe som for deg virker harmløst: kan ha med skam å gjøre! Kan være lurt ta med til veiledning og undersøke nærmere, eller, hvis personen er sterk nok, kan undersøke nærmere med den det gjelder, når denne har det bedre… Depressive, trussel om selvskading eller selvdrap. Hvor går grensene? Hvor tilgjengelig er jeg? Lage avtaler med de med selvdraps-tanker? Sorg: lov vise sorg selv? Har egen sorg, vanskelig ta imot mer? Strenge regler for, el forstå ulike former for? Angst, - mange former, søk gjerne veiledning, jfr kan være vanskelig forstå om er uvant. Redsel og sinne henger sammen? Sterk redsel kan vise seg i stedet for sinne. De som ikke tillater seg å bli sint, strever ofte i stedet med redsel el angst?

20 Hjelperens område - en sektor? Eksistens/Gud Nettverkets betydning
Andre Mennesker Natur/kropp JH Sorg og kriser som tap av relasjoner Hjelperens område –mellomrommet? Meg selv Jon Henrik Wien, 2001

21 Arbeidsgivers ansvar? Arbeidstakers ansvar?
Arbeidsgiver: gode rammer for hjelpe-jobben. Ivareta de som har stått lenge i, el har hatt spesielt tøffe opplevelser på jobb og/el privat! Arbeidstid og fritid, lett forstrekke seg i fritiden når opplever det inviteres inn i kun positivt og bra, men samtidig i for stor grad stjeler av fritid. Være hjelpere for hjelperne… + gode forbilder?? Rom for svakere sider i ansatt?? Rom for følelser? Tilby veiledning og videreutdanning / kurs. Arbeidstaker: kjenne seg selv og egne grenser best mulig, søke det. Samarbeide med andre på samme arbeidsplass om grenser, ok med ulike pga må være fleksible, men åpen kommunikasjon viktig, for trivsel og mht mulighet si ifra til kollega hvis ser forstrekker seg e.l Ikke ta ansvar for alt, leder har ansvar for vikar og kan ikke alltid redde kolleger som kanskje gjør en dårligere jobb, ikke ta over andres ansvar!! Arbeidstaker: Skape godt arbeidsmiljø Være en god medarbeider Unngå ta andres ansvar!!! Inkludert privatliv-arbeidsliv-skillet Jfr Mandelas tale: Vår største frykt og Janteloven!!!! Ta ansvar for egne grenser, eget arbeid og egen påvirkningskraft (obs: Janteloven…) Tydelig kommunikasjon om både godt og vondt, også oppover Unngå baksnakking og klikkdannelser Foreslå muligheter, alternativer til dårlige rutiner Kreative tiltak Plass til god humor Fysisk aktivitet Søke veiledning / kompetanseheving Ta imot hjelp / veiledning ved kriser eller konflikter Bevisst skille mellom privatliv og arbeidsliv Omsorg for kolleger, respekt for andres viktige behov og andres grenser Unngå ta andres ansvar La (brukbare) ledere få lov til å lede… Følge gode rutiner om ’varsling’ og konflikter, bruke verneombud ved behov

22 Oppsummering Betydningen av: Bevisstgjøring av forventinger
Veiledning og kontainer-tømming Grensesetting (individuelle og som arbeidsgruppe) Hva hjelper – egentlig? Hva er dine verktøy? Hvem ønsker jeg å være? Vi er ikke alltid den samme! Vi er i endring, livet skjer med oss også! Hva hjelper – egentlig? Gjør vi folk hjelpeløse? Våger vi utfordre? Gir vi de som tømmer sine livs avgjørelser over på oss, tømmene tilbake? Står vi i veien for de vi hjelper, eller er vi medvandrere et stykke vei, for så å la den enkelte gå resten av veien på egne ben? Verktøy: Du selv! Dine kommunikasjonsevner! Din kreativitet mht finne løsninger mht veiledning og samarbeid. Du kan! Du kan få hjelp! Og du kan, når det bli for mye: stoppe opp og gi deg selv en pause fra tunge hjelper-oppgaver! Du kan ta vare på deg selv, eller lære det!!!

23 ”Behandler du mennesker likt, - gjør du forskjell på dem!”
”Man kan oppnå mye her i livet – især hvis man ikke er for opptatt av, hvem det er som får æren for det.” (Harry S. Truman)

24 Takk for oss!


Laste ned ppt "- roller og forventinger"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google