”DYSLEKSIVENNLIG SKOLE”

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
15 Notater og markeringer i teksten
Advertisements

Hvordan skrive en vitenskapelig artikkel?
Tidlig Innsats Early Years 1. – 4. årstrinn
4 Bruk øynene riktig.
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
”DYSLEKSIVENNLIG SKOLE”
Etablering av ”MATEMATIKKROM”
Velkommen til kurs i Noch Einmal 1 – 3
læringsstrategier, modul 1
Skole – hjem samarbeid.
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
DYSLEKSI OG DYSKALKULI
Pilotprosjektet så langt
NES VIDEREGÅENDE SKOLE
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Språk, Lesing og Læring Oppfølging av SLL-planen
Levanger kommune enhet Relasjonelle faktorer i læringsmiljøet Bunntekst 1 Materiell for helhetlig arbeid med læringsmiljø, U.dir, StåstedsanalysenElevundersøkelsenForeldreundersøkelsenFaktorer.
”Framtida nå – les og forstå!” Uke 41
Veiledet lesing Mørkved skole
Refleksjon Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing.
Program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1. – 4.trinn
HVORDAN GJØRE KLASSEROMMET OG UNDERVISNINGEN DYSLEKSIVENNLIG?
STASJONSUNDERVISNING
Nasjonale prøver i lesing og leseopplæring
Early Years ”New Zealand-modellen”
Praksislærermøte GLSM-praksis
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Velkommen til klasse- foreldrene
Nye utfordringer Læringsstiler Taksonomi Læringsstrategier.
Muntlige presentasjoner
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
12 Reflekterende lesing.
STRATEGIPLAN LILLEHAMMER-SKOLENE
RUD SKOLE Informasjon i fra SFO Læresituasjon.
ELEFANTKLUBBEN (De eldste barna)
Dysleksi og spesifikke språkvansker – samme vanske eller forskjellige vansker Utdrag og notater fra Bishop og Snowling 2004(Psychological Bulletin, 130,
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Samkommunestyret – Kunnskapsløftet v/Tone Volden Rostad Kunnskapsløftet er en ny og omfattende reform av hele grunnopplæringen. Visjonen er å.
Foreldreskolen del 1 Norskfaget.
Lyshovden Oppveksttun!
Tilpasset undervisning PPT – sakkyndig vurdering og veiledning
Velkommen til et nytt skoleår!
Fylkesstrategi for lesing. Familien Politisk nivå og kommuneadministrasjon Skole Lærer Rektor Skolesjef Barnehage Førskolelærer Styrer Helsetjenesten.
FORELDREMØTE 1. KLASSE 11. MARS 2015.
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
En stor utfordring i en skole for alle! Svein H. Torkildsen, NSMO
Lesing og skriving som grunnleggende ferdigheter
Lesing og lesestrategier
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Hva er viktig for elevers læring?
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Hukommelse og glemsel. Hukommelse All den informasjon vi har med oss fra tidligere opplevelser, erfaringer og læringssituasjoner Hvordan virker hukommelsen.
Foreldremøte 2. trinn Velkommen. Agenda  Presentasjon  Praktisk informasjon  Fagene: norsk – matematikk - engelsk  Trafikk  Samling klassevis.
Lese- og skrivevansker
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Agenda Rutiner på skolen Informasjon skole/hjem/SFO STL/ Lesing Fag
Velkommen til foreldremøte
Systematisk Observasjon av Lesing.
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
LESEUTVIKLINGSSKJEMA ET KVALITETSSYSTEM FOR LÆRER OG ELEV
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
Utskrift av presentasjonen:

”DYSLEKSIVENNLIG SKOLE” Del II Dysleksi Norge ÅMA

BEGYNNEROPPLÆRING: Språktrening + motorisk trening Visuell trening (Kims lek) Auditiv trening (lytteleker) Trigg ”krysset i kroppen” Rim og regler Speilvendt bokstav kan stå til vår år 2. I dette arbeidet knekkes lesekoden, alle røde lamper lyser høsten i 2.klasse! Dysleksi Norge ÅMA

Elever med dysleksi har nytte av: Undervisning bygd på grundig diagnostisering. Tidlig identifisering og tidlig hjelp. Fonologisk Grunnarbeid. Direkte undervisning. Multisensorisk stimulering. Mestring, overlæring og automatisering. Godt læringsmiljø. Dysleksi Norge ÅMA

1. UNDERVISNING BYGD PÅ GRUNDIG DIAGNOSTISERING. Hjelpen eleven har fått tidligere. Effekten av hjelpeundervisningen. Om lesevanskene finnes hos andre familiemedlemmer. Helsemessige faktorer som kan påvirke leselæringen. Emosjonelle og motivasjonelle faktorer. Foreldrenes involvering og engasjement når det gjelder elvenes skolearbeid Dysleksi Norge ÅMA

Tar undervisningen utgangspunkt i elevens leseprofil? Bygger undervisningsopplegget på en grundig diagnostisering av lesevanskene? Tar undervisningen utgangspunkt i elevens leseprofil? Hvordan er strukturen i undervsningsmetoden? Har støtteundervisningen tilstrekkelig intensitet? Har eleven fått tilstrekkelig hjelp? Er organiseringen av undervisningen tilpasset den enkelte elevs behov? Fremmer leseundervisningen leselyst hos eleven? Dysleksi Norge ÅMA

Hva er forskjellen på dysleksi og andre lese og skrivevansker? andre språkvanske mangelfull opplæring feil metodebruk fysiske skader, syn, hørsel, nevrologiske skader problemer i oppveksten generelle lærevansker Uansett så skal eleven ha hjelp! Dysleksi Norge ÅMA

2. TIDLIG IDENTIFISERING OG TIDLIG HJELP: ”MATTEUS-EFFEKTEN”: De rike blir rikere, og de fattige blir fattigere…. Viktig å fortsette å kartlegge hvis en ikke finner ut av hva som er problemet. Diagnostisering. Logos, 2.klasse. Sett inn tiltak raskt, før eleven er meldt opp. Intensivt opplegg over for eksempel 3.mnd. F.eks,First step,Carol Santa. Må være målretta! Dysleksi Norge ÅMA

3.FONOLOGISK GRUNNARBEID. SYSTEMATISK JOBBING MED: Rim og regler ”analysere setninger”, klappe ord, telle ord, og markere ord. Morfemer Siste og første lyd Lundberg: ” God skriveutvikling” Lesestrategier! Viktig helt ut videregående skole. Skoleipraksis.no, gode eksempler! Hagtvedt,Frost og Refsdal:”Den intensive leseopplæringen. Dialog om mestring når lesing har låst seg” Cappelen - ”Lyd-fargemetoden”, Maike Wisser. Dysleksi Norge ÅMA

4. DIREKTE UNDERVISNIG: Elever med dysleksi trenger ofte en voksen som gir direkte rettledning, forklarer, peker ut, fester oppmerksomheten, opprettholder interesse og konsentrasjonen. Elever med dysleksi trenger mye direkte veiledning og mye tid for sin læring. Organiseringen må være fleksibel, tilpasset den enkelte elev. Vi snakker her om lese- og skriveopplæringen!! Dysleksi Norge ÅMA

5.MULTISENSORISK INNLÆRING: Bruke flere sansekanaler, auditive, visuelle, kinestetiske og taktile. Sette i gang og styrke assosiasjonene. Hvordan lærer barnet mest effektivt? Læringsstiler Læringsstrategier Ny bok: MILL, Bunting/Scharning Lund Dysleksi Norge ÅMA

BEGRUNNELSE: ”Samarbeidet mellom ulike områder i hjernen er en god grunn til at lærere bør drive variert undervisning som ivaretar ulike måter å tilegne seg og huske stoffet på. For det første har forskjellige elever ulike læringsstiler, noen fungerer bedre med praktiske innlæringsstrategier og andre med mer teoretiske. For det andre viser studier at hukommelsen for fagstoff for de fleste elever blir bedre i læringssituasjoner hvor teoretiske emner er knyttet sammen med utprøving i praksis.” s.57 Sitat Rønhovde Dysleksi Norge ÅMA

6. MESTRING, OVERLÆRING OG AUTOMATISERING: Mestring avgjørende for læring, motivasjon og psykisk helse. Intensiv og strukturert undervisning som er tilpasset den enkelte elev ned lesevansker. Dysleksi Norge ÅMA

7. GODT LESEMILJØ Rikelig med lesestoff i klasserommet (mange bøker med ulik vanskegrad) Vektlegging av både ferdighetstrening(for eksempel fonologisk bevissthet, fonologisk syntese etc.) og mye lesing av barnebøker. Varierte former for lesing (repetert lesing, korlesing,stillelesing) Variert lesemateriell (fortellinger, fagtekster, lyrikk, lettleste bøker) Eksplesitt undervisning i skriveprosessen (prosessorientert skriving) Samme elementer i undervisningen både for lesesvake og for de med god leseferdighet. (De lesesvake trenger imidlertid mer eksplisitt trening av fonologiske ferdigheter og mer lærerstyrt undervisning) Lystbetont leselæring (motivert lesing) og mye positiv feedback. Skriving, kartlegginger og bruk av portifolios (utvalg av elevarbeid som gjennomgås med lærer under konferansetimer) Dysleksi Norge ÅMA

Elever med dysleksi har lite nytte av: At en venter på at de skal vokse problemene av seg. At en bare gir ekstra oppmerksomhet og psykoterapi. Straff og trusler. Nedsettende merknader, for eksempel ”dum”, ”lat”, ”mistilpasset”. Visuell og auditiv persepsjonstrening En rekke utradisjonelle metoder. Fortsatt Høien og Lundberg! Dysleksi Norge ÅMA

5. – 8.klasse: All utredning skal være ferdig. Tekniske hjelpemidler på plass. Lese- og skrivekurs på rett nivå. Start opp med utprøving av lydbok. Tilpass ukeplaner hvis nødvendig. Minimer gruppearbeid. Ved retting: en feiltype av gangen! Vurder fritak for vurdering i sidemål. Dysleksi Norge ÅMA

Hvordan få til mestring? Nivået MÅ ligge der eleven er! Eleven må ikke gå videre til neste nivå før mestring er oppnådd på et nivå. Viktig: Drilling av nye begreper hver dag! Eleven må beherske 90% av en tekst for å kunne bruke den til ledetrening. Vær tålmodig! Unngå mas. Leksejobbing: intensivt 30 min.hver dag. Dysleksi Norge ÅMA

Hva gjør du som lærer? Skaff deg kunnskap om elevens kapasitet (kan kartlegges av PPT). Jobb ut fra den kunnskapen du har om elevens minnespenn/arbeidsminnekapasitet. Ikke overskrid denne kapasiteten, da husker ikke eleven noe. Lær eleven effektive hjelpeteknikker: som f.eks: å dele opp ord/tall Gi visuell støtte når informasjon gis muntlig. (gjerne på høyre side øverst på tavla) Bruk muntlig gjennomgang som støtte til skriftlige oppgaver. Ha flere ”knagger” å henge stoffet på. Del opp informasjonen slik at den hele tiden er innenfor elevenes kapasitet. ”Fatt deg i korthet”. Pugg som ”enheter” så mye som mulig av det som skal læres. Eks. telefonnr. 3-5-0-1-3-9-4-0- som 35 01 39 40 Studieteknikk og læringsstrategier er avgjørende for denne gruppe elever! Dysleksi Norge ÅMA

Den dysleksivennlige lærer: Starter timen med å forklare hva som skal læres og hvordan en skal jobbe. Bruker korte setninger. Gjentar viktige utsagn. Forklarer nye ord/begreper. Forklarer ting på flere måter Sjekker forståelsen ved å la elevene gjenfortelle. Hjelper elevene med å få strukturert hverdagen sin. Lærer elevene studieteknikk Oppmuntrer til å bruke data. Er ikke redd for å kompensere tidlig. Bruker systematisk retting. Fokuserer på en og en feiltype av gangen Dysleksi Norge ÅMA

Suksesskriterier: Lærere med kompetanse Dysleksiproblemet tidlig identifisert Foreldre som var støttende Kjente sin egen måte å lære på-metakunnskap Selvregulert læring Andre sterke områder God selvtillit Fellestrekk hos en gruppe dyslektiske studenter som hadde suksess på universitet. Barbara Riddick Dysleksi Norge ÅMA

Tilrettelegging: Fritak Prøver Datatekniske hjelpemidler Tilrettelegging i klasserommet Lekser og arbeidsplaner Samarbeid med foreldrene Dysleksi Norge ÅMA

HVORFOR IKT? Lettere å gi bedre tilpassa undervisningsopplegg Kan gi eleven betydningsfull mestring Bli selvstendig Leselyst, skrivelyst og lærelyst (motivasjon) Gi en sjanse til å få gode produkter Dysleksi Norge ÅMA

UTFORDRINGER: IKT-VERKTØY GJØR IKKE AT DU BLIR KVITT PROBLEMET. RESULTATET ER AVHENGIG AV NETTVERKETS KOMPETANSE. FORTSATT BEHOV FOR TILRETTELEGGING, MÅLRETTET VEILEDNING, HJELP TIL Å FINNE FRAM TIL STRATEGIER! KAN IKKE ERSTATTE LESETRENING FORDEL MED UNIVERSELLE LØSNINGER! Dysleksi Norge ÅMA

HVA FINNES: Hjelpemidler: Læremidler: Drillprogrammer (Drillpro, Lexia) Aski-Raski, mange andre Forlagenes sider Skoleskrift Hjelpemidler: - for skriving For lesing For å forstå Hjelpemidler til å organisere og strukturere Hjelpemidler for å presentere Dysleksi Norge ÅMA

FOR SKRIVING: HJELPEPROGRAMMER : - Cd-ORD,Mikroverkstedet - Lingdys/Lingright/Lingdys på tysk, Lingit. - Textpilot, Include. - ClaroRead (nytt) TEKSTBEHANDLINGSVERKTØY (FOR EKSEMPEL: Word, Open office osv) NB: VI MÅ LÆRE ELEVENE Å UTNYTTE PROGRAMMENE! Dysleksi Norge ÅMA

Suksesskriterier for IKT: God utredning om behov for utstyr og programvare Aktiv deltakelse av lærere, PPT og foreldre Gode rutiner for opplæringen Forankring i den individuelle planen. Rutiner for overganger mellom skoleslag, og når læreren slutter. Ansvarsforankring for tiltak på skolen Rutiner for oppdatering av programvare og utstyr Gode samarbeidsrutiner Skogseth,2002 Dysleksi Norge ÅMA

HUSK Vi finnes på facebook, der legger vi ut alt nytt! Vi har en utmerket nettside! www.dysleksinorge.no Vi har nettkurs for lærere og foreldre. Mer på vår nettside. Vi oppfordrer alle skoler til å bli medlem hos oss! Dysleksi Norge ÅMA