Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.

Presentasjon om: "Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING."— Utskrift av presentasjonen:

1 Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING - SKRIVING ….

2 Plan Leseopplæringen på skolen Slik kan du hjelpe barnet med lesing

3 Lesing = Avkoding * Forståelse Lære å lese Automatisere
lyder bokstavkombinasjoner ord Høyfrekvente ord Repetert lesing Lesetempo og leseflyt Lese for å lære Hva leste du nå? Lese- og læringsstrategier Hva gjør jeg: før lesing? mens jeg leser? etter lesing? Å kunne lese innebærer både å kunne avkode og å kunne forstå teksten I begynneropplæringen vil hovedtyngden ligge på avkoding og avkodingsferdigheter, men fokuset på forståelse må vi bygge opp frå starten av. Intensjonen med lesing vil alltid være å lære, oppleve, forstå, … Vi må snakke om det vi leser (på ulikt plan)

4 I 40 år har norske førsteklassinger brukt rundt en uke på hver bokstav, og de fleste lærere bruker mellom 7 og 9 måneder på å gå gjennom hele alfabetet. Men lærere som lærer elevene flere bokstaver i uka og er ferdig med den første alfabetundervisningen før jul, forteller at elevene ofte knekker lesekoden kjappere, leser vanskeligere bøker og gjør det bedre på kartleggingsprøvene. I tillegg forteller lærerne at de langt tidligere enn før kan identifisere hvilke elever som trenger ekstra hjelp, og sette inn nødvendige tiltak allerede midtveis i første klasse.  Fordelen med å bli introdusert for alle bokstavene raskt, er at man da vil møte på hver bokstav mange ganger i løpet av et skoleår, og man kan jobbe mye med alle bokstavene over tid. Lærerne vil også kunne få oversikt over hva elevene mestrer, og vil i større grad kunne tilpasse leseopplæringen til den enkelte elev. Ikke minst vil man tydeligere få øye på hvem som sliter med bokstavene, slik at disse elevene får hjelp allerede i første klasse, sier Lundetræ. Det er viktig å kartlegge elevenes kunnskaper jevnlig og hyppig, slik at læreren har oversikt over elevenes bokstavkunnskap. - Når en elev har sikker og automatisert bokstavkunnskap, er det ikke nødvendig å kartlegge ham eller henne igjen. Men i utgangspunktet bør man sjekke bokstavkunnskapen hos elevene flere ganger i  løpet av første klasse,

5 STL+ en metode i begynneropplæringen – begynneropplæringen handler om den totale les- og skriv opplæringen. STL er mye mer enn «skriveøkter» på pc. Dette handler både om ferdighetene lesing og skriving (på tvers av fag) og selve norskopplæringen. Verktøyet elevene lærer å bruke er nyttig i hele skoleløpet og er et lovlig hjelpemiddel til eksamen etter 10.trinn. – kan også nyttes på hjemmemaskiner (spør skolen din)

6 Lese- og skriveopplæring
STL+ Bokstavnavn - bokstavlyd Sette lyder og bokstaver sammen til ord Sette ord sammen til setninger og små tekster. Lytte til egne tekster Se sammenhenger og skape forståelse av tekst Språklig oppmerksomhet HER ER DET VIKTIG AT DU FORTELLER KONKRET OG PRAKSISNÆRT OM HVA DERE GJØR PÅ SKOLEN. GI EKSEMPLER PÅ DENNE PROGRESJONEN FRA HVERDAGEN STL+: Forklar hvordan dere bruker metodikken på skolen Språklig oppmerksomhet: Lek med lyder, bokstaver, ord. Finne rimord, klappe stavelser, bokstavjakt, mitt skip er lastet med,…. Bokstav/lyd: Bokstavnavn «be» – lyd «b». Bruk lydene til å omtale bokstavene. Tren på sammenheng ml. Bokstavnavn, lyd og den skrevne bokstaven Sammentrekning av lyder: Lydene i ordet synges sammen (lyden holdes til den neste overtar), ikke «lydplukke». Uregelrette ord må «pugges»/læres, dette gjøres systematisk med de høyfrekvente ordene (jeg, meg, er,…) Setninger/tekster: Straks noen bokstav/lyd sammenhenger kommer på plass begynner ord å settes sammen til små setninger og tekster. Viktig at man her snakker om innholdet av det som leses (jobbe med/mot forståelse)

7 Hvorfor STL+ Hovedmålsettingen er at elevene så raskt som mulig knekker lesekoden slik at de får tilgang til tekster på tvers av fag. De fleste elever kan en eller flere bokstaver fra før, STL+ tar denne kunnskapen i bruk. Elevene bruker bokstavene til å danne ord fra første dag – funksjonell kunnskap Det er lettere å kjenne igjen en bokstav, enn å hente frem den samme bokstaven fra minnet Det er lettere å trykke på en tast enn å forme bokstaven, Maskinen gjentar hver gang de trykker på tasten – gir mange nødvendige gjentakelser Maskinen skriver bokstaven på samme måte hver gang Dette gjør at alle mestrer, og det blir naturlig tilpasset opplæring.

8 Slik kan du hjelpe barnet med lesing
Snakk positivt om lesing Vær et godt eksempel – les selv Hjelp barn og unge med å finne litteratur og lesestoff som er motiverende å lese Les høyt for/sammen med barn og unge Alle barn bør trene på høytlesing – vær en lytter til barnets lesing Snakk mye sammen – å snakke utvider ordforrådet Lær barnet til å stille spørsmål, reflektere over og samtale om bøker, film og opplevelser HENVIS TIL FORELDREBROSJYRA – VIS FREM! Veldig viktig samarbeid mellom hjem og skole Strategier: bison, hva tror du, les og si, hva kan du fra før, stoppe ved vanskelige ord

9 Gjør deg kjent med lesebestillingen som er gitt
Før lesingen: Gjør deg kjent med lesebestillingen som er gitt Be barnet fortelle hva de vet om emnet Se etter om det er noen ord/begreper som bør forklares Mens barnet leser: Vær en lytter Les sammen om noe er vanskelig Forklar ord som er vanskelig Etter lesingen: Snakk om kva teksten handlet om Still spørsmål om innholdet Lesebestillinger kommer hjem mer senere

10 Snakk sammen om hva dere kan gjøre for å bidra til barnets leseutvikling og leselyst hjemme.

11 Lykke til med leseopplæringen!