Lese- og skrivevansker

Presentasjon om: "Lese- og skrivevansker"— Utskrift av presentasjonen:

1 Lese- og skrivevansker
Vestad skole 16/11-16

2 Lesing Lesing = teknisk forståelse x forståelse
Når vi skal lære å lese skal vi: Lære bokstav-/bokstavlydlæring Sammentrekning av bokstaver til ord Kunne forstå det som leses

3 Ulike typer leseproblemer i henhold til «the simple view of reading»
Svak avkoding God forståelse Normal Svak forståelse God avkoding ( Gogh and Tunmer 1986)

4 Avkoding Det er avkodingen som gjør oss som lesere i stand til å gjenkjenne og uttale ordet og få adgang til ordets mening Dette er en ferdighet som bygges opp over tid Hver gang vi ser/møter et nytt ord, styrkes minnebildet av ordet Etter hvert gjenkjenner vi ordet hurtig og sikkert

5 Leseforståelsen Leseforståelsen er en del av en høyere kognitiv prosess som gjør det mulig for leserne å hente ut mening av teksten og reflektere over den og trekke slutning. Leseforståelsen kan IKKE automatiseres Det er for at resultatet skal bli tilfredsstillende krav om bruke både oppmerksomhet og kognitive ressurser

6 Avkoding og Lesing God lesing er avhengig av at både ordavkoding og leseforståelsen fungerer godt Nøyaktig og automatisert ordavkoding er nødvendige forutsetninger for god leseferdighet En svikt i ordavkoding vil hindre leseforstålesen

7 Avkoding og lesing Hos mange elever som sliter med lesing er det avkodingen som er den største utfordringen For å forstå og finne svar på hvorfor så mange elever sliter med avkoding må man ha kunnskap om strategiene som brukes ved ordavkoding

8 Strategier ved ordavkoding
Kontekstfrie strategier: Logografiske strategien Fonologiske strategier Ortografiske strategier

9 Skrivevansker Dobbelt konsonant (man = mann, forberredt = forberedt)
Bokstavene bytter plass (klarte = klatre, starks = straks) Sammensatte ord (motor sykkel = motorsykkel) Bokstaver utelates i ord (væreser = værelser, midt = mitt) Ordet skrives lydrett (domme = dumme, gjærne = gjerne)

10 Lesevansker Problemer med å lese høyt Det tar lang tid å lese
Linjene eller bokstavene kan ”hoppe” på papiret Det er vanskelig å lese tekst på TV eller kino Det er vanskelig å lese håndskrift (også sin egen) Det er vanskelig å forstå eller uttale lange ord Det er lettere å forstå en tekst som andre leser høyt enn om man leser den selv

11 Språk- og talevansker Barn med språkvansker får vansker i leseprosessen Det blir viktig med tidlig innsats hvor man jobber med språkutviklingen

12

13 Veier til lesevansker Ikke-alfabetisk leser
Mangler fonologisk bevissthet og/eller bokstavkunnskap Bruker visuelle holdepunkt til å gjenkjenne ord Kompensatorisk leser Har begrensede fonologiske leseferdigheter Avkoder delvis fonologisk og gjetter på resten av ordet Benytter seg av kompensatoriske strategier som bruk av kontekst for å avkode ord

14 Veier til lesevansker Ikke-automatisk leser
Bruker fonologisk og ortografisk informasjon for å avkode ord Ordlesingen er nøyaktig, men ikke automatisert(lyderer) Svak ordforståelse eller svak syntaktisk eller morfologisk forståelse kan være årsaker. (barn med språkvansker, flerspråklige)

15 Årsaker til lesevansker
Miljømessige forhold Biologiske forhold (Lærevansker) Dårlig tilpasset undervisning For kort tid til å automatisere fonologisk lesing. Fokus på rask leseteknikk kan føre til ”gjettelesing” hos elever med svake fonologiske ferdigheter. Lite utviklede lese og forståelsesstrategier. Dysleksi Språkvansker Oppmerksomhetsvansker Synsrelaterte vansker Hørselsvansker

16 Prinsipper for tiltakstenkning for elever med dysleksi
avsporing prinsipper for tiltak Ikke alfabetisk leser Artikulatorisk støtte Språkleker, fonologisk bevissthet Brikkestaving Kompensatorisk leser Sakte tempo Oppgaver som tydeliggjør at ord består av enkeltlyder(Gitter, Silhuett) Ikke automatisert leser Stavelsesdeling Ord i ord Bevisstgjøring på morfologiske enheter og syntaktisk struktur Begrepsstøtte v /språkvansker

17 Tiltak innenfor TPO Styrke begrepsforståelse
Kartlegge begrepsforståelse språk 6-16 20 spørsmål om språkferdigheter Rett nivå på lesetekst Økte lesevolum Tempolex – 1-1 hver eneste dag helst 3 ganger hver dag, også lørdag og søndag. NB! Mandag og fredag er viktigst om man ikke får til daglig Hjelp til lån av bøker

18 Bruk av hjelpemidler IKT hjelpeprogrammer lydbøker/smartbøker skanning
av tekst pedagogisk programvare 

19 Tiltak Metoder som sikrer forståelse. Gode lese- og læringsstrategier.
Gode rutiner for vurdering for læring. Bruke flere sansekanaler i undervisningen, jfr. læringsstiler. God struktur i all undervisning. Gode lekseplaner/avtaler med foreldrene. 

20 Rettigheter På prøver gis dyslektikere muligheter til å få vist sine evner gjennom bruk av hjelpemidler, opplesing av tekst, lengre tid osv. Tilretteleggingene tilpasses behovene til den enkelte elev, og det lages en avtale om hvordan dette skal være sammen med foresatte. Skolen har gode rutiner for å informere om fritak i sidemål, samt har satt seg godt inn i regler og konsekvenser av å vurdere fritak i andre fag. 

21

22 Bli en dysleksi vennlig skole
"Ettersom en dysleksivennlig skole jobber systematisk med å sørge for at ingen elever faller etter, har det vært påpekt at en dysleksivennlig skole igrunn er en god skole for ALLE elever.«

23 På hvilket nivå vil du plassere disse elevene?
Gruppeoppgaver Leseutviklingsmodellen På hvilket nivå vil du plassere disse elevene?