Teoriens rolle - analyse

Møte mellom antagelser og praksisfelt

Fra bredt til spisset fokus

Substantive teorier Mellomteorier Teoretiske modeller Paradigmer

Datainnsamlingsstrategier Observasjon Loggbok (både elever og lærere) Lærere skriver gruppelogg, basert på felles refleksjoner Gjort, lært og lurt (GLL-metoden, Tiller 1999) Dagbokrefleksjoner Samtaler/intervju Spørreark

Tre nivåer av refleksjon Gjennomtenkningen svak og usynlig. Nært knyttet til handlingen, og kan bare forstås fullt ut når vi følger handlingen på nært hold. Aktører som har møtt et uventet problem og kommuniserer i forhold til dette. ”oj-oj-nivået”. Løpende og systematisk metarefleksjon. Mens kjennetegnet på refleksjon på det andre nivået var spontanitet og krisepreg, er grundig gjennomtenkning en del av hver dagen på det tredje nivået. Skriver dagbok. (Møller 1997)

I løpet av datainnsamlingen Skrive ned spontane tanker og analyser under datainnsamlingen. Planlegge den videre datainnsamlingen i forhold til det han eller hun har funnet i foregående intervjuer og observasjoner. Dette vil bestemme fokus både for den kommende datainnsamling og analysen. Alltid ha en notatbok og en blyant for hånden

Skrive ned i notatboken tolkninger foretatt tilknyttet hver enkelt kategori etter hvert som de vokser frem. Forskeren bør også notere teorier og bestemte sitater fra teorien som han eller hun tror kan få betydning i analysene. I denne notatboken kan det også være tjenlig å skrive ned utsagn som forskningsdeltakerne har uttalt. Lese teori både før og under hele forskningsprosessen. I løpet av fenomenologiske intervjuer samt intervjuer i en mikroetnografisk studie og en kasusstudie ta med en notatbok og skrive ned umiddelbare analyser og tolkninger underveis.

Transkribére så mye som mulig av de muntlige opptakene etter hver enkelt datainnsamling. Notere ned når og hvor dataene er samlet inn på de ulike transkripsjonene.

Etter datainnsamlingen Lese grundig igjennom datamaterialet, (transkripsjonene), flere ganger. Bestemme seg for hvordan han eller hun vil behandle materialet, hvordan han eller hun vil gå frem for å kode og kategorisere dataene. I løpet av gjennomlesningene kan forskeren i høyre marg skrive stikkord som forteller hva dette er (koder, jf. Figur 1 i dette kapitlet). Begynne å notere ned navnene på de ulike kategoriene som vokser frem på venstre side i transkripsjonene (jf. Figur 1). Samle i bunker dataene som hører inn under hver enkelt kategori etter at han eller hun har kodet og kategorisert materialet. Lese teori også i denne delen av forskningsprosessen. Analysen avsluttes ikke før forskeren har satt siste punktum for skrivearbeidet. Alltid ha notatboken for hånden i denne prosessen slik at han eller hun kan skrive ned sine umiddelbare tanker og refleksjoner.

Teoretisk analyse Hvordan brukes teori til å forstå og analysere dialogen? (s. 101-103)

Koding og kategorisering Problemstilling: Hva hemmer og fremmer gruppearbeid som en læringssituasjon, sett fra studentenes perspektiv? Eksempel fra Studentlogger Intervju Spørreskjema (i tillegg lærers observasjonsnotater/logger)

Hva handler dette om? Sortere informasjon Finne mønster Systematikk/oversikt Rapportvennlig Fant tre ulike hovedkategorier: - gruppeetablering og oppstart, gruppeprosess, læring

Gruppeetablering og oppstart: Gruppeprosessen: Læring: erfarte fenomen som skapte betingelser for gruppearbeidet: - erfaringer som påvirket den pågående gruppeprosessen: Læring:

Analyse: hva er det? Analyse starter med en gang ”et forskende blikk” har et fokus Analyse betyr å utforske enkelte deler for å forstå helheten (Stake 1995) Den konstant komparative analysemåten (Strauss og Corbin 1990, 1998). åpen koding, aksial koding og selektiv koding (aksial koding: spør når, hvorfor og under hvilke forhold dukket denne kategorien opp) Hovedkategorier, sub-kategorier, kjernekategori

Navn på kategorier Bruker teoretiske begreper (elevsamarbeid, vurdering, støtte, delt kunnskap) In vivo- kategorier: Uttrykk som eksempelvis elever har uttalt Navn på kategorier, - navn på kapitler, avsnitt

Teori viktig som redskap til å analysere og forstå praksis Teori viktig for å begrunne praksis (Teoribaserte argumenter. Praksisbaserte argumenter, basert på personlig erfaring og overført kunnskap) Teori viktig for å se muligheter for en ”ny” praksis

En lærers profesjonalitet Hva kreves av læreren i endrings- og utviklingsarbeid?

Kategorisering (øving) Strukturerende prosesser Støttende prosesser Elevsamarbeid (i prosjektarbeid)