Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd

Presentasjon om: "Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd"— Utskrift av presentasjonen:

1 Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd
Planleggingsdager 17. og 18. november 2016 Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd SIP-modellen Sip-modellen er hentet fra Være Sammen, hefte nr. 2. Modellen handler om forholdet mellom barns sosiale behandling av informasjon knyttet til den sosiale tilpasningen.

2 Her og nå, og det som er lagret av tidligere minner og erfaringer
SIP modellen: Består av to hoveddeler: Databasen, den indre sirkelen Informasjonsprosessene – ytre sirkel Det som skjer i de to sirklene foregår i et vekselsspill, se pilene. Her og nå, og det som er lagret av tidligere minner og erfaringer

3 Sip modell database Databasen – består av 4 punkter: Minnebank:
Ting vi lagrer i hukommelsen Erfaringer vi gjør, sosialt Skripter/spor som setter seg i hjernen Normer: Det verdigrunnlaget barnet utvikler. Normer utvikles i samspill med viktige voksne (signifikante), De sosiale normene barnet har påvirker om barnet velger å utføre positive eller negative handlinger. Sosiale skjema: Mentale bilder barnet lager seg ut fra det de opplever i forhold til personer i deres erfaringsverden. De kan lage seg positive sosiale skjema og negative sosiale skjema ut fra det de opplever. Barn kan ha positive forventninger til andre, De kan også ha negative forventninger til andre. Tillegger andre barn bestemte motiver og intensjoner. Det er du som er ansvarlig for hvilket sosialt skjema barnet danner av deg. Jfr varm relasjon/forventning - krav Sosial kompetanse: Barnet tilegner seg denne kompetansen ut fra de erfaringer de gjør i samspill de er deltagende i. Med gode erfaringer vil barnet lære seg konstruktive måter å løse situasjoner eller konflikter på eller det motsatte. Barn kan også velge å være passive, og ikke komme frem til noe handling. Dersom handlingen er negativ, kan barnet komme inn i en negativ sirkel i sine handlinger. Når vi bevisst avlærer og omlærer negativ atferd hos barnet, lagres det i databasenog barnet vil bevisst kunne velge gode handlingsalternativ.

4 Sip modellen, avkoding signaler
Det er komplekse prosessene og faktorene som inngår i den sosiale tilpasningen. Avkoding av signaler: Barn bruker «databasen» sin for å forstå signaler fra andre. De har erfaringer fra før, de tilegner seg normer som gjelder, De bruker de sosiale skjemaene de kjenner og den sosiale kompetansen de har når de tolker innhold i signaler fra andre. Et signal kan være noe som blir sagt, eller ansiktsuttrykket til den andre når noe sies.

5 Sip modellen, tolking av signaler
2.Tolke signaler: Når barnet har avkodet signalet ved hjelp av egen database, tolker de signalet. De jobber med hva signalet betyr for dem. Bruker også her egen database. Viktig at voksne er klar over dette og bidrar positivt i barnets tolkning ved å ordsette, triangulere.

6 Sip modellen, klargjøring av mål
3.Klargjøring av mål: På dette trinnet klargjør de eget mål. Her er det behov for å justere egen spenning og regulere seg i.f.t. omgivelsene. Noen barn stopper opp her fordi de ikke mestrer egen ledelse og selvregulering. Da kan de gå rett til handling uten at denne er vurdert tilstrekkelig. Dersom barnet allerede her går til handling, har de nikke gått hele tenkerunden og dermed ikke vurdert mulighetene for ulike valg av handling. De «klikker i vinkel». Denne erfaringen går inn i minnebanken vil dermed påvirke videre valg barnet tar.

7 Sip modellen, responser
4.Konstruksjon av responser: Barn som mestrer å behandle de tolkede signalene, vurderer og bestemmer seg for hva de ønsker å gjøre videre. De får da tid til å konstruere egen respons før den kommer ut i handling. Her bruker de tidligere erfaringer fra Minnebanken.

8 Sip modellen, responsbeslutning
5.Responsbeslutning: Barn som mestrer og gå hele veien rundt ved å gjøre bruk av egen database, kommer da til 5. trinn der de tar beslutningen og egen respons og handling avgjøres. Dette er barn som mestrer egen ledelse og har utviklet selvregulering på et høyere nivå. Deres handling eller respons vil være gjennomtenkt. Dette er barn med mestringstro: Pippi: «Dette har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg sikkert». Vi skal være oppmerksomme på at valg av handling også er knyttet til verdisynet barnet har i sin Minnebank. Motivasjonen kan derfor også handle om egen vinning, f.eks. å utestenge noen for selv å komme bedre ut av det. Dette kan være vanskelig å oppdage for de voksne da det kan skje litt usynlig og i det skulte.

9 Sip-modellen, handlingen
6.Handling: Valg av handling skjer. Det barnet sier eller gjør får da respons fra omgivelsene. Sendes inn i minnebanken som en ny erfaring.

10 Sip-modellen og Kunnskapstrappa
5–åringen: «Se og hør» - skoleforberedende gruppe 1. Mestre å ta imot en beskjed 2. Gjøre beskjeden om til aktiv handling 3. Utføre handlingen 4. Turtaking, kunne vente på tur, gi tur og ta tur 5. Kunne holde fokus 6. Sette ord på egne og andres handlinger og følelser i det sosiale samspillet Sip-modellen og Kunnskapstrappa har felles trekk. Sip-modellen er mer komplisert, men er bygget på samme prinsipp. I Kunnskapstrappa er første trinn å mestre å ta imot beskjed. Da har barnet hørt beskjeden med ørene sine. Neste trinn her er også å avkode det som er oppfattet av ørene. Hva var det som ble sagt og hva vil jeg gjøre med det? I dette trinnet ligger både avkoding og tolkning. Neste trinn blir å utføre handling ut fra gitt beskjed. For å kunne gjennomføre disse prosessene vil det være krav til voksenrollen. Den voksne må tilse at barnet lytter med ørene sine, sjekke at beskjeden er oppfattet og at barnet faktisk er istand til å utføre det han/hun er bedt om. Den voksne sjekker ut at handling skjer. Den voksne gir støtte til barn som ikke mestrer alle trinn. Tilpasset støtte.

11 Konsekvenser for praktisk arbeid i barnehagen
Gi gode responser i kommunikasjon fra voksne til barn – bidra til positive erfaringer i minnebanken Sosial kompetanse som samarbeid, turtaking, humor, på dagsorden tidlig Strukturert arbeid for å styrke relasjoner barna imellom – bidra til at positive sosiale skjema dannes Bidra til at barna finner gode alternativer til løsninger når vi ser at de kommer til kort Veilede barn i riktig retning mot for å fremme positiv adferd Voksne som er tilstedeværende og bidrar til å hjelpe barn med hvilke normer som skal gjelde i det sosiale samspillet. Hvilke erfaringer vil vi at barn skal ha? Arbeide med USK, bruke de prinsippene som er utviklingsfremmende. Tenke over organisering og Læringsmiljø. Hvor er voksne plassert? I hvor stor grad dele vi barna opp i mindre grupper? Nærværende voksne i strukturerte og ustrukturerte situasjoner i størst mulig grad. Autoritativ voksenstil med fokus på varme og kontroll. Alle voksne må kjenne barnegruppen og enkeltbarnet for å kunne støtte der det trengs. Observasjon regelmessig for å oppdage hva som foregår i miljøet og kunne sette inn tiltak tidlig. Lese et stykke fra Line Melvolds bok, s 24, «Etikk, følelser og dilemmaer i barnehagen».