Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle

Presentasjon om: "Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kurs 9.3 s.384 Å analysere tekst Novelle
SG- design/Fotolia

2 Mål: Kompetansemål: lese og analysere et bredt utvalg tekster i ulike sjangere og medier på bokmål og nynorsk og formidle mulige tolkninger gjenkjenne virkemidlene humor, ironi, kontraster og sammenligninger, symboler og språklige bilder og bruke noen av dem i egne tekster Læringsmål: Lære hvordan du kan analysere og tolke en tekst: form, innhold og hensikt Analysere og sammenlikne tekster

3 Førlesingsoppgave Diskuter følgende i grupper:
Hvor ofte leser du skjønnlitteratur? Hvilke episke tekster har du lest i det siste? Hva kjennetegner en novelle? Hvilke virkemidler er finner vi ofte brukt i en novelle? Hva menes med at temaet i en novelle ofte ligger «mellom linjene»?

4 Hva er en novelle? En novelle er som regel en kort, oppdiktet fortelling – en fiksjonstekst. Vi plasserer novellen i gruppen/sjangeren skjønnlitteratur. Ofte forteller slike tekster om betydningsfulle hendelser i livet. Hensikten med noveller kan blant annet være å fantasere, underholde, påvirke, fortelle, overbevise og å utfordre.

5 Viktige kjennetegn - novelle
Bare det viktigste blir tatt med i teksten. Få personer er med i handlingen. Novellen strekker seg som regel over et kort tidsrom. Både en fortelling og en novelle er fortellende tekster, men det blir satt større krav til novellen. Forfatteren sier noe uten å si det rett ut, og leseren må lese mellom linjene for å forstå hva novellen egentlig handler om. Mange noveller kan ha en overraskende slutt, mens avslutningen i andre kan være åpen – det vil si at leseren blir invitert til å dikte videre.

6 Novelleanalyse Inndeling:
Hva blir fortalt? (Innhold) Hvordan blir det fortalt, og hvilken virkning har fortellemåten? (Form) Hvorfor blir det fortalt? (Formål/hensikt)

7 1. I innledningen bør du ha med følgende:
Novellens tittel Forfatterens navn Når og hvor novellen er skrevet og publisert Hvilken sammenheng den er skrevet/publisert

8 2. Sammendraget I sammendraget skriver du om den ytre handlingen (tekstens motiv) Når du skal skrive et sammendrag, kan du bruke spørreordene hvem – hva – hvor – hvorfor – hvordan? Et sammendrag er kort og presist

9 3. Tema og motiv Et motiv kan være en konflikt mellom personer, eller en indre konflikt en person føler, for eksempel angst eller dårlig samvittighet.(Det du kan lese deg fram til og som forteller hva teksten handler om) Temaet blir som regel ikke direkte uttalt i en litterær tekst, men er noe vi må lese oss til mellom linjene. Her snakker man gjerne om tekstens idé. (Det du må tolke deg fram til, og det teksten egentlig handler om).

10 Eksempel på forskjellen på tema og motiv:
Motiv: «Hun må velge en av de to guttene hun er forelsket i, selv om det er veldig vanskelig». Motivet er det teksten handler om som du kan lese deg fram til. Og her er det ei jente har et vanskelig valg hun må ta, og har det tøft på grunn av det. Tema: Kjærlighet, mot, sorg, for eksempel.

11 4. Komposisjonen Bruk gjerne disse spørsmålene for å strukturere teksten: Hvordan starter og utvikler handlingen seg? Hvordan er slutten? Er det flere parallelle handlinger? Kan du finne et høydepunkt eller et vendepunkt i teksten?

12 5. Forteller og synsvinkel
Vi skiller mellom den som forteller i teksten, og forfatteren. Fortelleren formidler handlingen til leseren. Forfatteren velger hvordan historien skal fortelles. Valg av forteller avgjør både hva leseren får vite og hvordan en handling blir fortalt.

13

14 Hvordan finner du synsvinkelen?
Du kan stille deg selv disse spørsmålene: ● Hvem er det som forteller historien, og hvordan gjøres det? ● Hvor befinner fortelleren seg i forhold til det han eller hun forteller?

15 Personal synsvinkel Fortelleren deltar i handlingen Jeg -forteller:
Eksempel på fortelling i 1. person der "fortelleren" er en hund: Jeg er visst bare en hund. Disse menneskebarna som passer meg, forstår ikke at jeg trenger å hvile. Hvorfor skal de dra med opp på disse fjelltoppene midt i den verste sommervarmen?

16 Den samme teksten fortalt i 3. person i preteritum:
Han/Hun-forteller: Den samme teksten fortalt i 3. person i preteritum: Han var visst bare en hund, tenkte han. Disse menneskebarna som passet ham, forstod ikke at han trengte hvile. Hvorfor skulle de dra ham opp på disse fjelltoppene midt i den verste sommervarmen?

17 Autoral synsvinkel Fortelleren står utenfor handlingen og refererer det som skjer.  «flue på veggen» Personene blir gjerne omtalt i andreperson (du) eller tredjeperson (han, hun, de). Det typiske er at fortelleren ikke gjengir følelsene til personene.

18 6. Person- og miljøskildring
Hvem er hovedperson(e), og hvordan skildres denne/disse? Hvordan leser vi om tankene og følelsene til personene? Hvordan blir personene framstilt? Hvordan er det ytre og indre miljøet?

19 Personer og hendelser i en fortelling er alltid plassert i en bestemt omgivelse, et miljø.
Har miljøskildringen noe å si for tekstens tema? Et miljø kan også være et forhold mellom mennesker.

20 7. Språklige virkemidler
Sammenligning Metafor Besjeling Overdrivelse/underd rivelse Ironi Retoriske spørsmål Gjentagelser Kontrast Personifisering Allegori Symbol Allusjon Frampek

21 8. Avslutningen I siste del av analysen bør du si noe om temaet og forfatterens budskap slik du tolker det, og begrunne hvorfor. I avslutningen oppsummerer du tankene dine.

22 Huskeliste Har jeg en klar og tydelig innledning?
Har jeg et kort og presist handlingsreferat? (Motiv) Sier jeg noe om tema og budskap? Har jeg kommentert komposisjonen? Har jeg sett på bruken av virkemidler? Har jeg kommentert ordvalget og språket? Har jeg lagt merke til synsvinkel, person- og miljøbeskrivelse?