Den matematiske samtalen

Presentasjon om: "Den matematiske samtalen"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den matematiske samtalen
FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET Om Utviklende læring på trinn Om innhold i Kommunal satsing på trinn …

2 Plan Hvorfor snakke matematikk?
Slik kan du hjelpe barnet ditt med matematikk Konkrete eksempler Diskusjonsspørsmål

3 Hvorfor snakke matematikk?
Elevene drøfter Aktiv bruk av lærestoffet er viktig for å lære. I timene snakker elevene med hverandre og bruker fagbegreper og faglig forståelse i praksis. Det bidrar til økt læringsutbytte. Læringssløyfa er en modell utarbeidet av Roald Jensen ved Høgskolen i Østfold, som viser sentrale fokusområder i et undervisningsløp, med fokus på at elevene skal lære best mulig. Forklaring, formidling, lære nytt, videre progresjon: En undervisningsøkt i henhold til læringssløyfa, innledes med en læringssamtale om det en skal lære - hva, hvordan, hvorfor, målet for timen o.l. I denne delen av undervisningen inngår også formidling av fagstoff. Det er viktig at mål og hensikt med timen blir formulert klart muntlig og skriftlig, ved f.eks. å skrive hva elevene skal kunne på tavla, slik at målet er tydelig for dem under hele timen. Dersom læringsarbeidet skal vurderes ut fra måloppnåelse vil det også være naturlig å enten gi elevene vurderingskriteriene i denne fasen, eller utarbeide kriteriene sammen med dem. Elevene drøfter: Læringssløyfa presiserer viktigheten av refleksjon hos elevene gjennom aktiv bruk av lærestoffet. Etter innledning og faglig påfyll, inngår derfor en del der elevene snakker med hverandre og bruker fagbegreper og faglig forståelse i praksis, for å sikre at de har fått med seg det de skal lære og for at de skal kunne hente frem sine egne forkunnskaper om emnet. Dette kan for eksempel være å drøfte hva læreren sa i introduksjonen, hva de kan fra før, og hvordan det er lurt å legge opp læringsarbeidet slik at de best kan nå målet, forklare fagstoff for hverandre, løse oppgaver sammen med andre, tegne og forklare ulike løsningsforslag o.l. Arbeid med oppgaver: I denne delen av organiseringen inngår elevenes aktive bruk av det de har lært gjennom ulike typer oppgaver, individuelt i par og i grupper. Fagets egenart og innhold vil styre mye av aktivitetene. Jensen presiserer her viktigheten av å være oppmerksom på den ressursen medelever kan være for hverandre og anbefaler derfor variasjon både i organisering og type oppgave. Avsluttende oppsummering: Undervisningsøkta avsluttes så med en liten oppsummering av hva man har lært og refleksjon rundt hvor langt en har kommet i egen læring. Hensikten med denne delen er å hjelpe elevene til å ha et metaperspektiv på sitt eget læringsarbeid. De må tenke gjennom hva de har lært, og hvordan de har jobbet for å nå målet. Trening, lekser: Videre vektlegges det at leksene hjemme bør være en videreføring og repetisjon av det en har jobbet med på skolen. Det betyr at en bør gjøre lekser der fagstoffet er gjennomgått på skolen, altså gjøre lekser fra dag til dag. Denne måten å gjøre lekser på, øker elevens læring og letter foreldrenes lekseoppfølging, fordi eleven jobber med kjent stoff hjemme. Retting av lekser: For at lekser skal ha størst mulig effekt, er det viktig at de gjennomgås og at elevene har mulighet for å få svar på det som eventuelt har vært vanskelig eller som de er usikre på om de har forstått. En slik gjennomgang av lekser kan foregå på flere ulike måter, for eksempel ved at utvalgte oppgaver gjennomgås felles, at elevene retter for seg selv eller hverandre, at leksene leveres inn o.l. Elevene kan også trenes i å vurdere sitt eget eller andres arbeid i denne fasen. Jensen understreker at lekser dermed kan få en større betydning i læringsarbeidet, fordi de ikke blir betraktet som noe som må gjøres løsrevet fra annet skolearbeid, men som en del av selve læringsarbeidet. Gjennom denne organiseringen av opplæringen, sikres arbeidsformer som en vet har betydning for elevenes læringsutbytte i matematikk.

4 Hvorfor snakke matematikk?
Dette kan for eksempel være å gjenfortelle hva læreren sa i introduksjonen. snakke om hva de kan fra før. finne ut hvordan de best kan nå målet. forklare fagstoff for hverandre. løse oppgaver sammen med andre. tegne og forklare ulike løsninger for hverandre. Kom gjerne med konkrete eksempler på hvordan DU jobber med punktene ovenfor. Trekk gjerne inn flere eksempler, knyttet opp mot det DU gjør i forbindelse med «elevene drøfter» og å snakke matematikk.

5 Slik kan du snakke med barnet ditt om matematikk
Utfordre og engasjer barnet gjennom å vise interesse, etterspørre innsats og gi positiv støtte (uavhengig av om dere selv kan mye eller lite) Ha en positiv holdning til matematikk og til det som læres på skolen Be barnet fortelle hvordan det tenker Bruk matematikk i hverdagen der det er naturlig (oppskrifter, penger, målinger, m.m.) Spør om det er noen ord og begreper som er vanskelige å forstå og hjelp til med å finne ut hva de betyr HENVIS TIL FORELDREBROSJYRA – VIS FRAM! Veldig viktig samarbeid mellom hjem og skole. Vi vet (Hattie/Nordahl) at foreldre og foresattes forventninger, interesse og engasjement er det viktigste for elevenes skolesituasjon – si det til dem! HATTIE (2009): Hva er viktigst ved hjemmet elevene kommer fra? - Foresattes forventninger har høy* effekt - Foresattes interesse for lekser og skolearbeid har moderat* effekt - Foresattes sosio-økonomiske bakgrunn har moderat* effekt (klarest effekt i barnehage og første skoleår) - Foresattes faglige hjelp med hjemmearbeidet har liten* effekt NORDAHL: Gå gjennom punktene ovenfor og kom gjerne med eksempler.

6 Slik kan du snakke med barnet ditt om matematikk
Spør om oppgaven kan løses ved hjelp av tegning og/eller praktiske eksempler Prøv å gi hint om mulige løsninger Ikke gi svaret for raskt, men still spørsmål og gi tid til å tenke og komme med egne forslag Oppfordre til å ikke gi opp med en gang noe er vanskelig – av og til må en gjøre flere forsøk Bruk eksempler fra lærebok og arbeidsbok som støtte Gå gjennom punktene ovenfor og kom gjerne med eksempler.

7 Konkrete eksempler – dialog
Hva har du lært i dag? Har du jobbet godt? Fortell hvordan du tenker! Er det noen ord her som er vanskelige? Kan du tegne det? Kan du vise det? Kan du for eksempel…? Ikke gi opp – prøv en gang til! Har dere jobbet med dette i arbeidsboka/læreboka? Tips til helt konkrete spørsmål du kan benytte i hjelp med hjemmearbeid og læring.

8 Diskusjonsspørsmål Hvordan snakker vi matematikk i hverdagen hjemme? Hva kan du gjøre litt annerledes for å stimulere barnet ditt til å snakke mer matematikk?

9 Lykke til med opplæringen i matematikk!