Kapittel 1 Læring og undervisning i sosialkunnskap.

Presentasjon om: "Kapittel 1 Læring og undervisning i sosialkunnskap."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kapittel 1 Læring og undervisning i sosialkunnskap

2 Arbeidsmåter og hjelpemidler

3 Kompetansemålene i læreplanen forteller hva eleven skal kunne gjøre eller mestre i tilknytning til kunnskapene sine. I sosialkunnskap settes det krav til å gjengi, anvende og vurdere fagkunnskaper. De grunnleggende ferdighetene i faget er også viktig. Elevene skal arbeide med å kunne uttrykke seg muntlig og skriftlig, lese, regne og bruke digitale verktøy. Arbeidet med de grunnleggende ferdighetene inngår ofte som en del av undervisningsmetodene og arbeidsmåtene i faget.

4 I boka Livsløp og velferd fins kunnskapsstoff til alle kompetansemålene. Kapitlene er bygd opp omkring kompetansemål som hører sammen faglig og logisk, men en behøver ikke å lese dem i rekkefølge. Til hvert kapittel er det laget repetisjonsspørsmål og oppgaver. Et vanlig krav til en lærebok er at den skal være objektiv, men vi må huske at lærebokforfattere også er samfunnsmedlemmer. Bøkene de skriver, blir farget av deres holdninger og verdier.

5 Læreplanen sier at elevene skal arbeide med samfunnsfaglige problemstillinger og kunne bruke samfunnsvitenskapelige metoder. Å gjennomføre små spørreundersøkelser kan være en aktuell arbeidsmåte her. Elevene skal også skaffe seg fagkunnskap gjennom å bruke flere typer kilder. På fagnettstedet livslopogvelferd.cappelen.no fins det til hvert kapittel mange oppgaver og lenker. En nyhetslenke gir mye nyttig informasjon. Nettstedet vil også bli brukt av forfatterne til å oppdatere teksten i læreboka.

6 Sosialkunnskap omfatter fem hovedområder:  samfunnsvitenskapelige arbeidsmetoder  livsfasene  sosiale problemer  velferdsforskjeller  velferdsstat og menneskerettigheter Hovedområdene i boka har samme rekkefølge som i læreplanen, men kapitlene om kvantitativ og kvalitativ forskning er plassert innimellom de andre hovedområdene (delene).

7 Hovedområdet livsfasene tar for seg sosialisering, oppvekstmiljø, samlivsproblemer, utfordringer i alderdommen og psykiske kriser. Mishandling av barn og unge, kriminalitet og rusmiddelmisbruk er tema i forbindelse med sosiale problemer. Hovedområdet velferdsforskjeller setter fokus på forklaringer og følger av forskjellene og ulike oppfatninger av «det gode liv». Velferden til funksjonshemmede og innvandrere behandles spesielt. Boka avsluttes med hovedområdet velferdsstat og menneskerettigheter. Det fokuseres her på velferdsstaten og menneskerettighetssituasjonen i Norge.

8 Utvikling og livsløp

9 Siste del av innledningskapitlet handler om utvikling og livsløp. Menneskets utvikling kan deles inn i områder – den fysiske, motoriske, kognitive, emosjonelle og sosiale utviklingen. I sosialkunnskap legges det mest vekt på den emosjonelle og sosiale utviklingen.

10 Boka tar for oss en teori om livsløpet som er utarbeidet av psykologen Erik Homburger Erikson. Erikson beskriver livet som en serie med åtte stadier. Selvstendighet er viktig for barnet i 1–3 årsalderen, identitet i ungdomsalderen osv. I hver aldersfase er vi spesielt følsomme for påvirkning og utvikling av bestemte egenskaper. Hvis barnet for eksempel mangler nærkontakt, varme og omsorg i det første leveåret, kan det få negative virkninger for tilliten til andre mennesker seinere i livet.

11 Erikson mente at forholdet til våre nærmeste på ulike stadier i livet var viktig: foreldre, lekekamerater, venner, ektefelle, samboer og arbeidskolleger. Ikke alle psykologer er helt enig i Eriksons teori. Noen hevder at mange barn som har hatt dårlige oppvekstvilkår i familien de første årene, kan ta igjen mye av det de har mistet seinere i livet.