Implementering av ny praksis for auka læring

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Foreldremøte Vg1 Studiespesialisering tirsdag 6. september 2016 Velkommen til Et naturlig førstevalg.
Advertisements

Stortingsmelding 20 På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
TIDE Knowledge is only as good as its intelligent application Schmoker, 2006 Kunnskap er bare så god som mottakerens evne til å bearbeide den.
1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret.
Om skolekonkurranser i Nordland Informasjon ved koordinator seniorrådgiver Gunnar Pedersen
Yrkeskompetanse: -Fagkunnskap -Ferdigheter -Holdninger -Verdier som helhet (Hiim og Hippe (2001), s. 43)
SYSTEMATISK KVALITETSARBEID Foto: Crestock. Prof. V Robinson five dimensions: Establishing goals and Expectations Mål etablert på skoleeiernivå / delvis.
Rundskriv fra Utd.direktoratet Bruk av alternative opplæringsarenaer i grunnskolen En alternativ opplæringsarena karakteriseres av at en eller flere.
Medarbeiderkartlegging Driftsenhet / Avdeling Dato Foto: Rune Nilsen/News on Request.
Kartleggingsprøver på godt og vondt- hva gjør vi? Tove Mathisen og Kurt Henriksen Hvorfor kartleggingsprøver? Begrepsforståelse? Hvilke kartleggingsprøver.
DU kan gjøre en forskjell – for egne og andres barn! Engsjement – motivasjon – begeistring.
Vurdering -hva ligger i en karakter? -forventninger lærere og elever.
PTF-kurs Eirik Sundan – Roger Øverås Foto: Bjørn Erik Olsen.
BRATTEBERG SKULE ● Ein lærande organisasjon i utvikling ● Prosjektskule
VURDERING FOR LÆRING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
OPPSUMMERINGSSAMLING ELEVVURDERING 28. april 2009 SKULEEIGARS TANKAR OM VEGEN VIDARE.
Læreren som sosialiseringsagent og relasjonsbygger. Kommunikasjon med barn og andre mennesker. Forelesning A1A og A1B S.100 den Bjørn Damsgaard.
3 4 Vi setter høye krav til oss selv Vi krever mye av andre Vi oppnår gode resultater.
SkoleVfL 2.1 Jåttå vgs august 2017 – mars 2019.
Gjennomgående ferdigheter
Hva er maksimalt læringsutbytte?
Undervisnings- og vurderingsformer
FYR - fellesfag, yrkesretting, relevans
GIL konferansen 2017 ‘Flest mulig – lengst mulig’ Hvordan kan GIL beholde ungdommen i idretten?
Punkt 1 - Forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem
Skulestart 2011.
Refleksjon over egen læring har stor effekt
Cafe med elevene.
Kvalifikasjonsrammeverket
Vurdering for læring.
Informasjon til FAU
Kva no. Læringsmål og kriterium er på plass
Nettverksledersamling
Fellesmøte Fellesmøte.
Tverrfaglig uke for LUT
«Et FAU blir det som vi foreldre gjør det til»
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
RÅDGIVERSAMLING 8.SEPTEMBER PRAKSISBREVET
«Alle med… Går ikke på bare 123»
Prosjekt digitalt læringsmiljø
Valgfag innsats for andre
Vurdering for læring Camilla Wiig, HIVE.
PRAKSISMØTE.
OVERORDNET MÅL: Kontinuerlig utvikling av skolen, for å kunne gi en best mulig opplæring til elevene TILTAK 1: Tilbakemeldingskultur – vurdering Videreutvikle.
Psykisk helse ”..en tilstand av velbefinnende, hvor den enkelte kan få bruke sine evner, kan håndtere utfordringer i hverdagen, kan arbeide godt og klarer.
Samarbeid med skole, skolehelsetjenesten og foreldre
Vurdering for læring. Torsnes skole og Torp skole
Kvalitet i opplæringa PPT-samling 15. mai 2018.
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Kompetanse for mangfold Jåttå vgs
Den matematiske samtalen
Matematikk på ungdomstrinnet
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Bydel Søndre Nordstrand - URO Fagtorg
VELKOMMEN FORELDREMØTE LUNDEHAUGEN UNGDOMSSKOLE 8
Ida Large Utdanningsdirektoratet
”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997)
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Oppfølging av Høstrapporten
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Nå er vi spente!.
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Elev/foreldremøte 2. april 2019
Egenvurdering i matematikk B – Samarbeid
Overgangen barnetrinn - ungdomstrinn B – Samarbeid
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Modul 3 – Intensiv opplæring
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Inkluderende bruk av digitale hjelpemidler.
Utskrift av presentasjonen:

Implementering av ny praksis for auka læring 2. Januar 2012

Kvifor auka læring? Saman skapar vi framtidas kompetanse! Vårt næringsliv og vårt samfunn er avhengig av at den kompetansen me skapar i dag er 5 gonger betre enn berre få år attende.

Kvifor ny praksis? Vår tradisjonelle undervisningspraksis vil ikkje kunne møte dei krav som me set til auka kompetanse. Vi veit at betre vurderingspraksis og betre læringsmiljø med fokus på læring vil gje betre resultat. Så då er det berre å gjera det.

Endring av praksis Kven sitt ansvar er det? Departement Udir Fylkeskommune Rektor Avdelingsleiar Lærar Alle skal bidra dersom me skal få ein effekt. Kvar enkelt må sjå sitt ansvar

Praksisendring Lesson 1: The drive to make progress in our schools can't be a fad Lesson 2: Education reform is not important unless it's important to the head of the teacher – personally Lesson 3: There won't get results unless all teachers are onside. Lesson 4: Don't forget the hard part: you must improve your teaching Lesson 5: If you want to achieve your goals, you need to keep up the pedagogic dialog all the time Lesson 6: Once you start making progress, you've got permission to invest more. Lesson 7:The best way to sustain your effort to improve schools is to keep it personal.

Korleis vera lærar ? Lidenskap Kompetanse Hardt arbeid Fokus Uthaldande Modellere Kreativ Samarbeidsevne Refleksjon Open Struktur Relasjoner

Ulike lærertyper De fleste Det er fire ulike grupper som utmerker seg. Mot-standere De fleste Piloter Det er fire ulike grupper som utmerker seg. Believers – Det ultimate målet er suksess for hver enkelt elev, akademisk, sosialt og emosjonelt. De er ikke fornøyd uten at hver enkelt elev maksimerer sitt potensialet. De samarbeider med alle andre som står for noe på ulike arenaer for å bygge opp under dette målet. De har en sterk tilhørighet til team som vil noe, læreplan initiativ og styrende organ. Endring er ikke fremende og truende for dem, faktisk så hilser de endring velkommen når de mener at det øker elevene sin framgang. Tweeners – er lærere som er nye i skolekulturen. Deres erfaring er lik en bryllupsreise, de prøver å lære normene og forventningene. De ender opp midt i krigen mellom believers og fundamentalister. Survivors – heldigvis er det ikke mange slike i skolen. Det er en liten gruppe lærere som er utbrent – så overgitt over kravene til profesjonen at de lider av depresjon og knapt overlever fra dag til dag. De er til bekymring for alle gruppene, som tenker at de ikke burde vært lærere. Fundamentalistene – er motstandere av endring, og organisere seg for å motstå og tvere ut et hvert initiativ til endring. De kan skape enorm politisk makt og mye støy mot å innføre meningsfulle skolereformer. De arbeider aktivt imot believers.

Fokus Åkrehamn vgs har aldri meir enn to fokusområder, og dei heng saman. Vurdering og klasseleiing er vårt fokus no.

Verktøyboks – vi trenger ennå å lære meir og arbeide meir med verktya våre, mange har prøvd noko nytt

Vurdering for læring akkurat no VFL Alle undervisningsøkter og læringsoppdrag skal ha kriterier som kommuniserer med elevene, basert på elevens/klassens ståsted Det skal brukes egenvurdering med utgangspunkt i kriteriene. Det skal være mappevurdering i alle fag. Det skal være en klar sammenheng mellom måten en har vurderings- situasjoner på underveis, og måten sluttvurdering gjennomføres på. Det er etablert faste møtestrukturer for å følge opp utvikling og utveksle erfaringer SRL Det skal lages læringsmål for hver undervisningsøkt Læreren beskriver læringsoppdraget Eleven beskriver/reflekterer over læringsoppdraget og forklarer til lærer Målet for økten skal stå på ”tavla” Elevene skal delta i utformingen av læringsmål og kriterier Det skal brukes muntlig høringer/dialog på sluttvurdering på læringsoppdrag Lengre læringsoppdrag må ha milepæler/byggemøte/mappeveiledning Lærerne skal definere læringsstrategier innen sitt fagområde Det er dette me skal gjera ingenting anna. Det er berre dette. Det var umulig for mange. Men me må vera i dialogen, me må visa løysningar, eksempel elevar skal vera med

Klasseledelse Alle kjenner til skolens reglement. Lærerne praktiserer skolens reglement likt i klassen, og følger opp med like konsekvenser ved overtredelser. Lærerne er samstemte og tydelige Lærerne i klassen har en felles struktur for oppstart og avslutning av undervisningsøkten, og praktiserer denne. Lærer er presis til timen, og undervisningen kommer raskt i gang. Elevene opplever arbeidsro i klassen. Elevene opplever forventninger tilpasset egne forutsetninger, og god støtte i eget læringsarbeid 11

I april 2011 svarte dokke Me forstår kva VFL er, trur på det og får til noko i praksis Utfordringar: Utarbeide gode læringsmål Gi gode framover- og tilbakemeldingar Individuell oppfølging i verkstad Lage gode nivådelte vurderingskriterium Motivere Kartlegge kva elevane har lært Gode metodar for eigenvurdering

Kva ynskte dokke ? Leiinga tettare på! Meir kunnskap Meir dialog Meir individuell oppfølging skulevandring dialog om undervisning «Sit down med ledelse»

Vår plan og struktur

Samarbeid skole og næringsliv Vi gjennomfører dette:  Alle fagområder på vg2 har nettverksgrupper saman med næringslivet. Faste grupper med gitt møteplan for eit år om gongen Samansett av lærarar, instruktørar og avdelingsleiar, faglege leiar og opplæringskontor Samarbeidar om PTF, læringsoppdrag, vurdering, læreplan, overgang til lærling

Eks: Byggteknikk, skole og næringsliv Eleven skal vite hva som gir han god fagmessig utførelse Eleven skal få modeller på fagmessig utførelse Hva gir: Lav, Middels og Høy måloppnåelse Vi skal drive opplæring/læring slik at eleven forstår Hva eleven skal lære, hvordan eleven skal lære og når Vi skal hjelpe eleven å vurdere eget læringsarbeid Vi skal formidle hvor eleven er i opplæringen (status) og fortelle hva eleven må gjøre for å komme på et høyere nivå. (fremovermelding).

Veilederopplæring 2 , Fagopplæring Individuelle/ tilrettelagt opplæringsplaner

Eks: Vurderingsformer i spesialundervisning (Vurdering av Læringsmål/konkretiseringer) Vurderingsform Nivå 0 Stryk I II III IV   Grad av Selvstendighet (Kriterier) Lav grad av selvstendighet Personalet må gjøre det meste av oppgaven, eleven er med i den grad han/hun kan Middels grad av selvstendighet - Dette betyr at eleven kan gjøre store deler av oppgaven. - Personalet må være aktiv for at eleven skal lykkes. Høy grad av selvstendighet - Personalet hjelper kun hvis eleven spør. Selvstendig - Eleven kan gjennomføre oppgaven selvstendig uten at personal er tilstede. Lav Middels Høy Grad av kvalitet Vaffel kan spises, men ikke selges (beskrivelse av vaffel; Bilde) Vaffel kan spises og selges for 5 kroner. Vaffel kan selges for 10 kroner. Vurderingsform Handlingskjede   Aktivitetskrav (Kriterier) Eleven skal gjøre 1 aktivitet I tillegg til 1 aktivitet skal eleven gjøre 2 og 3 aktivitet I tillegg til 1-3 aktivitet skal eleven gjøre 4-6 aktivitet I tillegg til 1-6 aktivitet skal eleven gjøre 7-9 aktivitet I tillegg til 1-9 aktivitet skal eleven gjøre 10 til nn

Eks: Prinsipper for utvikling av kriterier Kriterium: kvalitetsstandard som brukes for grunnlag for vurdering  Kommunisere med eleven (utarbeides sammen med elevene) En progresjon ifht elevens ståsted vg1, vg2, vg3. Objektive (tydelige og målbare, uavhengige av lærerens ”filter”) Målbart av andre enn de som har utarbeidet kriteriene Fagspesifikke/jobbspesifikke (fra generelle til spesielle) Yrkestaksonomiske begrep Handlingsverb Utformes med et positivt fortegn Kvalitetsbeskrivelse og ikke bare mengdebeskrivelse Spores til læringsmål og kompetansemål Summen av kriteriene skal være helhetlige Totalt sett skal alle kriteriene gjennom året dekke alle kompetansemål Felles kriterier for samme fag, på tvers av klasser.

Det er når det begynner å gå bra at det er lov å setje inn ekstra innsats Vil læringsmål og kriterium vera nok til å auka læring? Kva meinar me er det neste steget? Status og framovermelding Sluttvurdering Eigenvurdering Vår evne til å arbeida evidensbasert med eiga undervisning Vår evne til profesjonell samhandling Vår totale undervisningspraksis

Status til Åkrehamn vgs etter 2011 Me har teke steg i rett lei. Me har fokus på pedagogisk utvikling alltid. Me er positiv til endring. Me bruker mykje tid på å heva kompetansen. Me ser tydeleg gjennom å samarbeida og auka kompetanse, at det er behov for enno meir profesjonell samhandling. Me skal ha høgast mogleg kvalitet slik at kvar enkelt elev/lærling klarar å læra mest mogleg gjennom 4 år.