Tverrfaglig uke for LUT

Presentasjon om: "Tverrfaglig uke for LUT"— Utskrift av presentasjonen:

1 Tverrfaglig uke for LUT
Berit Bratholm:

2 Disposisjon Formål (se praksisoppgave)
Innhold, organisering (se semesterplan) Politisk bakgrunn Om grunnleggende ferdigheter

3 Politisk bakgrunn Kvalitetsutvalgets utredning - "I første rekke" 5.juni 2003 St.meld. Nr

4 Kvalitetsutvalgets utredning - "I første rekke" 5.juni 2003
Gjennom denne innstillingen konstateres det: Norsk grunnopplæring har sterke sider, men også et betydelig forbedringspotensiale. Norske elever trives godt på skolen og har gode demokratiske kunnskaper, men får ikke alltid vist det i skolen. Norge viser for svake resultater i nasjonale og internasjonale vurderinger av basisferdigheter som lesing og regning.

5 Kvalitetsutvalgets utredning - "I første rekke" 5.juni 2003
Effekten av sosiale og kulturelle forskjeller i norsk skole større enn man burde forvente sammenlignet med andre nordiske land. Jenter presterer bedre enn gutter i begge skoleslag og i de aller fleste fag. Elever med minoritetsbakgrunn presterer i gjennomsnitt lavere enn andre elever. Lærerkompetansen svikter på viktige felt. Mange lærere har svak fordypning i sentrale fag og vurderingen av Reform 97 viste at mange lærere ikke behersket den metodeomleggingen som reformen forutsatte. Kunnskapsstatusen om grunnopplæringen er fortsatt relativt svak. Grunnopplæringen har tradisjonelt vært et underforsket område. Evalueringen av 90-tallsreformene har bidratt til økt kunnskap om opplæringen.

6 Kunnskapsløftet Kunnskapsløftet -ny reform i grunnskolen og videregående opplæring. Reformen:endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring. Reformen startet i august 2006 og omfatter fra høsten 2007 elevene på 1. – 10. trinn i grunnskolen og på første og andre trinn i videregående opplæring. 

7 Mål for Kunnskapsløftet
alle elever skal utvikle grunnleggende ferdigheter og kompetanse for å kunne ta aktivt del i kunnskapssamfunnet. Kunnskapsløftet skal bidra til å sikre tilpasset opplæring for alle elever og legge økt vekt på læring.

8 KL Dette er de viktigste endringene i norsk skole som følge av Kunnskapsløftet: Grunnleggende ferdigheter styrkes Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse Ny fag- og timefordeling Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen

9 De 5 Grunnleggende ferdigheter De grunnleggende ferdighetene er:
å kunne uttrykke seg muntlig å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne lese å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy

10 5 grunnleggende De grunnleggende ferdighetene er integrert i kompetansemålene for det enkelte fag. Ferdighetene er viktige redskaper for læring og utvikling i fagene og for å kunne delta i skole, samfunns- og arbeidsliv. De er også viktige for elevers og lærlingers personlige utvikling og allmenndannelse. Hensikten med å prioritere de grunnleggende ferdighetene i opplæringen, er nettopp å sikre at alle elever får gode forutsetninger for læring og for å mestre utfordringer i dagliglivet.

11 De 5 De grunnleggende ferdighetene er både en forutsetning for å utvikle fagkunnskap og en del av fagkompetansen i ulike fag. De grunnleggende ferdighetene forholder seg til fagenes spesielle innhold, og er knyttet til fagkompetansen på ulike måter i ulike fag. At betegnelsen grunnleggende ferdigheter brukes, betyr ikke at det handler om ferdigheter på et grunnleggende nivå, men at ferdighetene er grunnleggende for læring og utvikling i alle fag.

12 De 5: sammenlignes med en verktøykasse for kompetanseutvikling, på samme måte som det engelske begrepet literacy, og dermed som ”fundamental tools for every form of learning”. Den norske satsingen på å utvikle grunnleggende ferdigheter kan ses i sammenheng med FNs Literacy-tiår, der en viktig del av den strategien som blir anbefalt, er å definere mål for literacy på alle nivåer i utdanningssystemet.

13 KL Det nye med Kunnskapsløftet er at de grunnleggende ferdighetene skal være et prioritert område i alle fag.

14 Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg selv og sine evner
Status (St.meld. nr. 16) Politisk mål: Alle skal ha like muligheter til å utvikle seg selv og sine evner Regjeringen vil presentere helhetlige tiltak for sosial utjevning og inkludering St. meld. 16; regjeringens politikk for hvordan utdanningssystemet i større grad skal bidra til sosial utjevning Siste punkt: Viktige uttalte mål i mange utdanningsreformer

15 Forhold som fremmer og hemmer læring
God språkutvikling Gode leseferdigheter og sosial utvikling Mestring,motivasjon for å lære fag God faglig utvikling Fullføre vg skole Læringsrike jobber. Samfunnsdeltakelse Forsinket språkutvikling Lese- og atferdsvansker Nederlag, svak motivasjon Svak faglig utvikling, skulk Frafall i vg skole Læringsfattige jobber. Utstøting til trygd

16 Tiltak Tidlig hjelp- forebygge marginalisering
God språkutvikling hos barn før skolestart, har bedre sosial utvikling og leseutvikling på barnetr. enn barn med forsinket språkutvikling Helhet, sammenheng og opplæring i et sosialt fellesskap, grunnleggende prinsipp Rette søkelyset mot faktorer som kan fremme bedre læring for alle

17 Tiltak forts. Høye læringsforventinger Klare læringsmål
Målrettet oppfølging av elevers læringsutvikling Prioritere utvikling av fem grf God ledelse på alle nivåer;NB: Klasseledelse