Vurdering for læring. Torsnes skole og Torp skole

Presentasjon om: "Vurdering for læring. Torsnes skole og Torp skole"— Utskrift av presentasjonen:

1 Vurdering for læring. Torsnes skole og Torp skole
Vurdering for læring. Torsnes skole og Torp skole Skoleledermøte HiØ

2 Hvorfor satse på vurdering for læring?
Etter fire år med nasjonal satsing ser vi at - Mye er fremdeles opp til den enkelte lærer - Skoler og lærere ønsker mer vurderingskompetanse - Mange vil videreutvikle vurderingspraksisen sin til å bli mer læringsfremmende - Det er store forskjeller mellom skoler og kommuner

3 Mål for satsingen Vurdering for læring
Overordnet målsetting er å legge til rette for at skoleeier og skoler kan videreutvikle en vurderingskultur og en vurderingspraksis som har læring som mål Det innebærer blant annet en praksis som er i tråd med fire prinsipper for god underveisvurdering

4 Vurdering for læring – pulje 6
I 2013 bestemte Kunnskapsdepartementet seg for å videreføre satsingen vurdering for læring. Utdanningsdirektoratet har fått i oppdrag å organisere videreføringen. I perioden 2014 til 2017 skal derfor pulje 5, 6, 7, og 8 startes opp. Fredrikstad kommune har søkt om å få delta i pulje 6. 8 barneskoler ønsket å være med Deltagende skoler i pulje 6 har forpliktet seg til å delta i 2 år.

5 Grunnlagsdokumenteti Vfl-satsingen
Beskriver felles prinsipper og føringer i satsingen Avklarer roller og ansvar hos de i ulike aktørene Skal bidra til en felles forståelse og gi støtte til skoleeiere og skoler i planlegging og gjennomføring av satsingen

6 Udirs pulje 6 Vurdering for læring - hvorfor, hva og hvordan?
- Føringer og forventninger i satsingen Erfaringer fra tidligere skoleeiere/ressurspersoner i satsingen Hva skjer nå? - Oppstart og oppfølging - Udirs samlinger

7 Skoleeier har det overordnede ansvaret
Det vil si: å planlegge, gjennomføre og følge opp lokalt. jf. føringer som er beskrevet i invitasjonsbrevet til Fylkesmannen ( ) å lage et faglig og organisatorisk opplegg for deltakelsen (i samarbeid med skoler/VO/PPT) å vurdere behov for samarbeid med universitet-og høgskoler, evt. andre fagmiljø å veilede, støtte og sørge for framdrift i utviklingsarbeidet på de ulike enhetene

8 Skoleeier har det overordnede ansvaret
Skoleeier skal blant annet: velge ut ressursperson (er) etablere (eller bruke allerede etablerte nettverk) og drive nettverk for læring arrangere oppstartsamling sørge for erfaringsdeling i eget område delta på møter/samlinger i regi av Udir stille egne midler til rådighet

9 Fremdriftsplan VfL-pulje 6. Fredrikstad.
Hva/Tidspunkt Deltakere/ansvar Mål/innhold Milepæl Udir-samling/9. februar 2015 Skoleeier Grunnlag for satsingen. Roller og forventninger. Ledernettverk/Mars 2015 Rektorer, skoleeier, komm. ressurspersoner Innledende møte med rektorer. Avklare roller og forventninger. Ledernettverk/ mai Rektorer, inspektører, skoleeier, komm. Ressurspersoner Foredrag med Roald Jensen. Mål om felles faglig utgangspunkt for sastingen. Diskutere videre organisering/fremdrift Sende inn skoleeiers plan til fylkesmannen/1. juni Beskrive organisering, involvering, spredning og finansiering av satsingen i kommunen. Fellestid/plantid på egen skole/før 12. august Ledelsen på hver skole. Felles forståelse av grunnlaget for satsingen (for eksempel ved bruk av PP-presentasjon fra 21. april, eller med utgangspunkt i Grunnlagsdokumentet). Kartlegge ståsted ifht VfL på egen skole. Avklare hvem som skal være ressurslærere på egen skole. Plaleggingsdag/12. august Alle lærere, ledere og skoleeier på de 8 skolene/Komm. ressurspersoner og skoleier organiserer. Lene Heckmann foreleser. Felles forståelse av god vurderingspraksis. Inspirasjon til videre arbeid med VfL.

10 De fire prinsippene for vurdering for læring.
Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem (§3-1, §4-1) Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (§3-11, §4-2) Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg (§3- 11, §4-2) Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling (§3- 12, §4-8)

11 Nettverksmøter - Fredrikstadskolen
Ledersamlinger Ressurspersoner fra alle skolene og skoleledelsen Alle lærerne Faglig påfyll Utprøving Erfarings- og praksisdeling Refleksjon Utvikling av ny praksis Lærende møter

12 Vurdering for læring Dialogens betydning
Torsnes skole Fellestid

13 4 prinsipper for god underveisvurdering
1) Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem 2) Elevene skal ha tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen 3) Elevene skal få råd om hvordan de kan forbedre seg 4) Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og egen faglig utvikling Vurdering for læring er ikke et sett prosedyrer, men en måte å tenke og handle på (mindset)

14 Elevene skal forstå hva de skal lære og hva som forventes av dem.
Alice spurte: Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? Det kommer an på hvor du skal, sa katten. Det spiller ingen rolle, sa Alice. Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten.

15 En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate
En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

16 Å lage og fly en drage En avis er bedre enn et ukeblad. Et åpent område er bedre enn en gate. I begynnelsen er det bedre å løpe enn å gå. Du må trolig prøve noen ganger. Det krever visse ferdigheter, men disse er enkle å lære. Selv små barn har glede av det. Når du først har lyktes, blir det sjelden vesentlige problemer. Fugler vil sjelden komme for nær. Derimot kan regnvær by på problemer. Det vil også bli vanskelig dersom mange mennesker gjør det samme. En trenger masse plass. Dersom det ikke er noen problemer, kan det være en veldig rolig aktivitet. En stein kan være et anker. Dersom noe løsner fra den, vil du ikke få en ny sjanse (Brandsford & Johnson 1972.s. 722)

17 Det er vanskelig å vite hvordan det er der hvor du aldri har vært

18 Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg gjøre det? Hvor lang tid tar det?
Mål gir retning for læringsprosessen (hva skal jeg lære?) Hva med hvorfor? Gir hvorfor mening med læringen? Hva kan resultatet bli av at vi ikke tenker på hva og hvorfor? Hva skal jeg gjøre? Hvordan skal jeg gjøre det? Hvor lang tid tar det?

19 Dialog og refleksjon som læringsaktivitet
Dialogen mellom lærer og elev, og elev- elev er avgjørende ifht økt læringsutbytte Små nyanser utgjør store forskjeller Alle må bidra Til samarbeid (for eksempel ved å være læringsvenn) Til felles refleksjon (for eksempel ved å være forberedt på det gruppa skal snakke om) Til å utforme kriterier/kjennetegn på oppgaven (skaper retning) Dette er elevmedvirkning!

20 Hvilke arbeidsmåter og metoder kan vi bruke?
Eksempel: Mål etter 7. trinn i samfunnskunnskap: elevene skal kunne presentere ein aktuell samfunnskonflikt og drøfte forslag til løysing I-G-P På hvilken måte kan vi vise elevene hvor de skal (retning), og hvorfor de skal komme seg dit (mening)? Hvilke arbeidsmåter og metoder kan vi bruke?

21 Oppgave til fellesmøte uke 44
Prøv ut en arbeidsform som setter felles refleksjon og dialog i fokus. Skriv ned dine erfaringer (beskrivelse av hva du prøvde ut, hvordan det gikk) Disse skal du kort fortelle om for en liten gruppe i fellestid uke 44.

22