Læraren sin sosiale og emosjonell kunnskap Knut Ove Æsøy Førstelektor Høgskolen i Østfold, doktorgradsstipendiat NTNU

Mi forforståing PhD: Filosofisk undersøking av kunnskapssynet til grunnskulelærar- og sjukepleieutdanninga Bengt Molander er rettleiar Kunnskap er levande i handling Utvida epistemologi Eksperter i team – Sosial kompetanse for næringslivet å lære seg sjølv å kjenne humanpsykologi

Spørsmål til orientering Kva for kunnskap er sosial og emosjonell kompetans? Korleis er det mogleg å lære denne forma for kunnskap? Kva har dette å seie for læraren sitt møte med elevane? Kva har dette å seie for læraren si eiga helse?

Eleven Både kognitiv og affektiv utvikling Alle mål skal kunne meistrast Informasjonkunnskap Evnemål Sosial kunnskap/kompetanse Haldningar og verdiar Danning – Mellom anna eksistensielle, episke, etiske og estetiske dimensjonar

Den profesjonelle læraren Ikkje emosjonell Evig forbetrande Viktigaste enkeltfaktoren for å maksimere elevane sitt læringspotensial Forsking i praksis – Medvitsregime – Kvalitativ metode kan måle effekten av læring – Forsking som førebilete for systematisk tilnærming til praksis (problemløysingsmodellen) – Refleksjon for produksjon av læring

Djupare enn det rasjonelle Den praktiserande danningspedagogen skal «formidle et stoff som evner å appellere til noe som ligger «dypere» i oss enn den rasjonelle bevissthet.» (Sæverot, 2012 s. 60)

Kva er emosjonell kunnskap? Kroppskunnskap – Sjakk vs. Fotball – Kroppen både erkjenner og hugsar Å kjenne seg sjølv Empati Sensitivitet eller dømmekraft Skjønn Kjærleik Å søke – Visdom – Rettferd – Mot – Det skjønne Indre tryggleik – Eigen tillitt Væremåten og ikkje gjeremåten

Gjeremåte og veremåte Gjeremåten handlar om å meistre ei avgrensa oppgåve. Det er teknikkar som kan produsere og beherske eit formål Væremåten handlar om å orientere seg i handling. Det er snakk om å utvikle emosjonell kunnskap. Dette er kunnskap som sit både i kroppen og i tanken.

Berre gjeremåte I ei forteljing i Livet i skolen 1 blir læraren presentert som faktoren som årsaka til dårleg elevåtferd (Nordahl, 2010a s. 79). Bakgrunnen for forteljinga er at Roar [eleven] har dårleg elevåtferd. Årsaka til Roar si åtferd er, i følgje boka, at han opplev klasseromssituasjonen som uttrygg. Årsaka til dette er at han ikkje kan svare på spørsmåla læraren stiller han. Forteljinga er presentert som ei samtale mellom lærar og elev. I ordveksling spør læraren om det er ho [læraren] som er årsaka til eleven Roar si åtferd. Eleven [Roar] stadfestar dette ved å svare ja. «Læreren sier deretter at hun aldri vil stille Roar et spørsmål hvis han ikke selv har rakt opp hånden. [...]. Etter dette slutter Roar i stor grad med uro og bråk i disse undervisningssituasjonene.» (ibid. s. 79).

Korleis lære emosjonell kunnskap? Faktakunnskap? Orienteringskunnskap Modellæring – Å etterape andre – Å lære av andre – Å handle sjølv Det autentiske i møtet (eksistensielle møter) Kor er læraren i dette arbeidet?

Det autentiske i møtet Dess nærare ein relasjon er, dess meir vil menneska i relasjonen ha å seie for utfallet. Å ta tak i det som faktisk skjer i møtet mellom menneske – Å kjenne på livshaldninga i situasjonen Å tru på og leve for bodskapet Nærleik og anerkjenning Å søke mot det indre av seg sjølv – Fridom – Sanninga (ærlig) – Det gode – Det skjønne  Å handle i samsvar med eigne verdiar

Korleis måle emosjonell læring Ein kan måle mat, men ikkje mathug dropar, men ikkje helsa, mjuke senger, men ikkje svevn, lærdom, men ikkje vit, stas, men ikkje venleik, glans, men ikkje hygge, moro, men ikkje gleda, kameratar, men ikkje venskap, tenarar, men ikkje truskap, gråe hår, men ikkje æra, rolege dagar, men ikkje fred. Dess viktigare noko er for menneske, dess vanskelegare er det å måle det.

Eigenomsorg Lærar – kjenn deg sjølv Å vere eit godt drivande hestespann Akseptmål framfor resultatmål Eigen tillitt/ indre tryggleik Å ha emosjonell kunnskap