Arbeid med rusproblemer Refleksjoner over praksis Landskonferanse FO Gus Strømfors Oktober

Hva skal jeg snakke om? Sentrale trekk ved rusfeltet de siste 25 åra – konsekvenser for praksis «jeg visste ikke at jeg kunne så mye» 2

Rus-tema aktuelt i mange felt Rusbehandling/rehabilitering Omsorg/sykehjem Hjemmetjenesten Nav Barnevern Eldreomsorgen 3

Organisatoriske endringer Rusreformen av 2004 – behandling fra fylke til TSB. Store forandringer for Oslo Styrking av byråkratiske prosedyrer og nye systemer for finansiering Langtidsbehandling kuttes til 6mnd Lengre ventelister 4

Hva er rusmisbruk? Sykdomsmodellen (før 1970) Symptommodellen ( ) Sykdomsmodellen (1990-dd) 5

Endring av begreper betyr: Avhengig/avhengighet. Hva betyr det at avhengighet omtales som sykdom? Hva vil det si at noe oppfattes som sykdom? Fare for stigmatisering og maktesløshet – kan legitimere fortsett misbruk og tanken om at endring ikke er mulig 6

Fortsett … Avhengighet fører til redusert/manglende evne til å velge og bestemme selv Mennesket er et tenkende, handlende, følende og velgende vesen. Verdighet og respekt – hva vil det si? Ikke bare fokus på rus/stoff, men mestring av dagliglivets små og store utfordringer 7

De ti viktigste tingene om avhengighet (J.Bramnes, Seraf) Avhengighet handler om tvangsmessig adferd, må forstås nevrobiologisk Den tvangsmessige bruken er utenfor bevisst kontroll Avhengighet er en kompleks genetisk sykdom, 50% arvelig Avhengighet er en kronisk tilbakevennende lidelse og kan sammenlignes med andre sykdommer som astma og diabetes 8

Hvilken betydning har måten å forstå på? For klienten: Rettigheter. Retten gjelder bare dersom pasienten «kan ha forventet nytte av helsehjelpen og kostnadene står rimelig forhold til tiltakets effekt». (Pasientrettighetsloven §2-1) «behandlinga får du her, jobbinga med livet gjør du hjemme» Passiv pasientrolle 9

Økt bruk av generelle retningslinjer Stortingsmelding 30, Se meg. En helhetlig rusmiddelpolitikk. 16 retningslinjer/veiledere for praksis Oppdragene til kompetansesentrene «alle skal behandles likt» Grunnperspektiv i sosialt arbeid? 10

Lokalt arbeid for å lære av praksis 2002 – dd Prosjekt i samarbeid med HIOA og Bymisjonen Fra 2005 intern kompetanseutvikling i Rusmiddeletaten/velferdsetaten 11

12 Ulike former for kunnskap Faktakunnskap/teoretisk kunnskap Handlingskunnskap/praktisk kunnskap Forholdet mellom å kunne/å vite, Vi vet mer en vi tror Forholdet mellom del og helhet

13 Teoretisk Grunnlag Michael Polanyi, 2000 (1966). Donald Schøn, 1983, 1987 The Reflective Practitioner. Educating the Reflective Practitioner

14 Antagelser Den reflekterte praktiker Situasjonene og møtene er unike/usikre, sammensatte og ustabile Kan ikke møtes på en forutbestemt, rutinisert eller standardisert måte –(veiledere og manualer)

15 Sentrale begreper Reflection-in-action Reflection-on-reflection-in-action Naming Framing Sette ord på – utvikle et lokalt praksisspråk Skape et ”mønsterbrudd” – bryte den statiske likevekten

16 Hvordan tilegnes kunnskapen? Den teoretiske delen, gjennom studier og bøker Den handlende delen, gjennom egen praksis og gjennom overføring fra andre, mer erfarne kollegaer Kunnskapen lagres et ”praksisreportoir” av bilder, eksempler og tolkninger av situasjoner

17 Utgangspunkt for refleksjonen En hendelse eller situasjon hvor en selv var delaktig Hvor en undrer seg eller lurer på noe Hvor en opplevde usikkerhet, konflikt, forvirring, eller kjente seg låst Eller hvor en fikk til noe, fikk suksess uten helt å forstå hvorfor

18 Faglig refleksjon Refleksjonen fokuserer på: Selve hendelsen og situasjonen Tanker, følelser og handlinger På samhandling med klient og samarbeid mellom kollegaer Ikke indirekte ytre forhold som organisering, ressurser og ledelse Formen er dialog – ikke diskusjon

19 Etablering av praksisverksted Representanter fra ulike arbeidsplasser Utvikle lokale praksisaktivister Et sted for å øve, trene og eksperimentere Deltakerne har med seg lokale situasjoner Øver i rollen som utspørrer/fasilitator Bruk av reflekterende team

Reflekterende team Hvorfor bruke reflekterende team? Hva er oppgavene til reflekterende team? Hjelpe med grunnrefleksjonen Bringe inn forslag om nye perspektiver – nye fokus Fokus på handling og tenkning Unngå fokus på basishendelsen/situasjonen Side 20

21 Kulturelle betingelser for læring Åpenhet Nysgjerrighet Generøsitet Dele erfaringer Det er lov å feile, prøve ut, å ikke vite helt Trygghet

22 Individuelle forutsetninger –Evne til åpenhet om eget arbeid –Leve med uløste problemstillinger og tåle usikkerhet –En viss grad av oppfinnsomhet og fantasi –Ønske og vilje om ny kunnskap og kompetanse –Bevisst andres sårbare og utsatte posisjon

Hvorfor reflektere over praksis? Bevissthet og begrunnelser for handlinger forutsetninger for profesjonalitet Begrunnelsene er ofte uklare/ubevisste Viktig måte å lære på Lære av hverandre Overføre handlingskunnskap Styrke kollektive fellesskap Side 23

Hvorfor …. Hvordan motvirke faglig stagnasjon og utbrenthet og fremme faglig utvikling? High touch – yrker The Resilient Practitioner – Martin Skovholt (2011) Omsorgssirkelen –inn og ut av hjelperelasjoner –hva kreves av hjelperne? Side 24

25 Beskrivelse av erfaringene fra prosjektet Taus Kunnskap

26 Hvordan innføre praksisrefleksjon som en del av daglig praksis Bruk av praksisverksted som arena for trening

27 Et konkret eksempel på bruk av erfaringsbasert kunnskap To medarbeidere fra Oppsøkende tjeneste arbeider med vanskelig klient/bruker

Side 28