Prinsipper i opplæringen Læreplanverket Kunnskapsløftet - Samisk

Kunnskapsløftet - den nye reformen i grunnskole og videregående opplæring St. meld nr. 30 Kultur for læring behandlet i Stortinget 17. juni 2004. Regjeringen fremmet forslag til endringer i grunnopplæringens innhold og fikk i all hovedsak tilslutning i Stortinget til ny, omfattende reform av hele grunnopplæringen - Kunnskapsløftet Reformen har ført til en rekke endringer i skolens innhold, struktur og organisering fra første trinn i grunnskolen til siste trinn i videregående opplæring.

De viktigste endringene som følge av Kunnskapsløftet: Grunnleggende ferdigheter styrkes Lese- og skriveopplæring vektlegges fra første årstrinn Nye læreplaner i alle fag, med tydelige mål for elevenes og lærlingenes kompetanse Gjennomgående læreplan i mange fag, det vil si samme læreplan for hele det 13-årige skoleløpet

endringene forts. Ny fag- og timefordeling, egen fag- og timefordeling for elever med samisk opplæring Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring  Lokal valgfrihet når det gjelder arbeidsformer, læremateriell og organisering av opplæringen

Læreplanverket Kunnskapsløftet består av: Generell del Prinsipper for opplæringen Fag- og timefordeling Læreplaner for fag

Læreplanverket Kunnskapsløftet – Samisk: Det er utviklet parallelt likeverdig samisk læreplanverk. Læreplanverket Kunnskapsløftet – Samisk Den har den samme struktur og oppbygning som Læreplanverket Kunnskapsløftet

Læreplan – generell del Læreplanens generelle del fra L97/L97S beholdes slik den er og skal fortsatt være fastsatt som forskrift.

Om samiske forhold i generell del KULTURARV OG IDENTITET: Opplæringen skal derfor ivareta og utdype elevens kjennskap til nasjonale og lokale tradisjoner-den hjemlige historie og de særdrag som er vårt bidrag til den kulturelle variasjon i verden. Samisk språk og kultur er en del av denne felles arv som det er særlig ansvar for Norge og Norden å hegne om.

Læringsplakaten Læringsplakaten ble vedtatt i juni 2004 - Læringsplakaten med 11 grunnleggende forpliktelser som skal gjelde alle skoler og øvrige opplæringssteder

Prinsipper for opplæringen Stoltenberg-regjeringen bestemte at det skulle utvikles en egen prinsippdel i tillegg til læringsplakaten. 26. juni 2006 fastsatte Kunnskapsdepartementet Prinsipper for opplæringen. Disse prinsippene inkluderer den gjeldende Læringsplakaten som ble fastsatt av Stortinget den 17. juni 2004.

Samisk læringsplakat og prinsipper for opplæring Sametingets plenum vedtok 30.05.2006 følgende: A: Sametinget vedtar egen samisk læringsplakat som skal inn i læreplanverket for Kunnskapsløftet – samisk. Det første punktet i samisk læringsplakat skal lyde slik:    Den samiske skolen og lærebedriften skal: legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv

Forts. samisk læringsplakat og prinsipper for opplæring B: Sametinget utarbeider en egen samisk prinsippdel ”Prinsipper og rammer for opplæringen i samisk skole og lærebedrift” som skal være en del av læreplanverket for Kunnskapsløftet - samisk. Prinsippene skal gjelde for hele det 13-årige skoleløpet. Samisk læringsplakat skal inngå i denne prinsippdelen.

Prinsipper for opplæringen - Samisk Var ute til høring nov. 2006-januar 2007Har vært ute til høring Behandlet og vedtatt i plenum i Sametinget 23. mai 2007 Sendt til Kunnskapsdepartementet Fastsettelse skjer i Kunnskapsdepartementet Prinsippene skal gjelde fra skoleår 2007/2008

Sikre kvalitet i samisk skole Prinsipper for opplæringen skal inngå i grunnlaget for å videreutvikle kvaliteten i grunnopplæringen og for systematisk vurdering av samisk skole og lærebedrift. Prinsippene gjelder alle fag og alle nivåer i grunnopplæringen Betegnelsen "den samiske skolen" er en del av fellesskolen og omfatter en skole eller gruppe hvor grunnopplæringen følger Læreplanverket for Kunnskapsløftet – Samisk

Skoleeiers ansvar Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven Prinsippene bidrar til å tydeliggjøre skoleeiers ansvar for en opplæring som er i samsvar med lov og forskrift, i tråd med menneskerettighetene og urfolksrettighetene

Hvorfor egne prinsipper for samisk skole Viktig å sikre god og likeverdig opplæring for samer Viktig å presisere hva som er viktige overordnete prinsipper i samisk skole Opplæringsloven §6 om samisk opplæring ILO-konvesjonen nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater

ILO-konvesjonen nr 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater ART 26 1. Det skal treffes tiltak for å sikre medlemmer av vedkommende folk minst like god mulighet til å skaffe seg utdanning på alle nivåer som det den øvrige del av nasjonalsamfunnet har.

ILO_art 27 1. Utdanningsprogrammer og utdanningstilbud for vedkommende folk skal utvikles og gjennomføres i samarbeid med dem for å kunne møte deres særlige behov, og skal omfatte deres historier, kunnskaper, teknologier og verdisystemer, samt deres sosiale, økonomiske og kulturelle ønskemål.

ILO- konv. Art 28 1. Barn tilhørende vedkommende folk skal, når det er praktisk mulig lære å lese og skrive på sitt eget opprinnelige språk, eller på det språk som er mest brukt av den gruppen de hører til. Dersom dette ikke er praktisk mulig, skal ansvarlig myndighet rådføre seg med disse folk med sikte på å vedta tiltak for å oppnå denne målsettingen.

Artikkel 28 forts. 2. Det skal treffes tilfredsstillende tiltak for å sikre at disse folk har mulighet til å lære å uttrykke seg flytende på nasjonalspråket eller et av nasjonalspråkene i landet. 3. Det skal treffes tiltak for å bevare og fremme utvikling og bruk av de opprinnelige språk for vedkommende folk.

ILO_Artikkel 29 Formidling av allmenne kunnskaper og ferdigheter som vil bidra til at barn tilhørende vedkommende folk kan delta fullt ut og på like fot både i sitt eget miljø og i nasjonal sammenheng, skal være målsettingen for utdanningen av disse folk.

Prinsipper for opplæringen - Samisk Samisk læringsplakat Sosial og flerkulturell kompetanse Motivasjon og læringsstrategier Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Samarbeid med hjemmet Samarbeid med lokalsamfunnet

Samisk læringsplakat Består av 12 punkter: Et samisk punkt som nr. 1 + de 11 punktene i nasjonal læringsplakat Den samiske skolen og lærebedriften skal: legge til rette for at elevene/lærlingene får en kvalitetsmessig god opplæring med basis i samisk språk, kultur og samfunnsliv

Punkter i både nasjonal og samisk læringsplakat gi alle elever og lærlinger/lærekandidater like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre stimulere elevenes og lærlingenes/lærekandidatenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet

Punkter i både nasjonal og samisk læringsplakat stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning stimulere elevene og lærlingene/lærekandidatene i deres personlige utvikling og identitet, i det å utvikle etisk, sosial og kulturell kompetanse og evne til demokratiforståelse og demokratisk deltakelse

Punkter i både nasjonal og samisk læringsplakat legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene og lærlingene/lærekandidatene kan foreta bevisste verdivalg og valg av utdanning og fremtidig arbeid fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter

Punkter i både nasjonal og samisk læringsplakat stimulere, bruke og videreutvikle den enkelte lærers kompetanse bidra til at lærere og instruktører fremstår som tydelige ledere og som forbilder for barn og unge

Punkter i både nasjonal og samisk læringsplakat sikre at det fysiske og psykososiale arbeids- og læringsmiljøet fremmer helse, trivsel og læring legge til rette for samarbeid med hjemmet og sikre foreldres/foresattes medansvar i skolen legge til rette for at lokalsamfunnet blir involvert i opplæringen på en meningsfylt måte

Sosial og flerkulturell kompetanse Skolen skal ivareta og videreutvikle elevenes identitet, og gi alle elever likeverdige muligheter for å utvikle seg i et inkluderende læringsfellesskap Opplæringen skal bidra til utvikling av kulturell og sosial tilhørighet og til mestring av ulike roller i samfunns- og arbeidslivet og i fritiden. Den samiske skolen skal fremme forståelse for samiske verdier, språk og kultur. Jamf. I læringsplakaten: kunne foreta bevisste verdivalg

Flerkulturell begrepet handler ikke bare om innvandrere I det nasjonal læreplanverket heter kapittelet: ”Sosial og kulturell kompetanse ” Det har vært viktig med presisering fordi de samiske samfunn er det består ofte av to eller flere kulturer: før var det fortrinnsvis samer, kvener, nordmenn og i dag også russere og andre innvandrere Begrepet flerkulturell har lang tradisjon i samisk skole og gir mer mening enn kulturell kompetanse.

Trygg identitet knyttet til egen kultur Elever med en trygg identitet knyttet til egen kultur, og som samtidig har god kunnskap om andre kulturer, har et godt grunnlag for utvikling av toleranse og respekt Opplæringen skal fremme flerkulturell forståelse og bidra til utvikling av både selvinnsikt, identitet og tilhørighet til egen kultur så vel som respekt og toleranse for andres.

Viktig med kunnskaper om urfolk og flerkulturell forståelse For å utvikle elevenes kompetanse for deltakelse i et flerspråklig og flerkulturelt samfunn, skal opplæringen legge til rette for at elevene får kunnskaper om ulike kulturer og erfaring med et bredt spekter av kulturelle uttrykksformer. I den samiske skolen skal kunnskap om urfolks kulturer, situasjon og rettigheter formidles

Motivasjon for læring og læringsstrategier Opplæringen skal gi elevene kunnskap om betydningen av egen innsats og om bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier. Erfaringer med å mestre styrker utholdenheten i medgang og motgang. Fysisk aktivitet fremmer god helse og kan bidra til større motivasjon for læring.

Faglig trygge, engasjerte og inspirerende lærere og instruktører, bruk av varierte, tilpassede arbeidsmåter og muligheter for aktiv medvirkning, kan bidra til lærelyst og til en positiv og realistisk oppfatning av egne talenter og muligheter. Skolen skal skape et trygt og inkluderende skolemiljø der elevene skal få erfare likeverd for eget språk og egen kultur og der elevenes familie, slekt og andre i nærmiljøet er aktive medspillere.

Elevmedvirkning Skolen og lærebedriften skal forberede elevene på deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser og stimulere til samfunnsengasjement i det lokale, det samiske, det nasjonale og det internasjonale samfunnet. I opplæringen skal elevene utvikle kunnskaper om medborgerskap, demokratiske prinsipper og institusjoner og demokrati i et minoritets- og majoritetsperspektiv. Elevene skal få erfare ulike former for deltakelse og medvirkning

Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Opplæringen skal være tilpasset elevenes kulturelle og språklige bakgrunn og legges til rette slik at elevene skal kunne utvikle et positivt selvbilde, bidra til fellesskapet og kunne oppleve gleden ved å mestre og nå sine mål. Alle elever skal i arbeidet med fagene ut fra sine evner og talenter få møte utfordringer de kan strekke seg mot, og som de kan mestre på egen hånd eller sammen med andre.

Lærerers og instruktørers kompetanse og rolle Som tydelige ledere skal lærere og instruktører skape forståelse for formålene med opplæringen og framstå som dyktige og engasjerte formidlere og veiledere. Den samiske skolen skal kunne gi opplæring i og på samisk. Lærere og instruktører skal ha kompetanse innen samisk språk, kultur og samfunnsliv. Det er viktig at lærere har kunnskap om barneoppdragelse og metoder for overføring av kunnskap i samisk kultur. De må også ha flerkulturell kompetanse og kunnskap om elevers ulike utgangspunkt og læringsstrategier.

Samarbeid med hjemmet Samarbeidet mellom skole og hjem er sentralt både i forhold til å skape gode læringsvilkår for den enkelte og for et godt læringsmiljø i gruppen og på skolen. Samarbeid mellom skolen og hjemmet er et gjensidig ansvar, men skolen skal ta initiativ og legge til rette for samarbeidet. God kommunikasjon en forutsetning for godt samarbeid

Elevers familie og slektninger kan være viktige ressurser i opplæringen Barn og unge er også en del av sosiale og slektskapsmessige nettverk som kan bidra til vedlikehold og styrking av identitet og tradisjonelle verdier. Den kulturkompetansen som foreldre/foresatte, besteforeldre, familie, slekt, faddere og venner representerer skal påaktes som verdifull i opplæringen

Samarbeid med lokalsamfunnet Godt samspill mellom skolen og nærings- og arbeidsliv, kunst- og kulturliv og andre deler av lokalsamfunnet kan gjøre opplæringen i fagene mer konkret og virkelighetsnær og gjennom det øke elevenes evne og lyst til å lære.

Samiske lokalsamfunn –mangfold av muligheter og utfordringer Samiske lokalsamfunn kan forstås som de kulturtradisjoner og det kulturgrunnlag som finnes i samiske bygdesamfunn og samfunn som er vokst fram rundt samisk innflytting til byer og større tettsteder. Samarbeidet mellom skolen og lokalsamfunnet kan gi elevene innblikk i og forståelse for lokale kunnskaper, tradisjoner og verdier. De får erfare at de er en del av lokalsamfunnet og kan være med på å forme og bidra til en positiv utvikling lokalt.

Lokalsamfunnet-Samarbeid om forvaltning av naturen Kunnskap om samiske nærings- og livsformer vil være verdifullt for elevene også i et globalt perspektiv. Naturen er en kilde til livsgrunnlag, lokal identitet, opplevelser og naturglede. Opplæringen skal legge vekt på innsikt i sammenhengen i naturen, i samspillet mellom mennesker og natur og framheve det etiske ansvaret ved forvaltningen av naturen.

Samarbeid om å gi barn og unge en god oppvekst Samarbeidet mellom skolen, kulturskolen, lokale lag, foreninger og andre i lokalsamfunnet gir barn og unge muligheter til å videreutvikle sine evner og talenter gjennom aktiv deltakelse i et mangfold av sosiale og kulturelle aktiviteter. Husk: Den kulturelle skolesekken

Godt og systematisk samarbeid mellom barnehage og barnetrinn, barnetrinn og ungdomstrinn, ungdomstrinnet og videregående opplæring, skal bidra til å lette overgangen mellom de ulike trinnene i opplæringsløpet. Samarbeid med andre offentlige instanser med ansvar for barn og unges læring, utvikling og oppvekstmiljø er også en sentral oppgave for skolen. Dette gjelder særlig for elever med behov for særskilt tilrettelegging

Hvor gjelder Prinsipper for opplæring – Samisk? Opplæringslov: Grunnskolen i samiske distrikt: Samiske forvaltningsområder: Nesseby, Tana, Porsanger, Karasjok, Kautokeino, Kåfjord, Tysfjord I klasser eller grupper som har rett til å få opplæring på samisk (Elevgruppe over 10 elever) Videregående opplæring: Ikke definert i loven, skoleeier kan bestemme

Samiske læreplaner for fag: Følgende læreplaner skal tas i bruk i hele Norge for elever som får opplæring i samisk: Læreplan i samisk som førstespråk (for grunnskole og videregående opplæring) Læreplan i samisk som andrespråk (for grunnskole og videregående opplæring) Læreplan i fordypning i samisk (for grunnskole) Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk (for grunnskole og videregående opplæring)

Læreplanverket Kunnskapsløftet - Samisk Følgende læreplaner skal tas i bruk i samiske distrikt og utenfor samiske distrikt der elever får opplæring på samisk: Læreplan i duodji (for grunnskole) Læreplan i musikk - samisk (for grunnskole) Læreplan i mat og helse - samisk (for grunnskole) Læreplan i kristendoms- og religions- og livssynskunnskap - samisk (for grunnskole)

Forts.læreplaner Læreplan i samfunnsfag - samisk (for grunnskole og videregående opplæring) Læreplan i naturfag - samisk (for grunnskole og videregående opplæring) Læreplan i norsk for elever med samisk som førstespråk (for grunnskole og videregående opplæring)

Samiske læreplaner i fellesfag for videregående opplæring Samfunnsfag - samisk (for videregående opplæring Geografi - samisk (for videregående opplæring) Historie - samisk (for videregående opplæring) Religion og etikk - samisk (for videregående opplæring)

Nasjonale læreplaner: Samiske distrikt og utenfor samiske distrikt der elever får opplæring på samisk skal bruke nasjonale læreplaner i fag der det ikke er utviklet parallelle samiske læreplaner: Læreplan i norsk Læreplan i matematikk Læreplan i kroppsøving Læreplan i engelsk

Forts. nasjonale læreplaner Lokal utarbeiding av læreplaner i programfag til valg på ungdomstrinnet Læreplan i fremmedspråk Finsk som andrespråk Læreplan i fordypning i engelsk Læreplan i fordypning i norsk