SKOLEHVERDAGEN I ET FLERKULTURELT PERSPEKTIV

Presentasjon om: "SKOLEHVERDAGEN I ET FLERKULTURELT PERSPEKTIV"— Utskrift av presentasjonen:

1 SKOLEHVERDAGEN I ET FLERKULTURELT PERSPEKTIV
Hvordan forstår vi verden? Begreper Kort om norsk innvandring Flerkulturelt perspektiv i ulike styringsdokumenter Minoritetselever i skolen – Ressurs eller ”problem”?

2 HiØ AU1, Kari Spernes

3 BEGREPSPRESISERINGER
Minoritet – majoritet Norsk – etnisk norsk Bindestreksidentitet – ”halv av hver” Kinderegg-barn Fremmedkulturell, fremmedspråklig … Hva med neger? Pakkis? Verdinøytrale begrep HiØ AU1, Kari Spernes

4 EN FLERKULTURELL SKOLE
…kjennetegnes av et personale som ser på det kulturelle og språklige mangfoldet som en normaltilstand, og som anvender dette mangfoldet som en ressurs KD 2007: Strategiplanen ”Likeverdig opplæring i praksis!” HiØ AU1, Kari Spernes

5 Innvandring et nytt fenomen – en myte
Utviklingen fra 1970 og til i dag. Hvem kommer til Norge som innvandrer i dag? Flyktning Asylsøker Familiegjenforening EØS-avtale Spesialarbeidere HiØ AU1, Kari Spernes

6 De 15 største innvandrergruppene i Norge - januar 2007
kari Spernes HiØ

7 Nettoinnvandring 2006 kari Spernes HiØ

8 Flerkulturelt perspektiv i skolens styringsdokumenter
Grunnskoleloven Kunnskapsløftet Generell del Prinsipper for opplæringen Fagplaner Strategiplanen Stortingsmeldinger NOU-rapporter (Norsk offentlig utredning) HiØ AU1, Kari Spernes

9 FORMÅLSPARAGRAFEN Formålsparagrafen for barnehagen:
Barnehagen skal hjelpe til med å gi barna en oppdragelse i samsvar med kristne grunnverdier … Formålsparagrafen for grunnskolen: Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding,… Formålsparagrafen for videregående skole: Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, … LOV nr 61 Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.        Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten. Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.       Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket. Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten. Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar. HiØ AU1, Kari Spernes

10 FORSLAG TIL LOVENDRING (Bostadutvalget) NOU 2007: 6
Opplæringa i skole og lærebedrift skal opne dører mot verda og framtida og gi elevane historisk og kulturell innsikt. Ho skal byggje på respekt for menneskeverdet, på åndsfridom, nestekjærleik, likeverd og solidaritet, slik desse grunnleggjande verdiane kjem til uttrykk i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religionar og livssyn, og slik dei er forankra i menneskerettane. Opplæringa skal fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte. HiØ AU1, Kari Spernes

11 SAMMENLIKNING Samarbeide med hjemmet Hjelpe foreldrene med
LOV nr 61 NOU 2007: 6 (Nytt forslag) Samarbeide med hjemmet skal bygge på verdiene i kristen og humanistisk tradisjon, i ulike religioner og livssyn, og slik de er forankra i menneskerettighetene Hjelpe foreldrene med å gi elevene en kristen og moralsk oppdragelse HiØ AU1, Kari Spernes

12 Generell del i K-06 (kopi L-97)
Sentrale begreper: Kristne verdier, kristen kulturarv, vår felles kulturarv Men også: Respekt for ulike kulturer og ulike religioner – toleranse og kritiske refleksjoner Respekt for …? VI OG DE ANDRE? HiØ AU1, Kari Spernes

13 Prinsipper for opplæringen
Utvikle kulturell kompetanse for deltakelse i et multikulturelt samfunn Fremme kulturforståelse … respekt og toleranse Hva er et multikulturelt samfunn? HiØ AU1, Kari Spernes

14 Strategiplanen – likeverdig opplæring i praksis!
Revidert plan 2007 – 2009 Forpliktende plan Hensikten med planen Planens hovedmål Planens tiltak HiØ AU1, Kari Spernes

15 Fagplanene KRL – kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (nytt fag/navn 2005) Ikke forkynnelse eller religionsutøvelse Fritaksregler (opplæringsloven § 2-3a) Tilpassa opplæring (i samarbeid med hjemmet) Årlig informasjon fra skoleeier til hjemmene Norsk som andrespråk – Grunnleggende norsk for språklige minoriteter Morsmål for språklige minoriteter (KRL-avgjørelsen i FNs menneskerettighetskomité: informasjon, lenker og bakgrunn ) Rundskriv F fra Kunnskapsdepartementet F Informasjon om endringer i opplæringen i faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap og om rett til fritak fra opplæring i skoleåret 2007/2008 Innledning Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap (KRL) har vært et fag i grunnskolen siden 1997. En gruppe foreldre, har sammen med Human-etisk forbund (HEF), ført rettssaker mot Staten på grunn av fritaksordningen. Staten har fått medhold i norske domstoler, men foreldrene og HEF har brakt saken inn for FNs menneskerettighetskomite og Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Foreldrene har vunnet frem overfor begge disse organene, og KRL-faget ble endret i 2005 på grunn av uttalelsene fra FN-komiteen. EMD har i dom av 29. juni 2007 funnet at KRL-faget, slik det var etter ordningen fra 1997, ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning. Norge har dermed krenket den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen, første tilleggsprotokoll art. 2 (EMK), som lyder: Ingen skal bli nektet retten til utdanning. Funksjoner staten påtar seg i utdanning og undervisning, skal den utøve med respekt for foreldres rett til å sikre slik utdanning og undervisning i samsvar med deres egen religiøse og filosofiske overbevisning. Domstolen har vurdert faget slik det var fastsatt i læreplanen av 1997 og det rettslige rammeverket rundt faget slik det fremkom i formålsbestemmelsen for grunnopplæringen og lovbestemmelsen om faget og fritaksordningen, jf. opplæringsloven §§ 1-2 og 2-4. Norge er som stat bundet av EMK, og denne er inkorporert i norsk rett. Ved motstrid skal EMK gå foran bestemmelser i annen norsk lovgivning. For å sikre at KRL-faget er i overensstemmelse med EMK, og for å skape ro rundt opplæringen i KRL-faget allerede fra skolestart høsten 2007, bes skolene iverksette tiltakene som omtales i dette rundskrivet. HiØ AU1, Kari Spernes

16 MINORITETSPRÅKLIGE ELEVER, FORELDRE og LÆRERE I SKOLEN
RESSURSER UTFORDRINGER HiØ AU1, Kari Spernes