Tiltak, - avhjelping og kompensasjon av lese- og skrivevansker

kompensatoriske tiltak Læringssyn Lærings-betingelser pedagogiske tiltak struktur systematikk motivasjonelle emosjonelle relasjonelle faglige ferdighets- ELEV tilrettelegging mål kompensatoriske tiltak evaluering justering Elevsyn Læringssyn Lærings-betingelser Organisering Kartlegging/diagnostisering - sterke/-mindre sterke sider - motivasjon/-holdninger - metakognisjon/-strategier - kreativitet/-humor

Allmenne prinsipper for det pedagogiske arbeidet med elever med lese- og skrivevansker Fonologisk grunnarbeid fonologisk bevisstgjøring morfemisk bevisstgjøring Direkte undervisning eleven trenger en voksen som gir direkte rettledning, forklarer, peker ut, fester oppmerksomheten, opprettholder interessen og konsentrasjonen Mestring, overlæring og automatisering repetert lesing fremmer automatisert avkodingsferdighet muliggjør måling av fremgang med hensyn til lesefeil og lesetempo

Godt læringsmiljø tilgang på lesestoff (mange bøker med ulik vanskegrad) vektlegge både ferdighetstrening og mye lesing av bøker/tekster varierte former for lesing og variert lesemateriell eksplisitt undervisning i skriveprosessen gjøre leselæringen lystbetont følge opp elevens fremgang i lesing og skriving

Pedagogiske tiltak Ta utgangspunkt i kartleggingsresultatene kartleggingsprøver informasjon fra eleven informasjon fra skolen Valg av tiltak Tiltakene må baseres på elevens ferdigheter og vansker Eleven og lærerne bør sammen vurderer og drøfter tiltakene Det bør videre settes opp en plan for når de ulike tiltakene man velger å arbeide med, skal settes i verk Det bør også være en plan for hvordan og når de ulike tiltakene skal evalueres

Læringsbetingelser Emosjonelle og motivasjonelle forhold Humor og glede Bevisstgjøring av egen læring/ansvarlighet Struktur og systematikk

Lærestiler Dunn og Dunn (Learning-Style Model) Helhetlig kontra analytisk lærestiler Analytisk 65 % av voksne, men bare 20 % av skolebarn Jobber systematisk, trinn for trinn, liker å gjøre seg ferdig med oppgaven, tar oppgaven alvorlig Helhetlig: Tenker globalt Trenger rammer, strukturer og oppskrifter Relaterer kunnskap til seg selv, liker å bli involvert. 20 % er sterkest auditivt, 30% visuelt og 50 % taktilt eller kinestetisk

multiintelligens-teori og Kroppslig/kinestetisk intelligens musikalsk intelligens Sosial intelligens Howard Gardners multiintelligens-teori og læringsmetoder språklig intelligens logisk/matematisk intelligens visuell/spatial intelligens Selvinnsikt – intuitiv intelligens

Tiltak for å bedre lese- og skriveferdighetene Opplæring i fonologisk lesestrategi og morfologisk bevisstgjøring Rettskriving Lesetrening Skrivetrening Strategikunnskap og strategifleksibilitet Kompensatoriske tiltak Forlenget tid ved prøver Muntlig prøve istedenfor skriftlig prøve i muntlige fag Bruk av tekstbehandling med tilleggsprogram Læringsstrategier

Bedre avkodingsferdigheter Øke elevenes stavelsesbevissthet morfemiske bevissthet ortografiske ferdigheter Trening via ortografisk skrivetrening lydstøtte Dataprogram Kompensatoriske tiltak

Grunnleggende ferdigheter i forbindelse med avkoding Grafemkunnskap Stavelsesbevissthet Morfemisk bevissthet

Forholdet mellom avkodingsferdighet og ortografisk rettskriving Lesetrening via ortografisk skrivetrening Lesetrening via lydstøtte Trening via dataprogrammer Kompensatoriske tiltak

Bedre leseforståelse Øke elevenes metakognitive ferdigheter og gjøre dem aktive i leseprosessen Utnytte bakgrunnskunnskapen Forberede, gjenkjenne og foregripe Bruke egen kompetanse, bla. språkferdigheter Lære seg ulike forståelsesstrategier Utnytte bilder og overskrifter Ha kunnskap om tekstorganisering Beherske ulike noteringsteknikker

Lage egne ordlister KJ SKJ J Kj Ki/ ky Tj Skj Ski/ sky Sj Gj Gi/ gy Hj Kjøre Kino Tjern Skjørt Ski Sjø Jeg Gjerne Gift Hjem Kjøpe Kiosk Tjue Skjære Skifte Sjal Jern Gjerde Gikt Hjelm Kile Skille Sjef Gjemme Gi Hjerne Kirke Gyse Kysse Kylling

Lesekurs/leseprogram Noen organisatoriske prinsipper Opplegget skal være tilpasset og til- rettelagt etter systematisk kartlegging Korte, men konsentrere arbeidsøkter Fast og forutsigbart innhold Alt som gjøres innenfor en undervisningsøkt skal flettes inn i rammen av funksjonalitet Ha rutiner for å registrere hva det er jobbet med, - og ikke minst – elevens fremgang Øvingsopplegget planlegges, gjennomføres og avsluttes med et tett og godt samarbeid mellom klasselærer og spesiallærer Manusnotat Engen/Andreassen 2001

RETTSKRIVING Trening innen ett eller flere problemområder mer av det samme, i dobbel dose mer av det samme, men på en ny måte Bevisstgjøring Hva jeg får til / ikke får til feil eller feil ? Drilløvelser – noe må øves på Kognitive strategier – ut fra lærestil, - se, lytt, memorer Praktisk bruk hvordan kontrollere meg selv Strategilæring Lese- og skrivestrategier læringsstrategier

Bedre skriveferdigheter Trening via språklig bevisstgjøring dataprogram kompenserende tiltak Utvikling og fremgang via tilpassede og tilrettelagte oppgaver mange, utfordrende og spennende oppgaver veiledning og oppfølging registrering og evaluering av fremgang

Skriveopplæring1 Skriving av flere utkast Friskriving eller presentasjonskriving tenkeskriving kontra produktskriving Skriving av flere utkast loggbøker der elevene skriver om samme tema over tid Bakgrunnskunnskap – personlig utgangspunkt tankekart, idémyldring Mottakerbevissthet for vurdering kontra for kommunikasjon Metakognitiv bevissthet tekst- og sjangerkunnskap respons og kommunikasjon Bruk av datamaskin og IKT

Skriveopplæring2 Skriving ut fra mønstertekst Kreativ skriving Med utgangspunkt i for eksempel et dikt Kreativ skriving Med utgangspunkt i en ordbank/ordkart Prosessorientert skriving Med utgangspunkt i en gruppediskusjon omkring Hva gjorde mest inntrykk på meg? Hva har jeg lyst til å skrive om? Hva slags tekst skal jeg skrive?

Lese- og skriveverksted Monster-klubben Lese- og skriveverksted Fantasi-hjørnet Innhold Struktur Målsetting Vitse-kroken Produkt Eventyr-skogen

Lese- og skriveverksted Les og skriv Se og skriv Noveller og fortellinger Innhold Produkt Målsetting Struktur Krim og spenning

Registrering av fremgang

Registrering i Excel

IKT Standard programvare Tekstbehandlingsprogram Ordlister Retteprogram Søk (Rediger) Synonymordbok (Verktøy/språk) Autokorrektur (Verktøy) Autotekst (Verktøy/autokorrektur)

Tekstbehandlingsprogram Elever med dårlig skrivemotorikk pent og ryddig resultat Elever med lese- og skrivevansker pedagogisk bruk drillredskap - rettskriving/ lesetrening friskriving kompensatorisk bruk stavekontroll, ordlister ulike ”støtteprogram” Elever med konsentrasjonsvansker motivasjonsmiddel bedre konsentrasjon mer selvstendig arbeid sosial trening faglig innlæring i ulike fag

Brukeren må kunne Åpne, lagre, lukke og skrive ut et dokument Opprette kataloger og lagre dokumenter Kopiere, lime og slette hele eller deler av et dokument Endre fonter, skriftstørrelse og bakgrunnsfarge Lage tekstbokser, piler og tabeller

Autokorrektur

Autotekst

Bruk av synonymordbok

Touchtrening

På sporet av ordet

Bruk av fargekoder Sjekk rettskriving Finn synonym Skriv videre Her har jeg prøvt å skrive litt om det jeg liker. Jeg synes det er litt vanskli å skrive fordi. Når jeg skriver lurer jeg ofte på om jeg skriver riktig og om de som leser skjøner hva jeg skriver. Derfor liker jeg ikke å skrive.

Forslag til kompenserende tiltak Bevisstgjøring Lydbøker/CD-rom Fagbøker Skjønnlitteratur (biblioteket) Lese- og læringsstrategier Utnytte bakgrunnskunnskapen Være aktive og metakognitive i egen læring Kunne bearbeide og systematisere kunnskap Skrive eller snakke om det som er lest IKT

Kompensatorisk programvare skal erstatte manglende ferdighet eller funksjon Innlagt tale Syntetisk www.telenor.no/www.activium.no Digitalisert/levende tale www.normedia.no Engelsk syntetisk tale www.willowpond.com Stavekontroll www.LingDys Ordprediksjonsprogram Legg til/fjern ord På sporet av ordet/www.vox.no søk-funksjon Ordpolen/www.dysleksi.com talende taster Lydbøker læringssenteret (ls.no) Scannerpenn www.cpen.com Oversetterpenn www.wizcom.co.il Skrive på engelsk www.texthelp.com

Ordpolen / På sporet av ordet

Diktafon

Syntetisk tale Kan hjelpe eleven med å Skille Lytte Finne mellom enkel og dobbel konsonant mellom stemte og ustemte lyder mellom skj- og kj-lyd Lytte ut dialektord ut ufullstendige setninger ut tunge setninger Finne utelatelser/forglemmelser gjentatte ord svake tekstbindinger

Scannerpenn www.cpen.com Oversetterpenn www.wizcom.co.il

Stavekontrollen i Word

Prinsippet bak LingDys F O R SKJ E LL IG O/Å SKJ/SJ LL/L I/IG

Bruk av ”tegning” og ”tabeller”

Kjennetegn på gode lesere Kan utnytte bakgrunnskunnskap Er aktive og metakognitive bevisste i sin egen læring har kontroll over sin egen læring Kan styre sin egen læring har ulike strategier for å forstå og lære Bearbeider og organiserer stoffet Skriver i tilknytning til lesing Snakker om det de leser Leser på eget initiativ

Elever som er metakognitive er bevisste i sin egen læring har kontroll over sin egen læring kan styre sin egen læring har ulike strategier for å forstå og lære

Bakgrunnskunnskaper er den virkelige basis for forståelse må aktiviseres slik at den nye informasjonen kan integreres med allerede etablert kunnskap hva vet jeg om emnet? hva forventer du at du vil lære sammenlikn, finn likheter og forskjeller læreren kan være igangsetter

Førlesing Fag: Emne/ kapittel/ side: JEG VET JEG ØNSKER Å VITE MER OM JEG HAR LÆRT  

Tankekart Tankekart Aktivisere bakgrunnskunn-skapene Gi en visuell oversikt Tankekart Organisere kunnskapen Bearbeide stoffet Få frem hovedpunkt Skape sammenheng

Så mye husker vi 20 % av det vi hører 30 % av det vi ser 50 % av det vi både ser og hører 70 % av det vi selv sier 90 % av det vi selv gjør

Strategier som hjelper eleven til å være aktiv Alt eleven gjør for å være aktiv, hjelper på forståelsen Eleven bør få tid og anledning til å: Lese Skrive Tenke Snakke Både to og to, i små grupper og i klassen

Strategier som hjelper eleven å organisere kunnskapen Det er lettere å lære organisert kunnskap/informasjon Det er nødvendig å kunne skille mellom sentrale og perifere moment, hovedidé og detaljer Kolonnenotater kan være nyttige når lærestoffet skal organiseres Notatene gir godt grunnlag for innlæring og repetisjon Notatene gir også god støtte ved muntlig fremstilling

Styrkenotat/ styrkekart For mange kan det være nyttig å trene på å bygge opp avsnitt med temasetninger og støttesetninger for å bevisstgjøre dem i forhold til avsnittenes plassering og funksjon Styrke 1: Hovedemne/hovedtema Styrke 2: Deltema under/forklaring til Styrke 3: Detalj under 2 Styrke 4: Detalj under 3 osv.

Styrkenotat/ styrkekart 1. Dyr 2. Husdyr 3. Hund 4. Brukshund 5. 4. Skjødehund 3. 4. 2. Ville dyr

Lag et styrkenotat/ styrkekart over ett av emnene: Gatekjøkkenmat Transportmidler Husdyr

Snelle/spoleskriving En enkel og oversiktlig modell Når nytt stoff skal organiseres Når et emne skal disponeres 1. Emne/tema 2. Innledning 3. Presentasjon 3. Avgrensning 2. Hoveddel 3. Påstand/teori/idé 4. Bevis/begrunnelse 2. Avslutning 3. Oppsummering 3. Konklusjon For mange kan det være nyttig å trene på å bygge opp avsnitt med temasetninger og støttesetninger for å bevisstgjøre dem i forhold til avsnittenes plassering og funksjon Styrke 1: Hovedpoeng/hovedtema Styrke 2: Deltema under/forklaring til Styrke 3: Detalj under 2 Styrke 4: Detalj under 3 osv.

Tokolonnenotat - Nøkkelord/forklaring Det er lettere å lære organisert kunnskap/informasjon Det er nødvendig å kunne skille mellom sentrale og perifere moment, hovedidé og detaljer Kolonnenotater kan være nyttige når lærestoffet skal organiseres Notatene gir godt grunnlag for innlæring og repetisjon Notatene gir også god støtte ved muntlig fremstilling

Nøkkelord Forklaring Tokolonnenotat - Nøkkelord/forklaring Det er lettere å lære organisert kunnskap/informasjon Det er nødvendig å kunne skille mellom sentrale og perifere moment, hovedidé og detaljer Kolonnenotater kan være nyttige når lærestoffet skal organiseres Notatene gir godt grunnlag for innlæring og repetisjon Notatene gir også god støtte ved muntlig fremstilling

Tokolonnenotat - Problem/løsning

Tokolonnenotat - novelle

Prosessnotater - yrkesfag Navn: Fag: Emne: Dato: Produkt Utstyr   Materiell Arbeidsgang Først Så Etterpå Deretter Til slutt Arbeidsoppgaven var: Resultatet var: HAMMER  

Strukturert tankekart

Folkelege tradisjonar KRISTNE HØGTIDER Høgtid Tidspunkt Grunnlag for feiring Liturgisk farge Kristne tradisjonar Folkelege tradisjonar Jul 24.-26. desember Jesu fødsel Kvit 2. dag: raud Julesongar Julespel Julebord Julepresangar Julebukk Påske 1. søndag etter 1. fullmåne etter vårjevndøgn Jesu død og oppstode Lilla 1. dag: kvit Påskesongar Korsvandring Pasjonsspel Påskeegg Kyllingar Påskeharen Pinse 50 dagar etter påske Lære-sveinane fekk Den Heilage Ande. Kyrkja vart grunnlagd Grøn 1. dag: kvit Bønevake Pinsevandring Pinseutfart

Matematikk To syklister A og B starter 40 km fra hverandre på en vei og sykler mot hverandre med samme fart. En bie sitter på nesetippen til A før start. I det A og B starter (det skjer samtidig), starter også bien og flyr med dobbel så stor fart som A og B har. Når den kommer til B’s nesetipp, snur den med en gang og flyr mot A. Når den så kommer til A, snur den og flyr mot B igjen osv., helt til syklistene møtes. Hvor langt har da bien fløyet i alt?