Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Den andre leseopplæringa Norsk

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Den andre leseopplæringa Norsk"— Utskrift av presentasjonen:

1 Den andre leseopplæringa Norsk 1 02.02.09

2 Innlæringsprosessen ordavkoding direkte opplæring i å bruke strategier
læring ved modellering ordforråd lesing i de ulike fagene sjangerkunnskap

3 Observasjoner av 36 elever i to åttendeklasser, høsten 2005
De færreste reflekterer over hva kapitlet kommer til å handle om og hva de vet om temaet fra før. De færreste leser nøkkelorda på første side i kapitlet. De færreste ser på bilder. De færreste blar gjennom sidene for å få en oversikt over teksten. De færreste ser på overskriftene i teksten. De færreste stiller spørsmål om formålet med lesingen. De fleste regner med at de skal svare på spørsmål i boka i etterkant av lesingen. De fleste leser fort for å bli raskt ferdige. (Mortensen-Buan 2006)

4 Nøkkelprinsipper (Santa/Engen)
Bakgrunnskunnskaper er viktige for leseforståelsen. Gode lesere prøver aktivt å få mening ut av det de leser. Elevene trenger mange anledninger til å snakke med hverandre om hva de lærer. Gode lesere er metakognitive. Elvene trenger mange anledninger til å skrive om hva de lærer.

5 Nøkkelprinsipper (forts.)
6. Gode lesere og skrivere har en intuitiv forståelse av forfatterens håndverk. 7. Gode lesere kan organisere opplysninger på mange måter for å lære. 8. Elevene lærer å tenke strategisk når lærerne lærer dem disse prosessene direkte ved å forklare og modellere. 9. Elevene lærer å forstå ved å utføre mange forskjellige tankekrevende aktiviteter med et emne.

6 Resiprok undervisning
Palinscar og Brown ser leseforståelse som et produkt av: Tekstens lesbarhet Overensstemmelse mellom innholdet i teksten og elevens bakgrunnskunnskaper Elevens strategibruk i tilknytning til lesing

7 Resiprok undervisning
opp-summere stille spørsmål oppklare foregripe

8 Teoretisk grunnlag Vygotsky Bruner
Utvikling skjer i et sosialt samspill Bruner Stillasbygging

9 Foregripe Stille opp antakelser om hva en tekst kommer til å handle om, eller om hva som følger videre i teksten Trekke foreløpige slutninger og sjekke disse fortløpende

10 Fra Midgard 7, s

11 Stille spørsmål Identifisere viktig informasjon i teksten
Teste egen forståelse Sentrale begreper Sammenkobling av sentrale begreper Utbroderinger Slutninger

12 Stille spørsmål Tekstspørsmål Tankespørsmål Teksteksplisitte
tekstimplisitte

13

14 Oppsummere Trekke ut det viktigste av et avsnitt eller en lengre tekst
Rette oppmerksomheten mot hovedmomentene i teksten

15

16 Oppklare Vurdere om noe i teksten er vanskelig å forstå, samt hva en kan gjøre for å reparere manglende forståelse. Lese om igjen Lese sammenhengen Dele opp ordet Bytte ordet

17 Aktive læringsstrategier
Tekstkart Tankekart (før – etter) Friformkart Sekvenskart Personkart

18 Aktive læringsstrategier - Tankekart

19

20

21 Aktive læringsstrategier - Friformkart

22 Organisere og huske To-kolonnenotater
Hovedidé-detalj-notater

23 Påstand-Bevis-notater
To-kolonnenotater Påstand-Bevis-notater

24 To-kolonnenotater Teori-Bevis-notat

25 Rammenotater

26 Ord i fagtekster Fagterminologi Andre abstrakter Sammensetninger
Gammeldagse ord Ord fra spesialfelt

27 Metaforer i fagtekster og lærebøker
I mange tilfeller vil det å lære seg et fag være det samme som å tilegne seg metaforene i faget. Hvilke metaforer er vanlige i ulike fag? Både hverdagslivets og fagenes metaforer er noe vi ofte tar for gitt.

28 Asylsøkere En asylsøker er en person som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber myndighetene om asyl. Det vil si at han eller hun ber om å få et trygt sted å bo og om å bli beskyttet mot forfølgelse. De som får asyl i Norge, blir godkjent som flyktninger. Med de fleste asylsøkere oppfyller ikke de kravene som FNs flyktningkonvensjon stiller for at en person skal bli godkjent som flyktning. Utlendingsdirektoratet UDI er en forkortelse for Utlendingsdirektoratet. De som kommer til Norge, må søke UDI om å få bli i landet. UDI behandler søknadene ut fra retningslinjer som myndighetene har bestemt.

29 Nominaliseringer Vi omdanner noe som ikke er et nomen (substantiv), til et nomen. Det er særlig verb og adjektiv som nominaliseres. Nominaliseringer foregår (som regel) ved at vi legger et suffiks til ordet vi tar utgangspunkt i.

30 Nominaliseringer Verb til substantiv: Adjektiv til substantiv:
-ing (BM,NN) -else (BM,(NN)) -sjon (BM,NN) Adjektiv til substantiv: -het (BM) -tet (BM,NN) -leik(NN) -skap(BM,NN) Mange substantiver dannes også av stammen i verbet

31 Asylsøkere En asylsøker er en person som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber myndighetene om asyl. Det vil si at han eller hun ber om å få et trygt sted å bo og om å bli beskyttet mot forfølgelse. De som får asyl i Norge, blir godkjent som flyktninger. Med de fleste asylsøkere oppfyller ikke de kravene som FNs flyktningkonvensjon stiller for at en person skal bli godkjent som flyktning. Utlendingsdirektoratet UDI er en forkortelse for Utlendingsdirektoratet. De som kommer til Norge, må søke UDI om å få bli i landet. UDI behandler søknadene ut fra retningslinjer som myndighetene har bestemt.

32 Ord i fagtekster Fagterminologi Andre abstrakter Sammensetninger
Gammeldagse ord Ord fra spesialfelt

33 Asylsøkere En asylsøker er en person som på egenhånd og uanmeldt kommer til Norge og ber myndighetene om asyl. Det vil si at han eller hun ber om å få et trygt sted å bo og om å bli beskyttet mot forfølgelse. De som får asyl i Norge, blir godkjent som flyktninger. Med de fleste asylsøkere oppfyller ikke de kravene som FNs flyktningkonvensjon stiller for at en person skal bli godkjent som flyktning. Utlendingsdirektoratet UDI er en forkortelse for Utlendingsdirektoratet. De som kommer til Norge, må søke UDI om å få bli i landet. UDI behandler søknadene ut fra retningslinjer som myndighetene har bestemt.

34 Strukturerte samtaler

35 Strukturerte samtaler
Lete etter konkrete opplysninger Lete etter positive ord og morsomme setninger Lete etter ord og uttrykk som irriterer eller provoserer Lete etter ting i teksten som gir assosiasjoner til tidligere erfaring og kunnskap Få oversikt over hva teksten handler om

36 Strukturerte samtaler
Hva? Hvem?

37 Å lese fagtekster Vi ser på bilder Blikket Sosial distanse Perspektiv

38

39

40

41

42

43

44


Laste ned ppt "Den andre leseopplæringa Norsk"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google