Alle børn kan lese for at lære. Ringsted 28.09.07 Gerd Fredheim. 2007

Mine arbeidsmåter Forelesning Læresamtale ”Logg” Fast rosignal Gerd Fredheim. 2007

Bakgrunnskunnskap Ny kunnskap blir lettere å forstå, gir mer mening og blir lettere å huske når den knyttes til tidligere kunnskapsstrukturer. Skålvik & Skålvik. 2005 Gerd Fredheim. 2007

Læringsforberedende samtale --- når samtalen brukes som mental forberedelse til en læringsaktivitet, dvs. framkaller relevante kunnskapsstrukturer hos den enkelte elev. Skålvik & Skålvik. 2005 Gerd Fredheim. 2007

Skriving Frequently we may think we understand something when we only recognize it; We confuse familiarity with understanding. This becomes obvious when we have to explain it in writing Fra: Zeit (199..). Writing for Educational Objectives in a Calculus Course. MAA notes no. 16 Gerd Fredheim. 2007

Lesing = avkoding X forståelse Gerd Fredheim. 2007

Lese Avkoding Den tekniske siden ved lesingen Avkoding vil si å kunne gå fra en rekke skrevne symboler (ord/bokstaver) til noe lydelig (uttalt ord) Forståelse Dette er en høyere kognitiv prosess og betyr at leseren henter ut informasjon i teksten Litteral forståelse - Odforståelse - Setningsforståelse - Forståelse av større tekstavsnitt Inferal forståelse Den leseforståelse som er resultat av interaksjon mellom informasjon i teksten og leserens bakgrunnskunnskap Kritisk og kreativ lesing Den høyeste form for lesing Bygger på inferal forståelse Leserens bakgrunnskunnskap og kognitive ressurser spiller en viktig rolle for forståelsen Gerd Fredheim. 2007

Hva er lesekompetanse? The ability to understand and use those written language forms required by society and/or valued by the individual. Young readers can construct meaning from a variety of texts. They read to learn, to participate in communities of readers, and for enjoyment. Reading literacy, IEA, PIRLS 2000 Gi om for lesing, side 11 Gerd Fredheim. 2007

Læsning Læsning vil sige at forstå skrevne meddelelser. Mer præcist er læsning at genskabe et forestillingsinnhold på basis af en identifikation af tekstens ord og forhåndskendskab til tekstens begrebsverden Rapport fra Udvalget til forberedelse af national handlingsplan for læsning. 2005 Gerd Fredheim. 2007

Læseferdighed Læseferdighed omfatter to hovedelementer, dels afkoding, dvs identifikation af de enkelte ord, dels sprogforståelse, dvs gendannelse af tekstens forestillingsinnhold på basis af de afkodede ord. Rapport fra Udvalget til forberedelse af national handlingsplan for læsning. November 2005 Gerd Fredheim. 2007

Hvem skal undervise i læsning? Elevernes fortsatte læseudvikling er et fælles anliggende for alle klassens faglærere med dansklæreren som koordinator. Alle faglærere skal derfor kende til relevante læsefærdigheder og - strategier, så de kan inkludere disse i elevernes arbejde med at læse teksterne i faget. Rapport fra Udvalget til forberedelse af national handlingsplan for læsning. November 2005 Gerd Fredheim. 2007

Rett spor eller ville veier? Målet er at en faglærer i et hvilket som helst fag skal lege vekt på at elevene forstår det de leser om faget, at de forstår og selv kan bruke matematiske framstillinger knyttet til faget, at de kan uttrykke sin fagforståelse skriftlig og muntlig, og at de kan utnytte IKT både til å lære og til å vise hva de har lært. Rett spor eller ville veier? Norske elevers prestasjoner i matematikk, naturfag og lesing i PISA 2003. side 19 Gerd Fredheim. 2007

PISA 2000 37 tekster og 141 oppgaver Kontinuerlige tekster Argumenterende Fortellende Veiledende Forklarende Beskrivende Skjønnlitteratur Avisartikler Brev m.m. Ikkekontinuerlige tekster Grafer Diagrammer Kart Tabeller Skjemaer Gerd Fredheim. 2007

Ulike kategorier av lesere Bevisste lesere Aktiverer og nyttiggjør seg sin bakgrunnskunnskap. Er seg bevisste HVA de kan, HVA de ikke kan så godt, HVA de vil lære og HVORDAN de vil lære. Sammenholder det nye de leser, med det de kan fra før. Stiller spørsmål til seg selv under leseprosessen. Vet at ulike typer tekster kan og må leses på ulike måter Ikke fullt så bevisste lesere Er ikke oppmerksomme på at ulike typer tekster kan og må leses på ulike måter. Har ingen plan for å arbeide med leseforståelse. Er passive lesere. De leser gjerne enhver tekst som om det var opplevelseslesing, dvs at de leser på en avslappende og uforpliktende måte. Er hjelpeløse og gir lett opp. Gerd Fredheim. 2007

Prosjekt CRISS CReating Independence through Student-owned Strategies Carol Santa Gerd Fredheim. 2007

CRISS-strategienes pedagogiske prinsipper Bakgrunnskunnskap Å integrere nye opplysninger med tidligere kunnskap er noe av det viktigste for å forstå Aktivitet Lese Tenke Snakke/diskutere Skrive Metakognisjon Tenking om tenking Bevissthet om egen læring Organisering og læring Læring og minne er avhengig av at kunnskaper organiseres Carol Santa Gerd Fredheim. 2007

Læringsstrategienes 4 hovedkategorier Hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier) Utdypingsstrategier (elaboreringsstrtategier, Rohwer, 1980) Organiseringsstrategier Forståelsesovervåking og kontroll Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Elstad og Turmo. 2006 Gerd Fredheim. 2007

Læringsstrategienes 4 hovedkategorier Hukommelsesstrategier (repetisjonsstrategier) Lille, Grimme Arne Trenger Ris (Byene i Aust-Agder) Utdypingsstrategier (elaboreringsstrategier, Rohwer, 1980) Utdyping innebærer at eleven konstruerer relasjoner mellom noe vedkommende kan fra før og det som skal læres, samt utbroderer relasjonene gjennom tenking Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Elstad og Turmo. 2006 Gerd Fredheim. 2007

Læringsstrategienes 4 hovedkategorier Organiseringsstrategier Kunnskap må organiseres i vårt mentale system for at vi skal være i stand til å gjenkalle kunnskapen i passende situasjoner Forståelsesovervåking og kontroll Forståelsesovervåking vil si å ha skjerpet oppmerksomhet om hvor godt man forstår det man forsøker å lese om eller skrive om. Å overvåke egen forståelse er en form for metakognisjon. Metakognisjon betyr tenking om tenking, noe som innebærer å tilegne seg erfaringsbasert kunnskap om hvordan man selv tenker og lærer. Kontroll kan knyttes til elevenes eget læringsarbeid, for eksempel kontroll etter at eleven har utført regneoperasjoner Læringsstrategier. Søkelys på lærernes praksis. Elstad og turmo. 2006 Gerd Fredheim. 2007

I I følge Kunnskapsløftet (den nye norske læreplanen fra august 2006) skal elevene: Kunne velge hensiktsmessige lesestrategier Bruke varierte lesestrategier for å lese ulike typer tekster i ulikt tempo Stimuleres til å velge egne læringsstrategier Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere egen læring Gerd Fredheim. 2007

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Generell del (Del I) Prinsipper for opplæringen (Del II) Læringsplakaten Sosial og kulturell kompetanse Motivasjon for læring og læringsstrategier Elevmedvirkning Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Samarbeid med hjemmet Samarbeid med lokalsamfunnet Læreplaner for fag (Del IlI) Gerd Fredheim. 2007

Motivasjon for læring og læringsstrategier Motiverte elever HVA Lyst til å lære Utholdende Arbeider målrettet HVORDAN Erfaring med mestring Fysisk aktivitet Elevene har kunnskap om betydningen av bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier Gerd Fredheim. 2007

Motivasjon for læring og læringsstrategier HVA Framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring Strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå nasjonalt fastsatte kompetansemål Refleksjon over nyervervet kunnskap og anvendelse av den i nye situasjoner HVORDAN Opplæringen skal gi elevene kunnskap om: - betydningen av egen innsats - bevisst bruk og utvikling av læringsstrategier Gerd Fredheim. 2007

Tilpasset opplæring og likeverdige muligheter Kjennetegn Variasjon i bruk av Lærestoff Arbeidsmåter Læremidler Variasjon i Organisering av og intensiteten i opplæringen Resultatet av læringen henger nøye sammen med læringsprosessen og graden av elevmedvirkning Gerd Fredheim. 2007

Læreres og instruktørers kompetanse og rolle Lærerne /instruktørene må ha. Faglig kyndighet Evne til å formidle faget Evne til å organisere læringsarbeidet Kunnskap om veiledning og vurdering Flerkulturell kompetanse Kunnskap om Elevers ulike utgangspunkt Læringsstrategier Gerd Fredheim. 2007

Til eleven Lese for å LÆRE Nå du skal les for å lære, er det greit å gjøre noe FØR selve lesingen tar til. Bla gjennom kapitlet og skriv ned hvor mange sider det er Lag et tankekart hvor kapitlets overskrift er sentrum Bla gjennom kapitlet en gang til. Skriv avsnittsoverskriftene som 2-ere i et tankekart Se på den enkelte 2-er. Hva tror du at du kan om dette fra før? Dersom kapitlet/eksamensheftet har bilder med tekst, margtekst, fotnoter, ordforklaringer eller en kort oppsummering, kan du notere stikkord fra disse. NÅ kan du begynne å lese for å lære Mens du leser - eller etter at du har lest - kan du organisere innholdet i kapitlet på den måten som passer bes for deg. Du kan velge mellom tankekart, styrkenotat, eller kolonnenotater. Kanskje du synes det ville være greit å tegne også? Gerd Fredheim. 2007

Til eleven Lese for å LØSE EN TEKSTOPPGAVE I MATEMATIKK Markere Spørsmål Relevant informasjon Tegne Funksjonell tegning Overslagsregning Først NÅ kan selve utregningen ta til - Kontrollregne - Er svaret sannsynlig? - Skrive tekstsvar Gerd Fredheim. 2007

Til eleven Her setter du ned x antall påstander/argumenter/utsagn Skrive SPOLETEKST skriving av fagtekst Innledning Her setter du ned x antall påstander/argumenter/utsagn Hoveddel Du drøfter den enkelte påstand/det enkelte argument/utsagn i et eget avsnitt Dersom du i innledningen har kommet med tre påstander/argumenter/utsagn, blir det tre avsnitt å skrive her. Konklusjon/avslutning Her oppsummerer du påstandene/argumentene/utsagnene fra innledningen. Det som er drøftet, må få en oppsummering eller konklusjon. Du gjentar hovedtemaet og de enkelte påstandene/argumentene/utsagnene. Gerd Fredheim. 2007

Undervisning i leseforståelse Lese for å lære Få oversikt over lærestoffet Ny lærebok Nytt kapittel Koble på bakgrunnskunnskap - Fri assosiasjon - Læresamtalen - Strukturert tankekart - ”Læringslogg” - VØSLE Arbeide med forforståelsen - Å sammenholde det nye en skal lære, med det en tror en vet fra før Først NÅ kan selve lesingen ta til Da er det viktig å kunne organisere kunnskapene på en hensiktsmessig måte, for eksempel: Tankekart Styrkenotat Kolonnenotater Venn-diagram Lesestrategi i møte med tekstoppgaver i matematikk Markere Spørsmål Relevant informasjon Tegne Funksjonell tegning Overslagsregning Først NÅ kan selve utregningen ta til Kontrollregne Er svaret sannsynlig? Skrive tekstsvar Gerd Fredheim. 2007

Lese for å lære Oversikt over lærestoffet Vite noe om egen læring Læringspreferanser Redskaper utover lesingen Funksjonelle lesestrategier Funksjonelle måter å organisere kunnskaper på Kjenne betydningen av tekst Må ha et språk- og begrepsapparat for å kunne Beskrive egen læringsprosess Kommunisere egen læringsprosess Gerd Fredheim. 2007