Motivasjon og mestring i skolen! Romerike Lars Arild Myhr Senter for praksisrettet utdanningsforskning

Opplæringa skal… opne dører mot verda og framtida og gi elevane og lærlingane historisk og kulturell innsikt og forankring. Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Elevane... skal utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet.

Lykkehjulet i opplæring InnsatsMestringMotivasjon

Læring foregår i interaksjon med omgivelsene Dette er alltid en rekke faktorer i læringsmiljøet og pedagogisk praksis som sammen har innflytelse på barn og unge sin læring og utvikling. Det er godt dokumentert at dårlig språklig, sosial og faglig utvikling ikke kan knyttes alene til individuelle vansker eller dårlige hjemmeforhold. Læring hos barn og unge er et resultat av den interaksjon de har med sine omgivelser og dermed kvaliteten på omgivelsene.

Alle elever lærer og oppnår gode resultater med rett hjelp og støtte

Et godt læringsmiljø med et inspirerende klasseklima og en anerkjennende og strukturert læringsledelse er understøttende for læring hos alle elever (Mitchell, 2014).

Hvad der virker i inkluderende undervisning David Mitchell 2014 Kooperativ læring (mixed skills grouping) Elevformidling og kameratpåvirkning (Peer Tutoring) Trening av sosiale ferdigheter Foreldreinvolvering Instruksjon i kognitive strategier Hukommelsesstrategier Repetisjon og øvelse Formativ vurdering og feedback Gjensidig undervisning (Reciprocal) Respons på intervention Dette er ikke en ranking, men eksempler på strategier med støtte i forskning.

Hjernens oppbygging

Det sosiale aspekt av læring (Hattie & Yates 2014) Hjernen er ikke utformet for å tenke Hjernen har mye lettere for å gjenkjenne, huske, tolke og gi raske responser, enn å tenke (persepsjon/kognisjon) Hjernen er svært sosial, vi former våre overbevisninger via sosiale læringsfaktorer – og fortsetter deretter med å forsvare dem, ofte uten kritisk tenkning til grunn. I læringsarbeid har elever (mennesker) enorme fordeler av sosiale eksempler  Modellering  Instruksjon  Korrigeringer fra andre

Effective Teacher-Student Interactions in Secondary School Classrooms (Joseph Allen et.al., 2013) Elevenes engasjement og utbytte Klasse- ledelse Emosjonell støtte Lærings- støtte

Klasseledelse Sørger for tid til læringsaktiviteter  Strukturer og rutiner (oppstart, overganger, oppsummering)  Tilstrekkelig variasjon i arbeidsmåter Tydelige og positive forventninger til  Sosialt samspill  Innsats i arbeidsoppgavene  Framgang i arbeidet Atferdskorrigering  Bruk positiv kommunikasjon med raushet (Ros, oppmuntring, instruksjon)  Bruk korrigerende kommunikasjon med knapphet på ord og følelser (Korrigerende / grensesettende tilbakemeldinger, gjennomføring av konsekvens)

Emosjonell støtte Positive relasjoner lærer - elever Anerkjennelse Interesse Forventninger Positive relasjoner mellom elevene  Støttende læringsmiljø  Samarbeid om læring  Mestring framfor prestasjon

Læringsstøtte Støtte til grunnleggende forståelse i fagene  Aktivere førkunnskaper  Tilstrekkelig variasjon i tilnærming til nytt stoff  Hensiktsmessig sekvensiering (fra verkstedet til bøkene, eller omvendt?) Analyse og problemløsning  Samarbeid mellom elevene  Fordypning vs mengde Feedback  Vurdering for læring

Når elevene skal gjøre og vise sin kompetanse… må elevens læringsprosess bestå av praktisk og variert læring… som må ledes av lærerne

Motivasjon og undervisning - stianalyse Struktur Variasjon Relasjon elev lærer Motivasjon Lars Arild Myhr

Sammenhengen mellom sentrale faktorer i læreres praksis (stianalyse) (Aasen, Nordahl, Mælan, Drugli, & Myhr, 2014) Relasjonen mellom lærer og elev Struktur og tydelighet.60 Feedback i undervisningen

Profesjonelle relasjoner Relasjon er et generelt fenomen mellom mennesker. Den har alltid en egenverdi, både profesjonelt og privat.  Hvordan har vi det sammen? Relasjon i profesjonelt arbeid med barn og unge er også et virkemiddel som skal brukes målrettet for å styrke barn og unges personlige, faglige og sosiale utvikling.  Hvordan har jeg det med meg selv, når vi er sammen? I profesjonell sammenheng er ikke relasjoner primært gode eller dårlige, men mer eller mindre hensiktsmessige.

Hvordan tolker dere dette utsagnet? ”eg like å ha ho Marit, før då får eg det te.” ”Håvard”, 8. trinn Haraldsvangen ungdomsskole

Applying self-determination theory to educational practice. (Niemiec & Ryan 2009) How can teachers analyse students intrinsic motivation and learning? Students psychological needs for Autonomy – eierskap til læring, nysgjerrighet Competence – scaffolding Relatedness – til lærere og elevgruppa

Autonomy, competence, and relatedness in the classroom. (Niemiec & Ryan 2009) Indre motivasjon og progresjon AutonomiKompetanseTilhørighet

Innsats Progresjon Motivasjon Klasseledelse Emosjonell støtte LæringsstøtteTilhørighetAutonomiKompetanse

Analyse av opprettholdende faktorer Utfordring/ problem Opprett- holdende faktor Opprett- holdende faktor Opprett- holdende faktor Opprett- holdende faktor Opprett- holdende faktor

Motivasjon, hva henger det sammen med?

Utvikling av tiltak.

Hva mener man med utvikling av undervisning? «Summen av systematiske og felles anstrengelser, som er rettet mot å optimalisere pedagogisk praksis» Horster og Rolff (2001, s. 58) Utvikling av kompetanse er å utvikle sine  kunnskaper,  ferdigheter og  holdninger… sammen med sine kolleger «Du kan bli kvalifisert alene, men kompetent blir man sammen med andre»

”Skoleierskapets verdikjede” Kilde: Louis, K. S., Leithwood, K., Wahlstrom, K., & Anderson, S. A Investigating the Links to Improved Student Learning. Final Report of Research Findings. Toronto: Ontario Institute for Studies in Education (OISE).

Rektor som lærernes kontaktlærer Lærernes kompetansebygging bør gjøres til skolens kompetansebygging Dette arbeidet læring må ledes som en didaktisk prosess Skoleledelsen bør modellere læringsprosesser som de ønsker gjennomført i klasserommet  Gjøre kunnskap tilgjengelig  Organisere bearbeiding av kunnskap og evaluering  Tydeliggjøre krav til innsats, prøve ut tiltak  Oppfølging og tilbakemeldinger Sosial kapital – lærernes læringsmiljø  lærernes kunnskap, ferdigheter og holdninger i samarbeid om elevenes trivsel og læring

Involvere lærernes handlingsteori (Robinson 2011) Skolelederens agenda for HT Involverer lærernes HT Delt beslutning om endring Delt beslutning om å ikke endre Omgår lærernes HT Lærerne føyer seg eller står mot Fragmentert praksis

Andreas Helmke, profesjonsutvikling i skolen (2011) Formidling og forståelseRefleksjonHandlingEvaluering SePU, Lars Arild Myhr

Ulike samarbeidsbaserte skolekulturer (Hargreaves & Fullan 2012) Balkanisering Kunstig kollegialitet Profesjonelle læringsfellesskap Grupper, nettverk og sammenslutninger

Profesjonelle læringsfellesskap Hargreaves & Fullan 2014 Fellesskap  Langsiktige grupper og relasjoner som har felles ansvar for undervisningsformål Læringsfellesskap  Drivkraften bak forbedring er engasjementet for elevenes læringsutbytte  Utforsking av elevenes læring og effektive prinsipper for læring og undervisning  Lærer seg hvordan de kan løse problemer fremfor ferdige overflateløsninger Profesjonelle læringsfellesskap  Samarbeidsbaserte forbedringer er inspirert av, men ikke avhengig av, forskningsbaserte prinsipper.  Ledes av erfaren kollektiv dømmekraft > connected autonomi

Ledelse av PLF Ikke kontroversielle tema Profesjonelle læringsfellesskap som distribuert ledelse Tillit, respekt og sosial kapital  You have to trust in your people, and if they struggle you shouldn’t punish them – you should support them. (Bill Hogart) Utforskende læring på alle nivåer We made a top-down system, but with a bottom up learning. (Mary Jean Gallagher) Anvende forskningsbasert kunnskap Kontroversielle tema: Skoleledelsen direkte involvering i lærerens profesjonelle læringsfellesskap Anvendelse av data fra elevenes læring i profesjonelle læringsfellesskap

Forsikre seg om kvaliteten på undervisning Sørge for sammenheng i undervisningen Utvikle en kultur for forskningsbasert praksis Bruke elevdata til å forbedre undervisningen Sørge for nyttige tilbakemeldinger til lærerne

Innhenting av data/informasjon Kartleggingsresultater som nasjonale prøver, elevundersøkelsen, grunnskolepoeng og lignende Tester tilknyttet språkutvikling, sosiale ferdigheter, lesing, skriving, regning osv.. Spørreskjema innenfor aktuelle områder Observasjon og bruk av video Vurderingsarbeid i skolen Samtale med elever og foreldre Ulike nivå av data for ulike nivå (kommune, skole, individ)

Datainformerte samtaler (Earl & Timperley, 2009) Relasjoner basert på respekt og utfordringer En undersøkende innstilling Bruk av relevante data

Varig forbedring av pedagogisk praksis Aktiv bruk av data for å forbedre praksis Analyse av pedagogiske utfordringer Iverksetting av ny praksis og evaluering av resultater Utvikling av profesjonelle læringsfelleskap Forskingsbasert og praksisorientert kompetanseutvikling Et inkluderende læringsmiljø Godt læringsutbytte Mål Kompe- tanse Kart- legging Ped. analyse