Om utvikling av skolen Rauma 8. mars, 2005 Roy-Asle Andreassen

Om utvikling av skolen Bakgrunn og begrunnelse for utvikling Pedagogiske grunnsyn og pedagogisk praksis Organisasjonsteoretiske perspektiver på skoleutvikling Ledelse i en organisasjon i utvikling Om erfaring Om å lære av erfaringene – aksjonslæring Utviklingseksempler Veien videre Prosjektutvikling

Sentrale føringer i skoleutviklinga Visjon: Å skape en Bedre kultur for læring Visjon: Digital kompetanse For alle ”Kunnskapsløftet” Nye læreplaner

Program for digital kompetanse 4 satsingsområder: Infrastruktur Kompetanseutvikling FoU Digitale læringsressurser, Læreplaner og arbeidsformer Kunnskapsdannelse, Læring og formidling

LMS Fokus på teknologiske løsninger Rask spredning av LMS de siste årene i norsk utdanning Hatt stor betydning for digitalisering av norsk skole Fravær av debatt om LMS sin betydning i elevenes læring – læringsutbytte Under hvilke betingelser og på hvilke måter virker LMS og annen læringsteknologi fremmende eller hemmende på pedagogisk arbeid og tilretteleggende aktiviteter i denne forbindelse?

Forsknings- og utviklingsprosjekter PILOT (Prosjekt innovasjon i læring, organisasjon og teknologi) –Utviklings- og forskningsprosjekt i grunn- og videregående opplæring PLUTO (Program for lærerutdanning, teknologi og omstilling) –Utviklings- og forskningsprosjekt i lærerutdanningen.

Hva fant vi? Forskningen viser….. –Skifte i fokus: Fra teknologi til pedagogikk –Nye organisatoriske modeller i grunnopplæringa –Skoleledelse som forutsetning for utviklingsarbeid –Utvidet lærerkompetanse – mer enn IKT kompetanse –Økt elevmedvirkning, motivasjon og læringsutbytte

Nye læreplaner Fra kunnskapsstyrte til kompetansebaserte læreplaner Kompetansebegrepet åpner for en helhetlig tilnærming til læring, der et bredt sett av elementer inngår (OL §1-2, NOU 2003:16 og St.meld. 30) : –Kunnskaper, ferdigheter, evner, kvalifikasjoner, potensiale, holdninger og motivasjon. Digital kompetanse i læreplanene knyttes til kommunikasjon og handling innenfor de ulike fagene

Arbeidsformer – og IKT Læreraktivitet ”kontroll” Studentaktivitet ”ansvar” Gjen- danning (kunnskap) Omdanning (kompetanse) Undervisning Oppgaver Case Studium Prosjekt IKT

Behaviorisme (Empirisme) Kognitivisme (Rasjonalisme) Sosio- kulturelt/Situert (Pragmatisme) Kunnskap  Akkumulering av organiserte og strukturerte assosiasjoner (fakta).  Kontekstuavhengige ferdighetskomponenter (dekontekstualisert) Strukturering av informasjon for begrepsforståelse (”skjema”) Generelle evner (problemløsning, fornuftsslutning, språkbruk osv.) Kunnskap er skapt og distribuert mellom mennesker og i deres omgivelser (inkl. objekter, artifakter,verktøy osv.) Evne til samhandling i et samfunn (kompetanse). Læring Prosessene hvor assosiasjoner og ferdigheter er tillært/innlært (stimulus/responsprosesser) En individuelt konstruktiv prosess av begrepsvekst, som ofte involverer reorganisering av begreper i den lærendes forståelse Å komme i overensstemmelse med krav og motsetninger i materielle og sosiale systemer hvor han/hun/de samhandler Motivasjon Tilstand i den lærende som legger til rette for nye assosiasjoner og ferdigheter Manipulere straff/belønning Mye læring oppstår uten ytre insentiver. Utvikling av indre interesse hos den lærende i ideer og begreper. Vedlikeholde personens kollektive relasjoner og identitet i et samfunn. ”Å komme i det gode selskap” Bruk av IKT Drill-programmerSimuleringerKommunikasjon Vurdering Summativ, kvantitativ Enkelt elementer framfor sammenhenger Summativ og formativ. Opptatt av begreper og sammenhenger. Del – helhet. Mappevurdering, prosjektevaluering. Studentdeltaking i evalueringsprosessen. ”Aksjonsforsknings” prosesser. James Greeno m. fl, 1996 Pedagogiske paradigmer/grunnsyn

Didaktikk i tre ”klasserom” ”tradisjonelt klasserom” "konstruktivistisk klasserom" "klasserommet som læringsfellesskap" tett relasjon til pensum tett relasjon til elevenes forkunnskap tett relasjon til elevenes kulturelle bakgrunn og forkunnskaper formidling av informasjon bearbeiding av forestillinger i forhold til en gitt representasjon bearbeiding av forestillinger i forhold til lokale diskurser aktivitetene tett relatert til lærebøker og arbeidsbøker aktivitetene tett relatert til primære kilder og materiale som kan manipuleres aktivitetene tett relatert til materiale som konstrueres av elevene selv og materiell som kan manipuleres lærerstyrt undervisning aktivitetsorientert undervisning problem- og aktivitetsorientert undervisning bredde og fragmentering dybde og integrasjon av tema og begreper rett svar resonnering med begreper resonnering med begreper i ulike læringsfellesskap individuelt arbeid systematisk arbeid i grupper prøver med vekt på gjengivelse tester med vekt på adekvat forståelse prosjekt- fremleggelser porteføljer PC som ressurs: drill og øvelser PC som støtte for individuell konstruksjon av kunnskap tilgang til informasjon som må omformes ved hjelp refleksjon i lærings-fellesskapet

Utviklingsledelse? Fire typer ledere: –De som får ting til å skje –De som gjerne vil at ting skal skje –De som ikke tror at noe vil skje –De som lurer på hva som skjedde…

Et utdanningssystem i havsnød? Yrjö Engstrøm: I beskyttede organisasjoner (monopoler) finns mangesidige mekanismer for å dempe krav om endring og trusler utenfra slik at de ikke forstyrrer ”hverdagens” arbeide. Chris Argyris: Single-loop og double-loop læring

Utviklingens bermudatrekant Eller utviklingen som ble vekk…. Utvikling uten helhet blir ”kenguruhopp” eller ”kenguruskolen” som Tom Tiller uttrykker det. Et helhetlig utviklingsprosjekt - men hva skal utvikles?

Organisasjonsteoretiske perspektiver på utvikling Organisasjoner uten mennesker Mennesker uten organisasjoner

Skolen som forvaltningsinstitusjon (”organisasjon uten mennesker”) Et politisk perspektiv Skolen ”redskap” i realisering av offentlig politikk. Klassisk byråkratimodell (M. Weber), forutsetninger: –Et stabilt samfunn med et klart avgrenset saksområde og saksmengde. –Klare politiske mål og klare og presise lover, forskrifter og regler. –Klar hierarkisk autoritetssturuktur (ledelsesstruktur). –Avstand mellom administrasjon og ”folket” (nøytralitet/lojalitet - likebehandling) Er disse forutsetningene til stede i dag?

Skolen som forvaltningsinstitusjon fortsatt… En rasjonalistisk eller instrumentell tilnærming - et makroteoretisk perspektiv. Skoleutviklingsstrategier henger nøye sammen med synet på skolen som organisasjon: –Skolen som nøytralt forvaltningsorgan i gjennomføring av offentlig politikk. –Enhetsskolen - sosialpolitisk utjevning. –Læreplanene som et byråkratisk styringsverktøy. –Læreren som funksjonær.

Gruppeorganisasjon (”mennesker uten organisasjon”) ”Flat struktur”, kollektiv med liten statusdifferensiering Styring gjennom konsensus, den enkelte innordner seg flertallet. Direkte kommunikasjon ”usynlige” og uformelle normer erstatter formell struktur Lite formell ledelse, varierende i form Eksempler: selvstyrte arbeidslag, frivillige grupper, prosjektgrupper

Gruppeorganisasjon kan gjenfinnes som del av, ”inne i” organisasjoner - team. ”Bevegelig mosaikk”, ”balkanisering”, ”dominante koalisjoner” (Hargreaves) Arbeidslaget, styringsgrupper (teamledergrupper), prosjektorganisasjon Hva med din organisasjon? Gruppeorganisasjon fortsatt…

Organisasjon og ledelse For å sikre god ledelse i en organisasjon må det utøves fire lederroller (Adizes, 1979)

Produsenten (den ensomme ulv) ResultatorientertFagkunnskap Treffer beslutninger

Administratorrollen (byråkraten) SystemfokusertPlanleggerOrganisererProsedyrerKontroll

Entreprenørrollen (brannstifteren) InnovatørMålorientertStrategiskKreativRisikovillig

Integratorrollen (supermedløperen) IndividorientertKonfliktløserLytter Utvikler fellesskapet

Nøkkelroller i et team Nøkkelroller i et team (M. Belbin) skaperenformannen vurdereren idéskaperen lagspilleren arbeideren fullførerenressursfinneren Et godt fungerende team

Three level reform Micael Fullan –Skolen –Kommunen/regionen –Staten –Globalt (internasjonalt)

Endringsstrategier ”kunnskaps- fattig” ”Kunnskaps- rik” Nasjonal styring Profesjonell vurdering 1970 ”uvitende” Profesjonell vurdering 1980 ”uvitende” styring 1990 ”informert” styring 2000 ”informert” Profesjonell vurdering M. Fullan:

OM ERFARING og grensene for vår forståelse… Gjentakelse som målestav Overskridende erfaring: –”erfaring som ikkje let seg predikere og kontrollere, erfaring som sprengjer ramma for alt vi hittil har tenkt og trudd, alt det vi har ordna verda ut frå.” Jon Hellesnes

OM ERFARING FORTSATT……. Kvardagsvisdom - ofte ”taus” kunnskap. ”Ved å spele på språket kunne vi seie at liksom vi ved er-kjenning inderleggjer og tileignar oss kritisk og medviti det som vi kjenner, så står er-faring for ei inderleggjort tileigning av det å fara, eller reise. Ved å fare om på livets hav og ved å ta til oss det vi lærer blir vi er-farne!” Gunnar Skirbekk

Skal vi bli erfarne må vi se. Det er ut fra vår egen erfaring vi ser, forstår og – analyserer andre. –”De virksomheter vi ikke selv har erfaring fra, forstår vi på det eller de trinn de er av samme form som virksomheter vi har erfaring fra. Rikdommen eller fattigdommen i det vi ser svarer til rikdommen eller fattigdommen i våre egne erfaringer.” Jakob Meløe OM ERFARING FORTSATT…….

“Synsfelt”

“Synsfelt”?????

Skolen har forskjellig skikkelse alt etter hvor du ser den fra. En god lærer (og veileder) er etter dette et menneske med erfaringer fra forskjellige verdener. Dernest, - er det en person som anstrenger seg i sin tenkning. Og – har denne personen lært seg å vurdere og analysere observasjoner og data ut fra en teori eller to vil det komme godt med! Det blikket du ser med er knyttet til stedet du ser fra via de erfaringer du har gjort på det stedet. OM ERFARING FORTSATT…….

Det kyndige blikk på det en annen gjør har bare den som selv kan gjøre det samme. Det ukyndige blikk: –Jeg ser ikke det som er å se fordi jeg mangler de begreper, teknikker og erfaringer som er en del av virksomheten. Og dette vet jeg. OM ERFARING FORTSATT…….

Det døde blikk: –Jeg ser ikke det som er å se fordi jeg mangler de begreper, teknikker og erfaringer som er en del av virksomheten. Jeg står trygt og traust og ser, uten å fatte den ringeste mistanke om at jeg er konfrontert med en verden jeg ikke kjenner eller forstår!!! OM ERFARING FORTSATT…….

AKSJONSLÆRING Om å lære av erfaring Zuber-Skeritt (1992) 1. Deltakere som reflekterer og forbedrer egen arbeidssituajon 2. Refleksjon og handling nært knyttet sammen 3. Skolen offentliggjør sine erfaringer også utenfor sitt område 4. Deltakerne samler selv data om sine erfaringer 5. Deltakerne samarbeider om problemløsning og beslutninger 6. Dannelse av kritiske forum 7. Skoler som selv tar ansvar for vurderingen gjennom autonome grupper 8. Det foregår en progressiv læring 9. Understøttelse av ideen om den reflekterte praktiker.

Aksjonslærings fasene Planlegging Handling ObservasjonReflektere Re-konstruktivtKonstruktivt Diskurs Blant deltakerne Gjennomføring Av/i praksis

Aksjonslærings spiralen

Flere ”kjente” navn…. John Elliot (1991) 1. Konfrontasjon med en praktisk situasjon 2. Etablert praksis utfordres og problematiseres 3. Kontroversielle endringsforslag utfordrer verdier og idealer i etablert praksis 4. Klarering av spørsmål og problem i en åpen kollegial diskusjon (respekt og toleranse) 5. Endringsforslag er arbeidshypoteser som gis konkret utprøving 6. Ledelsen deltar i og legger til rette for ”bottom-up” virksomhet

Skolebasert vurdering den første ansats Implementering av læreplanen (M87) –Lokale læreplaner Ønske om felles drøfting av arbeidsmåter og organisering Organisering av tid –Formalisert samarbeidstid Utarbeidelse av prosjektet –Skolevurdering Metoder for undersøkelse av lokale læreplaner og den praktiske virkelighet i klasserommene

Innsnevring av fokus det første forsøk Utgangspunkt i skolens overordnede målsetting ”kenguruskole” og tiltakslyst!!! Fellesskap Lite konfliktfylt, lite personlig utfordrende Operasjonalisering - hvordan?

Metode?? Det er jo så mange av dem!!! Ny runde – operasjonalisering av problemstilling –Cato Wadel: ”runddansen” Dagbok/Logg –Lærere –Elever (foreldre) Observasjon - samtale Gyldighetsspørsmålene

Hva fant vi? Vår forutforståelse –Spriket mellom intensjoner og virkelighet Funn: Organisering, timeplaner og klasselærersystemet Dette gir isolasjon i egen klasse – både for lærer og elev Gir lite samhandling og samarbeid mellom elevene

Veien videre…………. Målsettingene relateres til læreplanene –Organisering, arbeidsformer og gjennomføring av undervisning ble endringsarena i neste fase Elevperspektivet fikk ny aktualitet –Samarbeid i gjennomføring av undervisning gir samarbeid mellom elevene også Forsøk med nye grupper Deling av erfaringer med foreldrene

Delprosesser i utviklingsarbeid 1. Egne ubevisste kulturelle grunnverdier gjøres beviste, og 2. de verdier en ønsker skolen skal bygge videre på gjøres beviste (uttalte), og til slutt 1. gjøres disse verdiene ubevisste (u- uttalte) slik at de blir tatt for gitt.

Skolen – en lærende organisasjon? Skolen som lærende organisasjon –Kompetanseutvikling IndividueltKollektivt –Peter Senge – ”fem disipliner” (fritt oversatt) 1. Personlig kompetanse (herredømme) 2. Mentale modeller 3. Felles ståsted 4. Team læring 5. SYSTEM TENKNING

En skolekultur? Faktorer i utvikling av en organisasjonskultur (skolekultur): –Tid –Formalisering –Kollektivitet –Didaktikk –Mål

Veien videre… Prosjektutvikling: Hvilke utfordringer står jeg/vi overfor på min skole: –Mål/oppgave –Teknologi –Struktur –Aktør Mål/oppgave aktør Strukturteknologi Formal kompetanse Realkompetanse Aktøren som kulturbærer: Holdninger Oppfatninger Jantelov

Prosjektutvikling

Om å legge en prosjektplan – ( slik at vi husker hvor vi la den…) Prosjekt: –Målavgrenset –Tidsavgrenset Linje: –Kontinuerlig –Langtidsplanlegging/visjoner –Repeterende handlinger

Prosjektorganisering Eksternt organisert: –Utenfor organisasjonens daglige drift Matriseorganisering: –Skoler eller avdelinger deltar med representanter i prosjektgruppa Integrasjon: –Prosjektet integreres som del av organisasjonens daglige drift

Skillet mellom HVA og HVORDAN HVA-spørsmålene handler om målsettingene – hva en ønsker å oppnå/realisere HVORDAN-spørsmålene handler om tiltakene og hvordan realisere målsettingene

Prinsipp/mål i NeVeRa Hovedmål –Prosjektet gir deltakarane nødvendig kompetanse for å velje, leie og gjennomføre tiltak slik at IKT blir brukt som pedagogiske verktøy i skulane. –Iverksetting og gjennomføring av tiltak vil vere ein del av prosjektet.

Delprosjekt 2 vil omfatte nødvendige tiltak for at skulane skal ta IKT i bruk som verktøy i undervisninga. Skulane vel sjølv aktuelle fokusområde og tiltaksområde – til dømes: –Kompetanseoppbygging / IKT ferdigheiter –Arbeid med organisering av undervisninga –Utprøving av undervisningsopplegg med IKT som sentralt verktøy –Arbeid med teknologi og infrastruktur i skulane –Bruk av digital læringsplattform /LMS Delmål for skoler

NeVeRa – prosjekt mål - reformulert: – –Skolen skal ha etablert samarbeid med fokus på utvikling og pedagogisk bruk av IKT via nettverk med andre skoler, skoleeiere og eventuelt lærerutdanning – –Skolen skal ha utviklet plan og iverksatt tiltak for eget utviklingsarbeid knyttet til pedagogisk bruk av IKT, herunder problemstillinger knyttet til barn og unges digitale hverdag. – –Skolen skal ha egne samarbeidsarenaer der refleksjon over pedagogisk bruk av IKT og elevenes læring har sin naturlige plass. – –Lærerne og elevene skal bruke IKT i fag der det gir pedagogisk merverdi.

Forpliktelser for skolene Prosjektbeskrivelsen fortsatt: –Gjennomføre utviklingsarbeid på egen skole –Utvikle og følge opp planer –Utvikling og innsats på minst ett område innenfor nettverkets tema –Faglig refleksjon og kunnskapsdeling på egen skole

Prosjektfaser Målsetting Planlegging Gjennomføring Evaluering

Aksjonslærings spiralen

Viktige faktorer i gjennomføring av et utviklingsprosjekt TidFormaliseringKollektivitetDidaktikkMål

Prosjektplanen - innhold Bakgrunn/begrunnelse for prosjektet Aktørene Mål, og eventuelt delmål Aktiviteter og tiltak (for å realisere målene) Organisering –Ledelse –Deltakere/roller Evaluering –Metoder –Deltakere –Rapportering Tidsplan (Gant diagram) Ressurser

Roy-Asle Andreassen Prosjektplanen fortsatt… Prosjektplanen er skolens- /kommunens ”styringsdokument” i prosjektet. Grunnlaget for evaluering Utgangspunktet for rapportering og dokumentasjon Prosjektplanene gjøres tilgjengelige i PedIT innen avtalt frist.

Kriterier for utvikling Tilknytning til den praktiske konteksten for utvikling Avdekke realitetsspriket –Hva fungerer godt (må tas vare på) –Hva må bli bedre (framtidsvisjonen/ utviklingsinnsatsen) Utforming av utviklingsmål (visjon) Utforming av tiltak Hvordan skal vi evaluere? Dokumentasjon Nye utviklingsmål – neste fase