Kunnskapsfokusering og elevsentrering EKH/RE 05/06

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
VITENSKAPEN OM SAMFUNNET
Advertisements

Elevsamtalen i Færder videregående skole
Kilde: Yes!! Gruppe: Julie Veronica Frank Gruppe: Veruska Øystein DL Anita Gruppe: Espen Geir Irmelin Gruppe: Ann-Magritt Øystein LK Susana.
DIDAKTIKK Pedagogikk handler om opplæring, oppdragelse og sosialisering i vid forstand, i hjemmet, blant venner og gjennom massemedia”. ”Didaktikk handler.
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
HVA ER GOD UNDERVISNING –PÅ HØGSKOLENIVÅ?
Eksamen og andre vurderingsformer. ”Kvalitetsreformen”
Applikasjon Metoder Prosessen underveis Undervisningsopplegg Målsetting Egenevaluering.
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Arbeidsmåter Undervisningens HVORDAN
Østgård skole ”Så lenge du er i bevegelse, kan du nå så langt du vil!
Fredag 22. januar 2010 PPU330- Fagdidatikk medier og kommunikasjon Kompendium 2 – Asmyhr, Sperlin og Granerud.
Bruk av IKT i skolen - påstand • Bruk av IKT I skolen har generelt sett ikke endret karakter på denne siden av årtusenskiftet. Oppgaver som løses med teknologi.
Kroppsøvingsdidaktikk
Tilpasset opplæring og spesialundervisning
Veileder i vurdering i musikk - introduksjon
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
STASJONSUNDERVISNING
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Dialektisk relasjonsteori
ELEVMEDVIRKNING.
Systematisk opplæring av framtidas fagarbeidere
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
KIP – Aksjonsforsknings -konferanse 21. mai 2008
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Ulikheter og variasjoner
Tilpasset opplæring i en inkluderende skole.
Foreldrenes og elevenes nettverk i Bergen kulturskole
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
Grunnleggende pedagogikk,
Lek og Læring i barnehagen
Velkommen til et nytt skoleår!
Foreldreråd og elevråd i kulturskolen Foreldrekontakter og elevtillitsvalgte er rekruttert: Hva nå! Vi reflekterer over utfordringer og muligheter. organisering.
Cecilie Gangsø GLU EKSAMEN I PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP.
EKSAMEN I PEL Marthe Gangsø,
PEL eksamen Av Sindre Gusfre Berge Lærerrollen - motivasjon
KUNNSKAPSLØFTET Rakel.K.Rohde Næss. Tradisjonelt syn på læring og undervisning Pensumstyrt Lærerstyrt undervisning fra kateteret Memorere,rette svar Læreren.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
Vurdering av pedagogisk programvare i matematikk
Om læreplaner Arbeid med læreplaner.
PPU1, uke Eli Kari Høihilder
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Om å skrive fordypningsoppgave i pedagogikk
Didaktikk: teori om undervisning og evt. anvisning for undervisning
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
av Rune Thodesen rektor Elihu Kristne Grunnskole
MATEMATIKK Åmot ungdomsskole Erfaringer -Vurdering -Karakterer -Ulike mål -Hva kan hjemmet bidra med? -Oppgave fra prøve i matematikk 8. trinn.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
Om praksis - praksisplan og vurderingsrapport Samarbeids- og vurderingsmøte TOSBA/TOS Studieleder Vibeke Bjarnø 11. JANUAR 2016.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Lærerutdanning for ungdomstrinnet ( LUT ) Mattias Øhra 2009.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
IKT for læring Mattias Øhra.
PRAKSISMØTE.
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Samarbeid hjem – skole (en veileder)
Utskrift av presentasjonen:

Kunnskapsfokusering og elevsentrering EKH/RE 05/06 DIDAKTIKK Kunnskapsfokusering og elevsentrering EKH/RE 05/06

Ulike læreplannivåer

Ulike syn på skolens innhold Hva skal skolen undervise i? De viktigste fagene? Stofftrengsel Utvelging av innhold – Hvem skal gjøre det? Organisering av faginnhold Organisering av faginnhold i LK06

To grunnleggende motsetnigner Fagsentrert lærestoff (Kultursentrert) Barnesentrert lærestoff

Valg av arbeidsmåter og undervisningsform fagorientert formidlende oppdagende lærerstyrt elevstyrt temaorganisert undersøkende problemorientert

Formidlingspedagogikk Lærestoff Lærer Elev

Dialogpedagogikk Lærestoff Elev Lærer

Kritisk frigjørende pedagogikk Lærestoff Samfunns-ordninger ?? Lærer Elev

Den skjulte læreplan Budskap Erkjent Ikke erkjent Bevisst Ubevisst

Didaktisk relasjonsmodell - didaktiske kategorier Innhold Elevforut-setninger Lærings-aktivitet Vurderings-form Rammer Mål

Diamanten - didaktisk relasjoner Innhold Elevforut-setninger Lærings-aktivitet Vurderings-form Rammer Mål

HOVEDPOENG VED DIDAKTISK RELASJONSTEORI. Skiller ut de mest vesentlige faktorer i undervisningen. Viser at undervisningsplanlegging og undervisning er en enhet. Viser at det hverken er mulig eller ønskelig å planlegge undervisningen fullstendig. Planleggingen låser ikke undervisningen. Den kan tilpasses nye endrede forhold. Ikke en faktor som styrer alle andre. Viser den gjensidige uavhengighet. En åpen modell for gjennom­tenking. Skal ikke ekskludere noe. Lærerrollen: aktiv, skapende. Krav om originalitet, ikke om teknisk tilpassing.

Mål Holdningsmål Ferdighetsmål Kunnskapsmål fakta, forståelse, anvendelse, vurdering Kognitive -, affektive (følelsesmessige) -, sosiale mål Problemløsningsmål (oppgaver med bestemte krav) Ekspressive mål (opplevelse og uttrykk for disse med friere rammer) Prosessmål (bli flinkere til.., bevisstgjøring, selvrealisering, kritisk sans, selvstendighet, ansvar osv Produktmål (bestemte og synlige resultat, f.eks dette resultatet har jeg greidd, dette kan jeg, dette har jeg laget)

Innhold – Undervisningens HVA Fag Emne Lærestoff Bestemt ferdighet som skal læres Bestemte aktiviteter Sang Fotball Dramatisering Men også en bestemt arbeidsmåte kan i seg selv være innholdet i undervisning som f.eks gruppearbeid for at elevene skal lære å arbeide sammen og hvor temaet ikke er det viktigste.

Læringsaktivitet og organisering – undervisningens HVORDAN Dette dreier seg om hvilken læringsaktivitet vi til rettelegger for elevene i klassen. Eksempelvis ulike undervisnings- og arbeidsmåter (se dette) Og hvordan vi organiserer aktiviteten med hensyn til organisering av elevene, progresjonen (først og sist) og hva vi som lærere skal gjøre og undervisnings- og arbeidsmateriell osv Mer omfattende undervisningsmetoder som LGS, Verkstedpedagogikk, Bifrost metoden osv har gjerne sine egne anvisninger av organisering.

Ulike undervisnings- og arbeidsmåter Undervisningsmåter(læreren) Formidlende undervisning Fortelle Forklare Demonstrere Inspirere Dialog undervisning Kritisk-utfordrende undervisning Organisering Klasseundervisning Gruppeundervisning Individuell undervisning Arbeidsmåter (elevene) Lytte Øve Lage og gjøre Undersøke Oppdage Samarbeide Organisering Samlet klasse Gruppearbeid Individuelt arbeid

Elevforutsetninger kognitivt, sosialt, emosjonelt, fysisk-motorisk For den enkelte elev Modning Evner (generelt og spesielt) Tidligere erfaringer og kunnskap Interesser Særskilte lærevansker Sosial-kulturell bakgrunn For elevgruppa som helhet Klassesteg og alder Modning Tidligere erfaringer og kunnskap Interesser Klassemiljø Sosial trening Sosial-kulturell bakgrunn

Rammer fysiske rammer – ressurser – formelle rammer Undervisningsmidler og læremateriell Arbeidsmateriell og utstyr Tid Rom Lærerkrefter Lærerforutsetninger Rammer kan oppleves som begrensninger Rammer kan oppleves som muligheter

Vurderingsform Målrelatert Grupperelatert Individrelatert Underveis - formativ Til slutt - summativ Produkt Prosess Formell Uformell I grunnskolen i dag brukes Vurdering med karakter (8.-10.kl) Vurdering uten karakter (1-10.kl) Vurderinga skal fremme læring og utvikling, gi tilbakemelding på elevens læring og utvikling i forhold til målet for opplæringen og være et grunnlag for dialog med de foresatte. KUF: Rettledning til L97: Vurdering

Undervisningsprinsippene (MAKVIS) Motivere Aktivisere Konkretisere Variere Individualisere Støtte Undervisningsprinsippene kan gi en for ensidig oppfatning at dette er noe læreren skal ”gjøre” i undervisningen. Det er viktig å se at prinsippene også og kanskje i større grad blir realisert gjennom den måten arbeid og virksomheten i klasse og på skolen er organisert