DIDAKTIKK Pedagogikk handler om opplæring, oppdragelse og sosialisering i vid forstand, i hjemmet, blant venner og gjennom massemedia”. ”Didaktikk handler.

Presentasjon om: "DIDAKTIKK Pedagogikk handler om opplæring, oppdragelse og sosialisering i vid forstand, i hjemmet, blant venner og gjennom massemedia”. ”Didaktikk handler."— Utskrift av presentasjonen:

1 DIDAKTIKK Pedagogikk handler om opplæring, oppdragelse og sosialisering i vid forstand, i hjemmet, blant venner og gjennom massemedia”. ”Didaktikk handler om den opplæring , oppdragelse og sosialisering som skjer i institusjoner med et nærmere bestemt pedagogisk mandat” (Imsen 2006). Handler om undervisning (HVA ,HVORDAN og HVORFOR) En disiplin i faget pedagogikk Ulike oppfatninger av god undervisning, derfor også ulike perspektiver på didaktikken Tradisjonelt fokus på det som skjer i klasserommet Magne Jensen

2 Didaktikk Normativ og analytisk didaktikk
Normativ : Prinsipper-hvordan undervisningen bør være (bør) Analytisk: virkeligheten i undervisningssituasjonen (er) Største problemet i all undervisning - Gapet mellom teori og praksis Stor forskjell på bør (intensjonene) og er (virkeligheten) Magne Jensen

3 Begrepets to dimensjoner: En praksisrelatert dimensjon:
DIDAKTIKK Begrepets to dimensjoner: En praksisrelatert dimensjon: Planlegging, gjennomføring, vurdering En kritisk begrunnende dimensjon: Vi begrunner praksis i pedagogisk teori Magne Jensen

4 Hvordan Arbeidsmåte /Metode
DIDAKTIKK Hva Innhold Hvordan Arbeidsmåte /Metode Hvorfor Mål - Begrunnelse (for innhold og metoder) Vi setter oss i planleggerens (lærerens) rolle Magne Jensen

5 Den didaktiske relasjonsmodell (B. Bjørndal og S. Lieberg)
Magne Jensen

6 Den didaktiske relasjonsmodell (B. Bjørndal og S. Lieberg)
Mål, innhold, arbeidsmåter, rammefaktorer, elevforutsetninger og vurdering Hovedpoeng: Gjensidig avhengighetsforhold mellom kategoriene. Læring er vel planlagt og kontekstavhengig. Redskap for planlegge, reflektere og analysere undervisning og læring. Magne Jensen

7 Didaktikk Helhetlig læringssyn: Relasjonsmodellen
Opplæringen skal ha en struktur – Arbeidet må planlegges og tiden disponeres, samtidig som man må være fleksibel og ha evnen til å tilpasse den den pedagogiske praksisen Struktur / planmessighet Elevenes erfaringer / interesser Didaktikk: Et redskap for lærerens refleksjon over pedagogisk praksis Å kunne fornye og utvikle egen kompetanse En støtte i planlagte og spontane situasjoner Magne Jensen

8 Didaktikk Didaktisk kompetanse = Refleksjon Refleksjon over:
- Formålet med opplæringen - Innholdet i læreplanen - Elevenes forutsetninger og medvirkning - Rammene som undervisningen foregår i Læreplaner må analyseres og dens mål må operasjonaliseres Viktigste kunnskap er kunnskapen om elevene ”Den skjulte læreplanen” ”Taus kunnskap” Magne Jensen

9 DIDAKTIKK Start med TEMA Magne Jensen

10 HVEM skal lære noe ? Magne Jensen

11 Kunnskapsløftet Læringsplakaten:
Gi alle elever like muligheter til å utvikle sine evner og talenter individuelt og i samarbeid med andre. Stimulere elevenes lærelyst, utholdenhet og nysgjerrighet. Stimulere elevene til å utvikle egne læringsstrategier og evne til kritisk tenkning. Stimulere elevene i deres personlige utvikling og identitet…….. Legge til rette for elevmedvirkning og for at elevene kan foreta bevisste verdivalg Fremme tilpasset opplæring og varierte arbeidsmåter. (Forkortet utvalg av 11 punkter) Magne Jensen

12 Didaktiske kategorier
FORUTSETNINGER: - angir muligheter, begrensninger og utfordringer Praktiske forutsetninger Menneskelige forutsetninger Samfunnsmessige forutsetninger Magne Jensen

13 Didaktiske kategorier
MÅL Hvorfor skal vi gjennomføre denne aktiviteten? Mål – gjør greie for hensikt og intensjon Jo mer overordnet, jo mer generelle er målene. Jo mer underordnet, jo mer spesifikke og konkrete. De underordnete mål, f.eks. delmål for timen skal i prinsippet være utledet fra de overordnete mål. Men lærerens tolkninger og prioriteringer er ofte avgjørende. Viktig del av lærerens profesjonelle, særegne kompetanse! Magne Jensen

14 Delmål består av 3 målområder:
Kunnskapsmål (intellektuelle ferdigheter) Ferdighetsmål (lære å ta i bruk – lett å måle) Holdningsmål (utvikle en holdning – vanskelig å måle) Magne Jensen

15 Måltaksonomier MÅLOMRÅDER: Magne Jensen

16 FRA LÆREPLANMÅL TIL LÆRINGSMÅL
Analyse av læreplanmål Konkretisering, formulering i atferdstermer Formulering av læringsmål for områdene - kunnskaper - ferdigheter - holdninger Magne Jensen

17 Målstyring i skolen Elev Prosess Mål Norsk skole er målstyrt, og læreplanene karakteriseres som målstyringsdokumenter Magne Jensen

18 Læringsmål Læringsmål Læringsmål Læringsmål
Målhierarki i skolen Formål Læreplan- mål (Fag) Læreplan- mål (Fag) Læreplan- mål (Fag) Læringsmål Læringsmål Læringsmål Læringsmål Magne Jensen

19 Nedbryting av læringsmål
Magne Jensen

20 Om læringsmål De er tolkninger av fag/læreplanmålene
Settes av den enkelte lærer/klasse Egenskaper ved gode læringsmål: De skal være relevante De skal være konkrete De skal være synlige De skal være realistiske De skal være enkle, lette å forstå Magne Jensen

21 Didaktiske kategorier
RAMMEFAKTORER DEFINISJON: FORHOLD SOM VIRKER INN PÅ OPPLÆRINGEN OG SOM BIDRAR TIL Å FREMME ELLER HEMME DEN ”muligheter og begrensninger i undervisningen.” Magne Jensen

22 YTRE RAMMER Skoledagens organisering Skolebygningene/Klasserommene
Skolens reglement Skolens verdier og normer (Skolekulturen) Skolens nærmiljø Foreldrenes engasjement i skolespørsmål Magne Jensen

23 INDRE RAMMER Økonomi Tid til disposisjon
Læremidler og undervisningsutstyr Forholdet til skoleledelsen Lærerkompetanse Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Magne Jensen

24 LÆRERENS UTNYTTING AV RAMMENE
Nærmiljø Økonomi Ledelsen Lærerens utnyttingsgrad Reelle rammer OPP-LÆRING Læremidler Lærer-kompetanse Tid Magne Jensen

25 Didaktiske kategorier
INNHOLD (HVA) Faget, ferdighetene, holdningene, det som skal læres Hva gjør vi for å nå målene? - Primært Faginnhold Men også: - Aktiviteter - Opplevelser - Samtaler Vanlig praksis: Innholdet bestemmes av lærebøker og lærerveiledninger Magne Jensen

26 INNHOLD i undervisningen bestemmes ut fra: LK 06 Rammefaktorer
Elevenes interesser og ressurser Progresjon i faget, tilpasning og utfordringer Tverrfaglig og temabasert undervisning Magne Jensen

27 Didaktiske kategorier
ARBEIDSMÅTER (METODER) De grepene eller tiltakene vi bruker for å gjennomføre undervisningen Omfatter: - Spesifikk metode (prosjektarbeid eller språklab) - Framgangsmåter (John Dewey: Læring gjennom aktivitet og erfaring). - Aktivitetsformer (forelesning) - Organisering (klasseundervisning – gruppearbeid) - Vurdering (lærenes atferd overfor elevene) Magne Jensen

28 ARBEIDSMÅTER (METODER)
MAKVIS Motivering- læreren må motivere Aktivitet- elevene må være aktive Konkretisering- lærestoffet konkretiseres Variasjon - elevene arbeider på forskjellige måter Individualisering- undervisningen tilpasses den enkelte Samarbeid- elevene bør lære å samarbeide Basert på Herbart&Dewey - en praktisk tilnærming Herbart and Dewey basert på dem Vanskelig, de gir lite hjelp i planleggingen Magne Jensen

29 Didaktiske kategorier
VURDERING ”å sette en verdi på noe eller noen” Å beskrive, reflekter, justere og forbedre den pedagogiske virksomheten Å reflektere over elevens læring Utvikling – fornying - kvalitetssikring Magne Jensen

30 Flere dimensjoner ved vurdering
Stimulere til videre læring og utvikling Bevisstgjør læringsmål Kontrollere måloppnåelse Undervisningen evalueres og elevenes arbeid vurderes. Vurdering med og uten karrakter Magne Jensen

31 Elevsamtalen som arena for vurdering og tilpasning
Foregår regelmessig mellom lærer og elev Trivsel og sosial fungering Vurdering av elevens arbeid og utvikling Mål for neste periode Tilpassing av elevens arbeid Magne Jensen

32 Elevsamtalen Foregår I klasserommet
Elever og foreldre er forberedt på elevsamtalen via ukeplan og muntlig. Lærerens forberedelse+ oppsumm.skjema Elevsamtaleskjema og arbeidsplan er utgangspunkt. Gjennomgåelse av mål for perioden, og oppsett av nye mål. Repetisjon av stoff for de som trenger det Magne Jensen

33 Vurdering av elevsamtalen
Skaper en tett relasjon til alle elevene. Lettere å tilpasse til «flinke» elever. Gir en god oversikt over hvor elevene befinner seg faglig Sosiale mål blir ekstra fokusert, og vi får igang gode samtaler med den enkelte. Flyttet fokus fra «jeg har gjort» til «jeg kan». Gode tilbakemeldinger fra de foresatte på elevsamtaleskjema. Magne Jensen