Rakel K.R.Næss DIDAKTIKK (siste versjon, ) HvaInnhold HvordanMetoder HvorforBegrunnelse (for innhold og metoder) Vi setter oss i planleggerens (lærerens) rolle
Rakel K.R.Næss SOSIALISERING To hovedmåter: En formell tilsiktet sosialisering:bevisst påvirkning En uformell ikke tilsiktet sosialisering. ”Medlæring” Gjennom oppdragelsen prøver man å være formell og gjennomføre den målrettet. Men mye blir tilfeldig,skjult og tilslørt.
Rakel K.R.Næss FØR: Tettere homogent nettverk. Fysisk og sosial nærhet. Storfamilien var en ramme rundt barnet Man så menneskene i mange forskjellige roller. Barn jobbet for familien Lettere å se ”helheten”
Rakel K.R.Næss NÅ: Avstand mellom arenaer Økende antall eneforsørgerfamilier Ser mennesker ofte bare i en rolle Barn jobber for å kjøpe ting til seg selv-har fritid Mangel på helhet FARE: vi blir kulturpesimister: alt var bedre før
Rakel K.R.Næss ENHETSSKOLETANKEN: Lik rett til utdanning for alle uavhengig av hjemsted, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisk tilhørighet eller funksjonsdugleik. UTDANNING FOR ALLE: Virkemiddel for å forandre samfunnet med tanke på forhold som sosiale skjevheter, uvitenhet, urettferdighet og nasjonale økonomiske forhold.
Rakel K.R.Næss EPOKER (basert på Telhaug, A:”skolen mellom stat og marked”, 2002) Den internasjonale-pietisktiske fasen: /50 årene Skolens viktigste oppgave å formidle Guds Røst. Lite rom for verken selvbestemmelse eller meddbestemmelse. Hard disiplin. Mennesket, et syndig vesen Parallellskolesystem (1850)
Rakel K.R.Næss Den nasjonal-demokratiske fasen: Positivt syn på mennesket. Pugget skulle erstattes av lærerens levende ord, engasjement og begeistring. Internasjonal kultur, erstattet av nasjonal kultur. Vi sier i skolesammenheng ”nei” til resten av Europa. Parallellskolesystemet forsvinner, enhetsskolen vokser fram
Rakel K.R.Næss Sosialdemokratiets tidsalder: Psykologiens lære om barns behov og utvikling. Den 7-årige skolen ble erstattet av en felles 9- årig grunnskole. I prinsippet skulle segresjon av de funksjonshemmede avløses av integrering i den lokale normalskolen Utvidet skoleplikten og videreføre enhetsskoleprinsippet
Rakel K.R.Næss Postmodernismens tid: Sosialdemokratiets storhetstid ute. Liberalistiske strømninger. Kommunene større frihet Pluralistisk samfunn. Sekularisering Enhetsskolen utfordres, økt ønske om private skoler
Rakel K.R.Næss Video- ”slektens gang på skolevei” Oppgaver: Legg spesielt merke til lærerens rolle: Hva var lærerens oppgaver? Hvordan har disse oppgavene forandret seg? Tenk over en ting du synes virker positivt med det tidligere skolesystemet Tenk over en ting du synes virker negativt med det tidligere skolesystemet
Rakel K.R.Næss RAMMEPLANEN, s. 44: ”Sosial og personlig utvikling er en tosidig prosess som begynner ved fødselen og fortsetter livet ut. Gjennom sosialt samspill i dagliglivet utvikler barna en selvoppfatning og en sosial identitet. Samtidig utvikler de både evne til å knytte forbindelser med andre og til å oppleve egen identitet som atskilt fra andre”
Rakel K.R.Næss UKE 41-Historikk De historiske hovedtrekkene innenfor spesialpedagogikken Hva er en læreplan/rammeplan §5 i opplæringsloven –rettigheter i spes.ped arbeidet
Rakel K.R.Næss UKE 42: PPT PPTs viktigste oppgaver Som spesialpedagog-hvordan bruke PPT Tverretatlig samarbeid Systemisk tankegang
Rakel K.R.Næss Uke 43: Atferdsvansker-ADHD Hva er atferdsvansker Hva kjennetegner barn med ADHD diagnosen Viktige prinsipp å jobb etter i arbeidet med barn med denne type problematikk
Rakel K.R.Næss UKE 7: Marthe Meo Hva kjennetegner denne måten å jobbe på Hva er fordelene med Marthe Meo Kommunikasjon Mor -Barn
Rakel K.R.Næss Uke 45: Lek og voksenrollen Lekteori Voksenrollen i lek (Eli Åm, Smilamsky, Palma Sjøvik) Hvordan hjelpe barn inn i lek Årsaker til at barn ikke kommer inn i lek eller ikke klarer å vedlikeholde leken
Rakel K.R.Næss Uke 46: IOP Hva er en IOP Hvem skal ha IOP Hensikt med IOP Nyttefaktor i det spesialpedagogiske arbeidet Spesielle hensyn som bør tas i utarbeidelse av IOP
Rakel K.R.Næss Uke 49: Spesialpedagogen som leder Kommunikasjon- verbal-nonverbal Stemmebruk Ulike måter å kommunisere på Foreldresamarbeid-kommunikasjon Barn med atferdsvansker-kommunikasjon Autoritet-makt
Rakel K.R.Næss Uke 50: Atferdsvansker Hvordan ser vi på barn med atferdsvansker- ulike beskrivelser-holdninger (Aasen, Einar Christiansen) Risikofaktorer Viktigheten av en god pedagogisk kartlegging- hva er egentlig problemet-hvor ligger det MST-systemisk måte å jobbe med atferdsvansker
Rakel K.R.Næss Uke 2 og 3- Syns og hørselsvansker Hva kjennetegner barn med synsvansker Hva kjennetegner barn med hørselsvansker Årsaker Hensyn som må tas Metoder å jobber etter
Rakel K.R.Næss Uke 5: Kvalitet og vurderingsarbeid-metoder Skille mellom kvalitativ og kvantitativ metode( Løkken og Søbstad) Intervju som metode-hensyn-erfaringer Hva er kvalitet Hva er vurdering Viktigheten av å ha gode rutiner innad i organisasjonen
Rakel K.R.Næss Uke 13: Autisme Særtrekk og kjennetegn Ulike typer autisme Hvilke hensyn må tas Pedagogiske metoder å jobbe etter
Rakel K.R.Næss Uke 14: Språkvansker Hva er språkvansker Hva kjennetegner barn med denne type problematikk Bør barnehagen jobbe med språkvansker og hvordan bør de event. jobbe?
Rakel K.R.Næss Uke 15 Hva er ressurser Hvordan organisere på ulike måter Sjøstranden skole som et eksempel Barn med spesielle behov og organisering Tilpasset opplæring opp mot barn som får spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp Bronfenbrenners Bioøkologiske modell
Rakel K.R.Næss Uke 17: helsesøster
Rakel K.R.Næss Uke 10: Selvoppfatning Hva er selvoppfatning, selvverd, selvfølelse Utagerende/innagerende barn Hvordan bør kunnskaper om selvoppfatning prege det pedagogiske arbeidet i bhg/skole
Rakel K.R.Næss Uke 13: Barn med aggresjonsproblemer Hva er vold Kilder til vold Hva gjør volden med barn Hva kan man gjøre for å motvirke videreføring av vold
Rakel K.R.Næss LÆRINGSTEORI 3 Hovedperspektiver: Behaviorisme Kognitivisme Sosiokulturelt (det situerte perspektivet plasseres her) 3 perspektiver å se læring på, men innefor disse synene er det mange ulike teorier.
Rakel K.R.Næss Læring: Læring er sett på som en relativt varig endring av atferd med bakgrunn i tidligere erfaringer Læring er forandring (Paul Moxnes, 1986) Hvordan skjer læring hos barn??????
Rakel K.R.Næss- 2003
Selvoppfatning: Selvoppfatning er enhver oppfatning, følelse, tro eller viten som en person har om seg selv (Skaalvik og Skaalvik 1988, 1996) Selvoppfattningen kan være både generell og spesifikk Lav selvoppfatning er mentalt belastende
Rakel K.R.Næss Selvfølelse: Vår evne til å føle oss selv, og hvordan vi har det med å være den vi er (Jesper Juul) Hvorvidt barnet har lyst til å inngå i interaksjon med kamerater, er avhengig av dets tro på seg selv, dets selvfølelse. (Brostròm, 2000:45