Rakel K.R.Næss- 2003 DIDAKTIKK (siste versjon, 15.09.03) HvaInnhold HvordanMetoder HvorforBegrunnelse (for innhold og metoder) Vi setter oss i planleggerens.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
”Jakten på det gode liv går via selvfølelsen
Advertisements

Foreldremøte i Aremark barnehage 22. Mai 2013 Sissel Marthinsen
Vennskap Ikke gå foran meg, kanskje følger jeg deg ikke.
Novelle En novelle er en skjønnlitterær fortelling.
Veiledning av elever / lærlinger
Spesialpedagogisk rådgivnings og innovasjonsarbeid Jorun Buli Holmberg januar 2005 Spesialpedagogisk arbeid i praksisfeltet både på system og individnivå.
Tilpassa opplæring Utdanningsavdelingen v/Anne Marie Strømhaug
START. Debatt for mer mangfold, mer aktivitet og bedre demokrati i Norges største parti..
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Motivasjon i et sosiologisk perspektiv
Inkludering i idrettslaget Muligheter og utfordringer Inkluderingskonferanse, 14 – 16 januar Mozafar Amini.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Tilpasset og inkluderende opplæring i barnehage – Jorun Buli Holmberg 21. september.
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Språk og sosialisering
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Kompetente barn og unge
Vennskap mellom to-treåringer i barnehagen
Rolighetsmoen barnehage
Introduksjonssenteret
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Mangfold og fellesskap
Sosial kompetanse i en inkluderende skole
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Meld. St. 18 (2010–2011) En inkluderende skole – hvorfor og hvordan
Barns læring, voksnes ansvar!
En vurdering av prosjekt som opplæringsform Med utgangspunkt i Illeris’ teorier Av Marthe, Kristin, May og Espen.
Nettverkskommunikasjon og utviklingsprosjekter
Strilatun, Seim 5.Februar 2010
Magritt Lundestad, høgskolelektor, pedagogikk, FLU,
Barnehagen som språkarena
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Sundvolden – ”Hvordan gjør vi det – kommunikasjon på tvers av kulturer” - Utenlandske innsatte – ”utenlandske” - Hva er kommunikasjon? - Hvordan.
PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
Møte med det norske arbeidsmarkedet.
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Lek og Læring i barnehagen
Inkludering og tilpasset opplæring
Veiledning av nyutdannede i videregående skole Noen tanker med utgangspunkt i gruppeveiledning.
Arbeidsplan for 7. Trinn Hva vi ønsker å gjøre for elevene:
Tilpasset opplæring i et historisk perspektiv
UTDANNINGSREFORMENE Rakel. K. Rohde Næss
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
LEDELSE Tema for uke 44 Pedagogikk A2A Rakel K.R.Næss.
PPU1, uke Eli Kari Høihilder
Utdanningsreformene Berit Bratholm. Hva sier studieplanen? Målområde: ”Studentene skal gjennom studiet utvikle innsikt i forhold som angår barns, unge.
Organisasjoner setter oss i en spesiell kontekst (sammenheng) som gjør at vi tenker og handler på spesielle måter. Dette kalles organisasjonsatferd.
Hva er ledelse? Intro org ledelse 2009.
Transaksjonsmodellen
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
Hvorfor skal vi ha barnehager?
av Rune Thodesen rektor Elihu Kristne Grunnskole
RePULSE- styr dine impulser Presentasjon PPT
Forebyggende arbeid En community-psykologisk studie av endringer etter forebyggende intervensjon Camilla Blestad og Tuva Engen.
TIDLIG INNSATS OG UTFORDRENDE ATFERD Boka: Kompetanseløft i bhg Pål Roland.
RAMMEPLAN I PRAKSIS. Målet med rammeplanen er å gi styrer, pedagogiske ledere og det øvrige personalet en forpliktende ramme for planlegging, gjennomføring.
Nye former for deltakelse Fortsatt bruker rundt tre av fire velgere stemmeretten ved stortingsvalg, men valgdeltakelsen er på et lavt nivå sammenliknet.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Innføring i pedagogikk Av Emilie. Definisjon av pedagogikk Er vitenskapen om oppdragelse og undervisning. Inneholder kunnskap og erfaring fra flere vitenskaper.
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Periodeplan for Minsten Uke Sosial kompetanse
PEDAGOGIKK Pedagogikk Som fag omfatter alt som har med læring, utvikling, veiledning, undervisning og oppdragelse å gjøre (Pedagogisk ordbok, lars Helle.
Verdier Ikke fem punkter på en lapp, men det som kjennetegner livet og hvordan det leves. Utfordres eller befestes av vår etikk. Ofte ser vi at gode verdier.
Livet er praktisk, det gjelder også vår kristne tro.
Hva er et menneske? Å tro at «menneskets hensikt er å arbeide» får andre konsekvenser for livet, enn å tenke at «menneskets hensikt er å bygge gode relasjoner»
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
Tospråklige lærere i Asker Kommune
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Rakel K.R.Næss DIDAKTIKK (siste versjon, ) HvaInnhold HvordanMetoder HvorforBegrunnelse (for innhold og metoder) Vi setter oss i planleggerens (lærerens) rolle

Rakel K.R.Næss SOSIALISERING To hovedmåter: En formell tilsiktet sosialisering:bevisst påvirkning En uformell ikke tilsiktet sosialisering. ”Medlæring” Gjennom oppdragelsen prøver man å være formell og gjennomføre den målrettet. Men mye blir tilfeldig,skjult og tilslørt.

Rakel K.R.Næss FØR: Tettere homogent nettverk. Fysisk og sosial nærhet. Storfamilien var en ramme rundt barnet Man så menneskene i mange forskjellige roller. Barn jobbet for familien Lettere å se ”helheten”

Rakel K.R.Næss NÅ: Avstand mellom arenaer Økende antall eneforsørgerfamilier Ser mennesker ofte bare i en rolle Barn jobber for å kjøpe ting til seg selv-har fritid Mangel på helhet FARE: vi blir kulturpesimister: alt var bedre før

Rakel K.R.Næss ENHETSSKOLETANKEN: Lik rett til utdanning for alle uavhengig av hjemsted, kjønn, sosioøkonomisk bakgrunn, etnisk tilhørighet eller funksjonsdugleik. UTDANNING FOR ALLE: Virkemiddel for å forandre samfunnet med tanke på forhold som sosiale skjevheter, uvitenhet, urettferdighet og nasjonale økonomiske forhold.

Rakel K.R.Næss EPOKER (basert på Telhaug, A:”skolen mellom stat og marked”, 2002) Den internasjonale-pietisktiske fasen: /50 årene Skolens viktigste oppgave å formidle Guds Røst. Lite rom for verken selvbestemmelse eller meddbestemmelse. Hard disiplin. Mennesket, et syndig vesen Parallellskolesystem (1850)

Rakel K.R.Næss Den nasjonal-demokratiske fasen: Positivt syn på mennesket. Pugget skulle erstattes av lærerens levende ord, engasjement og begeistring. Internasjonal kultur, erstattet av nasjonal kultur. Vi sier i skolesammenheng ”nei” til resten av Europa. Parallellskolesystemet forsvinner, enhetsskolen vokser fram

Rakel K.R.Næss Sosialdemokratiets tidsalder: Psykologiens lære om barns behov og utvikling. Den 7-årige skolen ble erstattet av en felles 9- årig grunnskole. I prinsippet skulle segresjon av de funksjonshemmede avløses av integrering i den lokale normalskolen Utvidet skoleplikten og videreføre enhetsskoleprinsippet

Rakel K.R.Næss Postmodernismens tid: Sosialdemokratiets storhetstid ute. Liberalistiske strømninger. Kommunene større frihet Pluralistisk samfunn. Sekularisering Enhetsskolen utfordres, økt ønske om private skoler

Rakel K.R.Næss Video- ”slektens gang på skolevei” Oppgaver: Legg spesielt merke til lærerens rolle: Hva var lærerens oppgaver? Hvordan har disse oppgavene forandret seg? Tenk over en ting du synes virker positivt med det tidligere skolesystemet Tenk over en ting du synes virker negativt med det tidligere skolesystemet

Rakel K.R.Næss RAMMEPLANEN, s. 44: ”Sosial og personlig utvikling er en tosidig prosess som begynner ved fødselen og fortsetter livet ut. Gjennom sosialt samspill i dagliglivet utvikler barna en selvoppfatning og en sosial identitet. Samtidig utvikler de både evne til å knytte forbindelser med andre og til å oppleve egen identitet som atskilt fra andre”

Rakel K.R.Næss UKE 41-Historikk De historiske hovedtrekkene innenfor spesialpedagogikken Hva er en læreplan/rammeplan §5 i opplæringsloven –rettigheter i spes.ped arbeidet

Rakel K.R.Næss UKE 42: PPT PPTs viktigste oppgaver Som spesialpedagog-hvordan bruke PPT Tverretatlig samarbeid Systemisk tankegang

Rakel K.R.Næss Uke 43: Atferdsvansker-ADHD Hva er atferdsvansker Hva kjennetegner barn med ADHD diagnosen Viktige prinsipp å jobb etter i arbeidet med barn med denne type problematikk

Rakel K.R.Næss UKE 7: Marthe Meo Hva kjennetegner denne måten å jobbe på Hva er fordelene med Marthe Meo Kommunikasjon Mor -Barn

Rakel K.R.Næss Uke 45: Lek og voksenrollen Lekteori Voksenrollen i lek (Eli Åm, Smilamsky, Palma Sjøvik) Hvordan hjelpe barn inn i lek Årsaker til at barn ikke kommer inn i lek eller ikke klarer å vedlikeholde leken

Rakel K.R.Næss Uke 46: IOP Hva er en IOP Hvem skal ha IOP Hensikt med IOP Nyttefaktor i det spesialpedagogiske arbeidet Spesielle hensyn som bør tas i utarbeidelse av IOP

Rakel K.R.Næss Uke 49: Spesialpedagogen som leder Kommunikasjon- verbal-nonverbal Stemmebruk Ulike måter å kommunisere på Foreldresamarbeid-kommunikasjon Barn med atferdsvansker-kommunikasjon Autoritet-makt

Rakel K.R.Næss Uke 50: Atferdsvansker Hvordan ser vi på barn med atferdsvansker- ulike beskrivelser-holdninger (Aasen, Einar Christiansen) Risikofaktorer Viktigheten av en god pedagogisk kartlegging- hva er egentlig problemet-hvor ligger det MST-systemisk måte å jobbe med atferdsvansker

Rakel K.R.Næss Uke 2 og 3- Syns og hørselsvansker Hva kjennetegner barn med synsvansker Hva kjennetegner barn med hørselsvansker Årsaker Hensyn som må tas Metoder å jobber etter

Rakel K.R.Næss Uke 5: Kvalitet og vurderingsarbeid-metoder Skille mellom kvalitativ og kvantitativ metode( Løkken og Søbstad) Intervju som metode-hensyn-erfaringer Hva er kvalitet Hva er vurdering Viktigheten av å ha gode rutiner innad i organisasjonen

Rakel K.R.Næss Uke 13: Autisme Særtrekk og kjennetegn Ulike typer autisme Hvilke hensyn må tas Pedagogiske metoder å jobbe etter

Rakel K.R.Næss Uke 14: Språkvansker Hva er språkvansker Hva kjennetegner barn med denne type problematikk Bør barnehagen jobbe med språkvansker og hvordan bør de event. jobbe?

Rakel K.R.Næss Uke 15 Hva er ressurser Hvordan organisere på ulike måter Sjøstranden skole som et eksempel Barn med spesielle behov og organisering Tilpasset opplæring opp mot barn som får spesialundervisning/spesialpedagogisk hjelp Bronfenbrenners Bioøkologiske modell

Rakel K.R.Næss Uke 17: helsesøster

Rakel K.R.Næss Uke 10: Selvoppfatning Hva er selvoppfatning, selvverd, selvfølelse Utagerende/innagerende barn Hvordan bør kunnskaper om selvoppfatning prege det pedagogiske arbeidet i bhg/skole

Rakel K.R.Næss Uke 13: Barn med aggresjonsproblemer Hva er vold Kilder til vold Hva gjør volden med barn Hva kan man gjøre for å motvirke videreføring av vold

Rakel K.R.Næss LÆRINGSTEORI 3 Hovedperspektiver: Behaviorisme Kognitivisme Sosiokulturelt (det situerte perspektivet plasseres her) 3 perspektiver å se læring på, men innefor disse synene er det mange ulike teorier.

Rakel K.R.Næss Læring: Læring er sett på som en relativt varig endring av atferd med bakgrunn i tidligere erfaringer Læring er forandring (Paul Moxnes, 1986) Hvordan skjer læring hos barn??????

Rakel K.R.Næss- 2003

Selvoppfatning: Selvoppfatning er enhver oppfatning, følelse, tro eller viten som en person har om seg selv (Skaalvik og Skaalvik 1988, 1996) Selvoppfattningen kan være både generell og spesifikk Lav selvoppfatning er mentalt belastende

Rakel K.R.Næss Selvfølelse: Vår evne til å føle oss selv, og hvordan vi har det med å være den vi er (Jesper Juul) Hvorvidt barnet har lyst til å inngå i interaksjon med kamerater, er avhengig av dets tro på seg selv, dets selvfølelse. (Brostròm, 2000:45