Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon

Presentasjon om: "Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan misforstå hverandre bedre - flerkulturell kommunikasjon
6. Desember 2017 Hamar Kjersti Børsum Daglig leder Inspirert AS - verdier, integrering og mangfold Samfunns- og Religionsviter Veileder Systemisk konflikthåndtering MP NLP

2 Forskjellen som gjør en forskjell
Mange samfunn er kollektivistisk orientert: Samfunnet ordnet etter prinsippet at ”familien/gruppen er i sentrum” Norge er individorientert: Samfunnet ordnet etter prinsippet at ”individet er i sentrum” 2

3 Hvordan misforståelser kan oppstå:
Religion, kulturarv og tidligere erfaringer ligger til grunn for tolkning av situasjoner Hvordan misforståelser kan oppstå: 1. Utelater informasjon 2. Sorterer og Tilpasser Gjennom vår indre modell av verden, gir vi mening til den ytre verden vi lever i. Samme situasjon kan gi forskjellig opplevelse = forskjellig tolkning

4 Atferd velges ut fra verdier og kulturelt tankesett Like verdier er ikke det samme som lik adferd
Kulturarv ligger til grunn for: - hvordan du omgås folk - hva du aksepterer - hva du behersker rett og galt Kunnskap om egne og andres kulturelle verdier gjør deg tydeligere og mer profesjonell - Klar tanke = klar tale

5 Oppdragelse utvikling - vi gjør det omvendte av hverandre
Kollektivistisk: Relativt stor frihet i de tidlige barneåra Puberteten: strengere grenser, større ansvar, flere forpliktelser Den utvida familien individets viktigste sosiale referanse – lojalitet og lydighet Individualistisk: Relativt tett og strengt i de tidlige barneåra Større og større frihet dess eldre barnet blir Større og større sosialt nettverk – selvstendighet

6 Strategivalg basert på kulturelle verdier
Kollektivistisk: valg fattes kollektivt i familien, mannen eller de eldste avgjør. Konsekvensen av `dårlige` individuelle valg går ut over alle Individualistisk: individuelt fattet valg. Konsekvens av valg `går ut over deg selv`.

7 Kollektivistisk innstilling
Å få en utdannelse, et godt betalt arbeid og å gifte seg, betraktes som aspekter av familiens velferd, ikke strategier for individuell lykke. Somalisk tradisjon ”100 år” å sende gutter til land i Nord-Afrika for utdannelse. Sri Lanka og Afghanistan likedan.

8 Konsekvens individretta:
Vi behandler barnet/ungdommen som en satellitt – uavhengig av slekt og sosial relasjon. Kulturelt betinget skille mellom familie og slekt Du forventes å ha egne meninger, opponere mot voksne og å realisere egne talenter, ønsker, drømmer og ambisjoner. 8

9 Refleksjonsoppgave Hva er en god barndom?
Hva kjennetegner en veltilpasset ungdom? Hva ser / opplever du når du blir bekymret for en ungdom?

10

11

12

13

14 Individorientert ”Han er i en løsrivningsprosess fra sine foreldre, og for mye styring fra faren vil kunne vanskeliggjøre relasjonen mellom dem i stedet for å videreutvikle den. Det er friheten til selv å velge og opplevelsen av likeverdighet i avgjørelsesprosesser som styrker relasjonen og respekten for faren, ikke følelsen av plikt til å oppfylle farens behov.” Willy-Tore Mørch, professor i barn og unges psykiske helse. Aftenposten 12.nov. 2010

15 Kulturens innvirkning på barns atferd
Kulturen innvirker på barns atferd ved at den stimulerer til visse typer atferd og motvirker andre. Den har betydning for hvordan foreldre tolker og reagerer på barns atferd Minoritetsbarn har to sett normer og forholde seg til – hjemmets og majoritetssamfunnets.

16 Islamittisk tilnærming
Den islamittiske tilnærming til barns juridiske rettigheter har, i motsetning til den vestlige tilnærming, ikke bare fokus på barns rettigheter, men også på barns ansvarsforhold overfor foreldrene. Barns forpliktelser anses som like viktig som deres rettigheter. Særlig kreves det at barn respekterer og adlyder foreldre, respekterer foreldres privatliv og tar vare på dem når de har behov for det (Saltnes Lopez 2007, Rajabi-Ardeshiri 2009).

17 Livet bestemmes av… Alle har en egen plan med sitt liv = du styrer og har ansvar for ditt eget liv Slekta har en plan med alles liv = de eldste styrer og har ansvar for ditt liv Gud har en plan med alles liv = skjebnen styrer og har ansvar for ditt liv

18 Sammen i Norge Hvor store variasjoner i tolkningen av barn- og ungdoms beste kan aksepteres i en norsk oppvekstkontekst? Barn og ungdoms behov er universelle. Alle har behov for trygghet og fravær av fysisk og psykisk mishandling.

19 Konklusjon Vår jobb å legge til rette for god kommunikasjon på tvers av forskjeller - …gjennom å se personen individuelt og i kulturell gruppesammenheng – samtidig Kjersti Børsum