PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING

Presentasjon om: "PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING"— Utskrift av presentasjonen:

1 PRINSIPPER FOR FORELDREVEILEDNING
NOEN MOMENTER STUDIESENTERET VEFSN Magne Raundalen

2 Barn etter krig Hjelp til barn etter krig-traumer
Dette dreier seg om å formidle den kunnskapen som vi har ervervet oss fra alle verdensdeler innenfor fagfeltet krise og traumepsykologi, inkludert hjelp til barn i og etter krig. Først og fremst om at det som skjer i barndommen kan få betydning for vekst og utvikling mot ungdomsalder, og at det kan sette negative spor for resten av livet. Det er ikke snakk om å ta bort det vonde, eller glemme det, men å bearbeide og integrere de vonde minnene slik at de ikke kommer til å plage personen gjennom livet.

3 Profesjonell støtte - henvisning
Det er viktig at foreldrene får vite om hvilken profesjonell hjelp deres barn kan få. Enten fra fagpersoner som snakker deres eget språk, eller, om nødvendig med tolk, norske fagpersoner som har spesialisert seg på flerkulturell psykologi for å hjelpe barn og familier i eksil. I denne forbindelse er det en del av veiledningen å formidle vårt norske syn på det å søke profesjonell hjelp. Både om hvordan holdningen har utviklet seg og hvordan vi ser på det i dag.

4 BEKREFTE FORELDRENE 1. Bekrefte foreldrene
Dette basisnivået for foreldreveiledningen har flere elementer. Først og fremst dreier det seg om at foreldrene opplever seg selv som sikrere og tryggere etter at de har mottatt veiledning, og ikke omvendt. Det vil si at man må bekrefte foreldrene. Hvordan gjør man det? Det første steget består i å lytte til foreldrene og bekrefte at man har forstått og mottatt det de har sagt. Dette kan man ikke gjøre i løse luften. Man må ha en relativt enkel og grei plattform. Det vil si at man tar utgangspunkt i ett eller flere tema. At man tar foreldre-veiledningen alvorlig, at man anser foreldrene som viktige, og både sier og viser det, er i seg selv en bekreftelse.

5 SATSE PÅ DET DE KAN 2. Satse på det de får til
En rekke metoder for veiledning av foreldre i vanskelige situasjoner har nokså ensidig basert seg på det foreldrene har fortalt at de har fått til. Strategien har vært å bygge videre på dette, i stedet for at veilederen demonstrerer hvor flink han eller hun er til å finne på gode ideer til bruk for dumme foreldre. På denne måten får man større rom for å fortelle foreldrene hvor gode de er og hva de kan.

6 FELLES OPPGAVE 3. Barneoppdragelse som en felles foreldreoppgave
Mye av den foreldreveiledningen som har skjedd til nå er blitt utformet og skrevet som om den bare skulle formidles til mor. Den blitt gitt i fora hvor mødrene er i overvekt (helsestasjon, foreldremøte, samtalegrupper). Bøker og skrifter om barneoppdragelse blir skrevet slik at de hovedsaklig blir lest av mødrene. Slik er bildet i vår del av verden, men det er grunn til å tro at fedrene er enda fjernere i barnas liv i andre kulturer enn vår. Dog skal vi være våkne i vår kartlegging av farsrollen, slik at vi får med oppgaver vi ikke er vant til å se etter. Det blir viktig å innrette all foreldreveiledning på at det er en fellesoppgave.

7 GENERALISERE FRA EKSEMPLER
4. Generalisering fra eksempler All formidling av barnekunnskap krever eksempler. Og all undervisning forøvrig viser at det er de konkrete eksemplene som blir husket, spesielt hvordan man valgte taklingsstrategier i ulike situasjoner, alt fra dagligliv til kriser. Fortrinnsvis bør disse eksemplene komme fra foreldrene selv. Det skulle være relativt enkelt å få fram mange episoder/situasjoner fra dagliglivet knyttet til kommunikasjon mellom voksne og barn. Generaliseringen vil bestå i å forbinde det som kommer fra foreldrene med gode mestringsmåter.

8 BARNEPSYKOLOGI 5. Formidling av enkel barnepsykologi
Utgangspunktet her bør være enkelt og velkjent og knyttet til læringsbegrepet. Nemlig at det nyfødte barnet er en fremmed på jorden og har livslang læring foran seg. Det er født som elev. Og foreldrene er barnas første og viktigste lærere gjennom hele barndommen. Vi må ta utgangspunkt i den delen av barnepsykologien foreldrene har tilegnet seg allerede. Noe har de levd og systematisert selv, og noe har de fått inn fra litteratur og fjernsyn. Fra dette utgangspunktet utvikler vi betydningen av mer systematisk og direkte kommunikasjon om vanskelige ting.