Ny GIV-metodikken: Ikke bare for Ny GIV-elever? 9. november 2012: Hans-Olav Gammelsrud, rådgiver i Akershus fylkeskommune, avdeling for videregående opplæring.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Teknologi i klasserommet
Advertisements

Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
HVORFOR VELGER ELEVEN Å DELTA NÅ?
Samarbeid ungdomsskole – UH-sektor
Ekstern skolevurdering Sandnes skole,
Hurum PPTs erfaringer med LP
Åsmund Sollien Schau og
Etablering av ”MATEMATIKKROM”
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
PALS – Skoleomfattende tiltaksmodell
H.Høie/N.Dolve april 2005 Oppgaveløsning i pedagogikk
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
5. mars 2013: Hans-Olav Gammelsrud, rådgiver i Akershus fylkeskommune,
Vurdering for læring UDF/AH 3. og 4.november 2010 Else Ravn
Spesialundervisning for noen eller spesiell opplæring for alle?
Hvorfor øker bruken av spesialundervisning? Driverne bak økningen i bruk av spesialundervisning i grunnskolen.
Kroppsøvingsdidaktikk
Prosjektskisse Status så langt…. November 2011
STASJONSUNDERVISNING
ForVei-modellen Workshop Linda T. Sørensen
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Læreryrket – en viktig og krevende profesjon
Rolf V. Olsen (EKVA/ILS/UiO) Sluttkonferanse for evalueringen av Kunnskapsløftet 31. oktober.
Lærerne og prosjektet Tilpasset norskopplæring med felles læreplan i norsk Spørreundersøkelse til lærere ved noen utvalgte skoler i Oslo høsten 2005.
” Når jeg hører vidregående skole, tneker jeg på at jeg gleder meg SYNSYKT til å holde på med noe som intriserer meg, å være sammen med folk som også liker.
Ny GIV-metodikken: Ikke bare for Ny GIV-elever?
Målene for regning og bruk av regnestrategier
Velkommen til prosjektsamling Ny GIV i Akershusskolen.
Ny GIV og arbeidet med de grunnleggende ferdighetene: Strategi- og veiledningshefte 4. mars 2013: Hans-Olav Gammelsrud, rådgiver i Akershus fylkeskommune,
Prosjektsamling 5. mars Fra julebrevet: – det hjelper ikke å redusere klassestørrelsen dersom lærerne fortsetter med den samme undervisningen. Nordlandsforskning.
Prosjektsamling 4. mars 2013.
Målene for skriving og bruk av skrivestrategier En veiledning
Sommerskoletilbud i Akershusskolen Evaluering av aktiviteter som ble gjennomført sommeren 2012 og tanker om framtidige tilbud. 11. sept. 2012: Hans-Olav.
Øyvind Sæteren Hans-Olav Gammelsrud Margrethe H. Mobæk Ny GIV / FYR.
Trinn 3 Bruke vurdering for læring for å fremme elevenes skriveutvikling.
Forankring av arbeid med LP- modellen Opplæringslovens betsemmelser og faglige begrunnelser for lederoppgaver og –ansvar Gardermoen juni 2012 Svein.
Hvordan ivareta ”særskiltelever” på Design og håndverk Vg1 2007/08?
Den systemteoretiske analysemodellen Levanger 20. – 21. april 2006
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
Kompetanse og lærerprofesjonen - bruk av evidens i den praktiske pedagogikken Professor Thomas Nordahl Senter for praksisrettet utdanningsforskning
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
LISBET BERGEN KUL på Kringlebotn
Oppgaver Hva er hovedforskjellen mellom barnehage- og skoletradisjon?
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Hva kan jeg gjøre bedre, lærer?
Tidlig innsats i matematikk
Grunnleggende pedagogikk,
LP-modellen fra et rektorperspektiv
Drop-In metoden i skolen
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Slåtthaug ungdomsskole
En stor utfordring i en skole for alle! Svein H. Torkildsen, NSMO
Lærerutdanning for ungdomstrinnet LUT Mattias Øhra 2008.
Didaktikk knyttet til arbeidet i Besøkssenteret vår 2008 Tilpasset opplæring Elevaktiv undervisning LK06 – kompetansemål og de fem grunnleggende ferdighetene.
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
1 Intro kartlegging Matematikk LUB Fredag Elise Klaveness.
HVORFOR? Hva sier Kunnskapsløftet? (mer)
Sosialkonstruktivisme
Læring og vurdering. Problemstilling ● Hva sier kunnskapsløftet om vurdering? ● Hvordan praktiseres vurdering I matematikk ved 5blå på Charlottenlund.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Foreldrenes betydning for elevenes læring Thomas Nordahl
Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
Halvard Berg fylkesprosjektleder 3. mars 2017
Jon Espen Palm, Kjøsterud skole
REalfagskommune!.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Prinsipper for god underveisvurdering B – Samarbeid
Utskrift av presentasjonen:

Ny GIV-metodikken: Ikke bare for Ny GIV-elever? 9. november 2012: Hans-Olav Gammelsrud, rådgiver i Akershus fylkeskommune, avdeling for videregående opplæring

Strategiplanen for høyere kompetanseoppnåelse: «Akershus fylkeskommune har iverksatt en rekke tiltak som direkte eller indirekte skal redusere frafallet i den videregående opplæringen.» Fylkesdirektørens føringer på hva vi skal legge i begrepet «Ny GIV»:

«Ny GIV er noe mer enn bare et prosjekt. Ny GIV griper inn i praksisfeltet på en måte som gjør at vi langt på vei kan tale om en reform: Å øke gjennomføringsgraden i videregående opplæring til beste for elevene, skolene og landet. I den forbindelse er det avgjørende at undervisningen bygger på en tilnærming og en praksis som man erfaringsmessig vet gir effekt»(forordet i AFKs hefte om Ny GIV-metodikken; «Veien mot og gjennom videregående»). Kardinalspørsmålet: Hva virker, hva gir effekt?

Det tradisjonelle spenningsforholdet mellom pedagogikk og didaktikk: Forstå barnet/eleven Forstå og formidle faget

«Ikke noe snikksnakk, pedagogikk og didaktikk, takk!

Kjersti Fløgstad, tidligere generalsekretær i UNICEF: Det finnes ikke løvetannbarn. Ingen vokser gjennom asfalten av seg selv. Ser man nøye etter, har det alltid vært noen der for barnet – enten i form av andre barn eller en voksen.

Orkidebarna: Blomstrer under de rette betingelser, visner under ugunstige betingelser. Svært ofte handler det om å bli sett!

Ny GIV-metodikk dreier seg både om holdninger og metode: Positiv tilnærming til elevene Treffsikker didaktikk Ny GIV- metodikk Underliggende holdninger Fundamentert i evidensbasert forskning/kunnskap Pedagogikk Didaktikk«Pedaktikk» Den spesifikke fagkompetansen Effekt = Positiv Stor sannsynlighet for å forebygge spesialundervisning Effekt = 0 Stor sannsynlighet for å trigge spesialundervisning

Den norske elevmassen er i grove trekk tredelt: Normal oppfølging (tilpasset opplæring) Spesialundervisning Tett oppfølging i perioder (intensivopplæring og IKO-modellen)

Mange indikatorer på at elementer i Ny GIV-metodikken har betydelig overføringsverdi til store deler av den ordinære opplæringen og spesialundervisningen: Spesialundervisning Ordinær opplæring Ny GIV-metodikk for Ny GIV-elever

En mer radikal problemstilling: Er overføringsverdien fra Ny GIV- metodikken så høy at den må definere allmennpedagogikken som sådan ? Ny GIV-metodikken har overføringsverdi til allmennpedagogikken Allmennpedagogikk som Ny GIV-metodikk

D – I – D – A – K – T – I – K – K Prinsippene som sikrer en variert og effektfull didaktikk: D esigne I nstruere D edikert A ktivisere K onkreter T aktil I nduksjon K omprimere K rysse av

De ni didaktiske praksisprinsippene kan fordeles på tre hovedfaser: Inn mot aktiviteten Inne i aktiviteten Ut av aktiviteten

Skolelederne må også tett på, både som «kontrollører» og samtalepartnere. Inn mot aktiviteten Inne i aktiviteten Ut av aktiviteten

Inn mot aktiviteten (motivasjon for) Designe Instruere Dedikert

Designe Planlegging av helheten i undervisningssituasjonen og de umiddelbare fysiske og visuelle rammene rundt den. Hvilke «signaler» møter elevene når de går inn i klasse-/ grupperommet? Instruere Myndig og varm Dedikert Økt status å undervise de svakt presterende elevene.

Inne i aktiviteten (motivere med): AktivisereKonkreterTaktil

Aktivisere, konkreter og taktil: Henger nært sammen: Det jeg hører, glemmer jeg Det jeg ser, husker jeg Det jeg gjør, forstår jeg Confucius Akershuslærere på (451 f. kr.) Ny GIV-kurs våren 2012.

Ut av aktiviteten (hva har vi lært, og når har vi lært (eventuelt ikke lært)? Induksjon Komprimere Krysse av

Induktiv versus deduktiv metode: Oversatt til et skolespråk: Deduktiv metode innebærer at læreren først gjennomgår reglen/formelen/teorien. Deretter løser elevene oppgaver som viser at de har forstått/ikke forstått. Induktiv metode innebærer at elevene først jobber med praktiske Svakheter ved deduktiv metode oppgaver og problemstillinger. «Abstraksjonssjokk», elevene faller Deretter samtaler lærer og elever om av i starten. hva slags faglige fenomener som aktivitetene illustrerer. For mye fokus på om «svaret» er riktig eller galt. Annen verdifull læringsinformasjon går tapt.

Komprimere Det er vanskelig å opprettholde motivasjonen, gløden og trøkket i klasserommet hvis læringsaktivitetene trekker ut i tid. Aktivitet Terminering = GjøringerAktivitet Målbar læring Krysse av: Muligheten for å komprimere læringsaktiviteter øker hvis aktivitetene knytter seg til lukkede kompetansemål framfor åpne kompetansemål.

Vi kan bruke den samme faseinndelingen for en lengre læringsperiode også, f. eks. intensivopplæringen Inn mot perioden Inne i perioden Ut av perioden Vet vi hvor eleven er/står? Kartlegging Vet vi hvor eleven skal? Mål Hvordan får vi eleven dit han skal? Vurdering for læring Vet vi hvor eleven nå er/står? Kartlegging sett opp i mot målene

Diskuter følgende påstand med sidemannen: «Ny GIV-metodikken er ikke noe nytt, dette har vi hørt før. Det handler bare om å få satt det i system.»

Tilbake til problemstillingen som ble formulert innledningsvis: Er overføringsverdien fra Ny GIV-metodikken så høy at den må definere allmennpedagogikken som sådan? Om ikke all allmennpedagogikk nødvendigvis skal være Ny GIV-metodikk, synes det meste i Ny GIV-metodikken å kunne brukes i allmennpedagogikken. TAKK FOR OPPMERSOMHETEN!