Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…

Presentasjon om: "Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det store spørsmålet, hvordan lære elevene mer, er avklart, men svaret er krevende…

2 Vi vet godt hva som virker, og ikke virker…
Vi har aldri visst så mye (og mye er blitt mer synlig) Eks: Tilbakemelding (stor effekt) Positiv og støttende relasjon elev/lærer (stor effekt) Tydelighet og struktur i undervisningen (stor effekt) Gode relasjoner mellom elever/kultur støtter læring .53 (middels effekt) Skole/hjem og foreldres støtte til læring og skole .51 (middels effekt) Skoleledelse (liten effekt) Redusert klassestørrelse (liten effekt) Nivådifferensiering (ingen effekt) Aldersblanding (ingen effekt) Baseskoler/åpne skoler (ingen effekt)

3 Det er nødvendig å gjøre mer av det som virker…
”Videregående utdanning, og spesielt allmennfaglig linje, er imidlertid av liten verdi på arbeidsmarkedet. For å få uttelling for investeringen i videregående utdanning må man gå videre i det høyere utdanningssystemet. Størst utbytte får man med en høyere universitetsgrad – hovedfag eller mastergrad. I hvilken grad har det vært en utjevning når det gjelder hvem som får slike grader?...klasseforskjellene er svært store. I hele perioden er det akademikerbarna som i størst grad oppnår slike grader…Det er også interessant å merke seg økningen av antallet mastergrader blant barn av bedriftsledere.”

4 ”Resultatene …viser samme tendenser som tidligere undersøkelser av betydningen av foreldrenes inntekt og utdanning for hva barna oppnår av utdanning…Disse undersøkelsene har påvist store ulikheter. Ulikhetene øker på de høyere utdanningsnivåene. Kanskje mest overraskende er det at betydningen av foreldreinntekt for hva man oppnår av utdanning er sterk, og økende fra og med kullene født fra midten av 1960-tallet og framover. Denne trenden går altså i motsatt retning av politiske målsettinger om utjevning” (Hansen og Wiborg 2010).

5 Men enda viktigere… Vi skjønner langt mer enn før av de underliggende prosesser som må være til stede i samhandlingen mellom lærer og elev for å øke elevenes læring. Disse setter hele skolesystemet (men særlig lærerne) på store prøvelser og utfordringer.

6 Verdens største sammenfattende analyse av hvordan elever lærer mest….
Lærerne er blant de viktigste påvirkningsfaktorene innen læring.

7 Lærere må være retningsgivende, innflytelsesrike og omsorgsfulle og aktivt og lidenskapelig engasjerte i undervisnings- og læreprosessen.

8 Lærere må være oppmerksomme på hva hver enkelt elev i klassen deres tenker, og hva de vet. De må være i stand til å skape mening og meningsfulle erfaringer ut fra den kunnskapen elevene har, og de må ha ekspertkunnskap og forståelse for innholdet innenfor eget fagområde for å kunne gi meningsfulle og adekvate tilbakemeldinger, slik at hver elev beveger seg gradvis gjennom læreplannivåene.

9 Lærere og elever må kjenne til læringsmålene og hva som er kriteriene for at elevene skal lykkes i deres timer, vite hvor godt alle elevene møter disse kriteriene, og hvor de er på vei med utgangspunkt i gapet mellom elevenes nåværende kunnskap og forståelse og mestringskriteriene. «Hvor skal du?», «Hvordan kommer du dit?» og «Hvor går du videre?»

10 Lærere må bevege seg fra èn enkelt idè til mange ideer, knytte dem sammen og deretter utvikle dem, slik at elevene former og omformer kunnskap og ideer. Det er ikke selve kunnskapen eller ideene som er avgjørende, men hvordan elevene former denne kunnskapen og disse ideene.

11 Skoleledere og lærere må skape skoler, personalrom og klasseromsmiljøer der feil ønskes velkommen som en mulighet til å lære, der det er tillatt å forkaste feilaktig kunnskap og forståelse, og der lærerne kan føle seg trygge på å lære, repetere og utforske kunnskap og forståelse (Hattie 2013).

12 Den suverene læreren (ekspertlæreren)
De kan veilede læringen frem til ønsket resultat for overflate- og dybdekunnskap De kan overvåke læringen på gunstig måte De kan gi tilbakemeldinger som hjelper elevene til å gjøre fremskritt De kan ivareta de holdningsmessige funksjonene ved læring (spesielt utvikling av effektivitet av å jobbe på egenhånd og motivasjon til å mestre) De kan gi forsvarlige bevis for at undervisningen har positive effekter på elevenes læring