Kulturbegrepet "Med kultur forstår vi et samfunns normer av alle slag, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Byrd, William ( ) Bakgrunnsmusikk: Tallis, Thomas ( ) da Palestrina, Giavanni Pierluigi (? ) Orlande de Lassus ( )
Advertisements

Normer, verdier og holdninger
Fra prøving og feiling til
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Venn kommer av norrønt: Vinr
Tina Åsgård, kvinnepolitisk leder i SV
Språk og sosialisering
Sosiologi i barnehagen
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
2003 Det utdanningsvitenskapelige fakultet Institutt for spesialpedagogikk Inkludering og læring 1.aman Jorun Buli Holmberg 29.august 2005 Inkludering.
Rolighetsmoen barnehage
Introduksjonssenteret
Hvor tidlig? Hvor viktig?
Hva er kultur? Registrert ca. 400 definisjoner av “kultur”
Kultur og samfunn i det praktiske arbeidet med barn
Leken i et samfunnsperspektiv
Oversiktsforelesning-2003
Utvikling av basiskompetanse på grunnlag av samfunnsfag
SKOLE, BARN OG UNGE I ET SAMFUNN I ENDRING
Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Utviklingsøkologiske modell
Lek og læring er sterkt knyttet sammen med barnehagepedagogikken
Mangfold og fellesskap
Å bruke praksisfortelling En måte å lære på
Barns læring, voksnes ansvar!
1 Jeg og samfunnet.
Tanker om barnehagens læringsmiljø
”HVA MENER DU?” FORSTÅ OG BLI FORSTÅTT
Intervju med de voksne 1. Hvordan tolker dere begrepet identitet? 2. Hvordan jobber barnehagen med språk, kultur, religion og mat? 3. Hvilke.
"God bagasje på livets reise."
Kriminalitetsforståelser
Etikk i pedagogisk arbeid
Den bevisste opplevelsen av seg selv som menneske
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
Kompetente barn og unge 4.Samling April 2008 Organisasjonslæring.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
"Hva skal vi med samfunnsfaget?”. Bidra til å utdanne en yrkesgruppe som setter barnet i sentrum = utdanne barnepolitiske mennesker = sosialt engasjerte.
Fritid med Bistand.
Kollektivisme og individualisme i historiske fag
Exfac for historieprogrammet Gruppeundervisning våren 2005
Rammeplan for barnehagen. Nytt på nytt eller noko heilt anna? Loen mars 2006.
Om Å være som andre og samtidig være seg selv.
Berit Bratholm: Utdrag fra Mattias Øhras forelesning:
Hvordan utvikles vi til aktive samfunnsmedlemmer?
SÄLJÖ: LÆRING I ET SOSIOKULTURELT PERSPEKTIV
Barns læring og medvirkning i det fysiske miljø
CLAUDIA SCHIFFER PLAKATER
Bronfenbrenners utviklingøkologi
PED2300 – høsten Rønnaug Sørensen
Organisasjoner setter oss i en spesiell kontekst (sammenheng) som gjør at vi tenker og handler på spesielle måter. Dette kalles organisasjonsatferd.
Den samfunnskapte virkelighet (2) Berit Bratholm.
Transaksjonsmodellen
Hvorfor skal vi ha barnehager?
Kapittel 1. Tilpasning til samfunnet Del 1: Individ og samfunn Denne delen skal hjelpe elevene til å nå følgende kompetansemål i læreplanen: 2a definere.
Normer, sanksjoner og internalisering Normer:  forventninger til et individs atferd i en bestemt situasjon Sanksjoner:  ros eller straff som har til.
GRUNNKOMPETANSE FOR ASSISTENTER I BARNEHAGE 2015 / 2016 Assistenter i kommunale og private barnehager i Harstad –Assistenter fra Kvæfjord, Skånland, Ibestad.
De store læringsteoriene : Psykologiske teorier: Det som skiller de store læringsteoriene er deres syn på: - Hvordan virkeligheten ser ut - Hvordan ting.
Du och jag, Alfred! «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en Alfred for noen barn?» «Hvordan er DU som voksen i barnehagen? Er du en «Alfred» for.
Yrkesrollen Faglig mestring og praktisk dyktighet.
Dmmh.no Ledelse av personalets læring og barns læring – TO SIDER AV SAMME SAK? Kari Hoås Moen
Lekens egenverdi.
Barns utvikling: viktige begreper
SAMSPILLMETODEN DIALOG
SAMSPILLMETODEN DIALOG
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Velkommen til foreldremøte
Tidlig innsats og utfordrende atferd
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Kulturbegrepet "Med kultur forstår vi et samfunns normer av alle slag, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets kunnskaper og trosforestillinger, dets oppfatninger av godt og ondt, stygt og pent, språket og andre tegnsystemer...". (Dag Østerberg)

forts. Den materielle kulturen "Videre omfatter kulturbegrepet alle produkter av menneslkers virksomhet: F. eks. bygningene og byggestilen, redskapene, prydgjenstandene, fremkomstmidlene og våpnene." (Østerberg, 1984: s. 18) Kultur i perspektiv - og kultur som perspektiv

Kultur og sosialisering Sosialisering - også stort tema, mange oppfatninger (forståelser, teorier) Teoretisk diskusjon om hvordan vi blir til, hvodan det kan ha seg at vi blir den personligheten vi er Viktig å opprettholde denne diskusjonen.

Viktig å være åpne for ulike syn på sosialisering og barn Handler om hvordan de voksne ser barnet. Dette virker bestemmende på barnets skjebne Den klassiske arv - miljødebatten - sentral Natur - kultur? vekt på naturlig utvikling med positivt gitte, normale alderstrinn, faser etc. eller sosiokulturell interaksjon, og livssituasjoner

Emile Durkheims sosiologisme: prosesser hvorved mennesket forvandles fra et biologisk til et sosialt vesen "voksnes innvirkning på dem som ennå ikke er modne for samfunnslivet" skal "befordre fysiske, åndelige og moralske krefter i barnet kreves fra samfunnet som helhet; dels fra det spesielle miljø barnet "er bestemt til å leve i".

Omforming og regulering av behov Gradvis integrering i samfunnet, tilegnelse av normer, tankemønstre og selvoppfatning Kritikk av Durkheim

Andre teoretikere prosess mot frembringelse av bevisste opplevelser av seg (sitt) selv (Hoem) oppfattelser av seg selv i sosiale sammenhenger overføring av verdier og normer og anerkjente ferdigheter erkjennelse av egenverdi Internalisering - inderliggjøring av kulturen Forut for internaliseringen, og delvis samtidig med den: kulturell overføring

Forts. A. M. Klausens def. av kultur handler om sosialisering: -omfatter at det finner sted en en kulturoverføring, kulturarv Eksternalisering - ytterliggjøring / ytring av kulturen

Brudd med rene psykologiske eller rene biologiske teorier: George Herbert Mead "symbolsk interaksjonisme" (Meads teori om identitetsutvikling) Primær- og sekundærsosialisering Hos klassiske teoretikere er denne den mest betydningsfulle for utviklingen av personligheten Spesielt Freud, Piaget, Eriksson Sekundærsosialisering ofte assosiert med institusjoner: barnehage, skole, politi, rettsvesen

Andre brudd Vygotskij og den subjektorienterte marxismen

forts. Formell og uformell sosialisering Formell planlagt målrasjonell (strategisk: bestemte regelfestede eller foreskrevne eller anbefalte mål (normalplan for grunnskolen, Rammeplan for bhg.) og bestemte midler, metoder profesjonalisert - knyttet til egne yrker, utført av personale m. fast lønn Eks. Barnehage, skole, org.fritid voksenopplæring Uformell antatt mest betydningsfulle

Forts. "Humanøkologisk perspektiv” (Bronfenbrenner) Barns ”naturlige” sammenheng Menneskets egen opplevelse av omverden Interaksjon / transaksjon mellom miljø og menneske

Forts. Denne gjensidigheten forstås i system-termer: Spennet mellom mikro- (meso, ekso) og makronivået: Fra nærmiljøer, (familie, bhg./skole, lekeplass, hos venner eller slekt) ansikt til ansiktrelasjoner helt opp til større, overgripende systemer: Kultur, nasjon, politiskesystemer (også verdenssamfunnet?)

Alle er av betydning for sosialiseringsmønstre Varierende grad av direkte interaksjon mellom barnet og systemet Kritikk av systemorienteringen og det humanøkologiske perpspektiv

Sentralt ved systemorientering nettverkstankegangen Av interesse: F. eks. omfanget: Antall personer Tilgjengelighet: Kontaktmuligheter med dem? Tetthetsgrader: hvor løs er tilknytningen? Mobiliseringsevne: stiller de opp hvis det er problemer? Variasjon: Forskjell i alder, kjønn yrke etc.?

Forts.

Situasjon og nettverk / system?

Perspektiv som vektlegger barnets situasjon i pendlingen mellom systemene, basert på barnets interaksjon i systemene familieliv og barnehage / daginstitusjon Ulike arenaer med ulike sosiale situasjoner av betydning i ulike barns hverdagsliv. Tilsier individuelle behov og varierte tilbud Poeng for Dencik at situasjonen er viktig for barnet, av mindre betydning for den voksne personligheten

Familien,samfunnnet/kulturen og individet Forholdet mellom samfunnsendring / samfunnsforhold / sosialisering / familie / barns oppvekstvilkår og individet