PED2300 – høsten Rønnaug Sørensen

Presentasjon om: "PED2300 – høsten Rønnaug Sørensen"— Utskrift av presentasjonen:

1 PED2300 – høsten 2008. Rønnaug Sørensen
G.H. Mead (1863 – 1931) PED2300 – høsten 2008. Rønnaug Sørensen

2 Kritikk av psykologien
”Når det gjelder utdanning, blir ikke barnet sosialt gjennom læring. Det må være sosialt for å kunne lære ”.(Mead 1909/64:122) Psykologien er dualistisk hevder han gjennom sin; ”Separasjon av sjel og kropp, av sinn og kropp av det åndelige og det fysiske”( Mead 1936:281) Sosial handling er en prosess ikke stimulus respons: ”The unit of existence is the act, not the moment.” (Mead 1938:65)

3 SYMBOLSK INTERAKSJONISME (samhandling):
Hvordan danner mennesket en oppfatning av seg selv? Mennesket vurderer ikke seg selv direkte, men gjennom interaksjon med ett eller flere andre mennesker – den betydningsfulle (signifikante andre).Jeg oppfatter meg selv gjennom andre menneskers reaksjoner på meg - speilingsteori meg den andre

4 Tid og mentale felt I nåtid – in the mind – blir framtid forgrepet og fortid omskrevet. Gjennom sine vaner befestes fortiden i fremtiden. Den nye fremtiden kaller på en ny fortid. Omskrivningen skjer i det nåværende. Eks Australia

5 Samhandling Mead tilegger den sosiale erfaringen sosio – logisk prioritet i forhold til individet: dyaden som utgangspunkt. Samspillet mellom to i sosial sammenheng. Eks: lek og spill.

6 Symboler Er fremtredelses- former og handlinger som består av gester, bevegelser, handlinger, ord og ting som har en mening ut over seg selv. Signifikante symboler er de tegn eller ytringer som mottakeren tolker (stort sett) på samme måte som avsenderen. Eks: Ja etterfulgt av hoderisting

7 Språkets betydning Kroppens språk og fakter (eks døvstumme)
Det vokale språkets fortrinn er at det muliggjør en indre dialog en objektivering av seg selv. (Albert og Skybert) Refleksiv bevissthet og refleksiv intelligens – hvorfor gjorde jeg det? Lurer på hva han tror om meg? Selvbevissthet.

8 Perspektiv Ta den andres perspektiv og perspektiv-skifte, perspektiv prosesser Lek: den enkleste formen – rollelek Spill: kompleks regelbruk – spill Mestring av sosiale strukturerte situasjoner; fra spøk til alvor Den generaliserte andre: ”the attitude of the whole community” (Mead 1934:154)

9 Fra barnets perspektiv
Andre barn er viktigst- utgjør den enkeltes referansegruppe. Vellykket perspektivtagning skaper god kommunikasjon. Forutse den andres handling.

10 Hvordan sosialiserer vi oss?
Sosial kompetanse: det sosiale jeg; We must be others in order to be our selves. (eks:Lek) G.H.Mead Sosial integrasjon: at en person kan gjenkjenne seg selv i den sosiale helhet vedkommende inngår i, og at personen aksepteres som den ,han eller hun er, i sitt livsmiljø. Uten dette vil heller ikke personen oppleve dette som sitt livsmiljø.

11 SOSIALISERING Menneskene blir mennesker gjennom det sosiokulturelles formidling, hvorved de viktigste normer og verdier internaliseres. Internalisering: hvordan barn vokser inn i samfunnet og hvordan vi blir i stand til og viser den forventede atferd, skjemaer og rytmer for måter å tenke føle og handle på. Eksternalisering: hvordan barn er med på å utforme sine omgivelser, hvordan barnet selv igangsetter og søker sosial integrasjon.

12 Meg (Meget): Det sosiale “Meg” som formes av omverdenen
Meg (Meget): Det sosiale “Meg” som formes av omverdenen. Selvets sosiale roller eller sett av forventninger til oss, slik vi oppfatter dem, som andre har og som er innlemmet i selvet ( Den internaliserende prosess) Jeg (Jeget): Det handlende “Jeg”, som er den reflekterende og handlende side av selvet. Jeget er Selvets respons eller svar på oppfatning av meninger og atferd. (Den eksternaliserende prosess). Selv (Selvet) Dialogen mellom det subjektive “Jeget” og det objektive “Meget” som muliggjør at individet kan evaluere seg selv mens det handler. Dette oppstår ved at vi lærer å se på Jeget med andres øyne. Dette er en sirkulær prosess

13 Sosialisering: betegner den prosessen et individ gjennomgår når det internaliserer normer og regler i det samfunnet de lever i. uformelt: i primærsosialiseringen som ofte betegnes som sosialisering inn i familien, men også barnehagen mener noen kan betegnes som en primær sosialiserings instans. Formelt: sekundærsosialisering, som betegner andre institusjoner og organisasjoner som for eksempel skolen.

14 Perspektiv og makt Kommunikasjon forutsetter et gjensidig utfyllende forhold mellom to deltakere. Og et mentalt felt hvor den andre kan sette seg inn i den annens sted. Er gjensidig utfyllende samspill.

15 Fra Symbol danning til selvdanning
Kroppens grensen faller ikke sammen med sinnets grenser. ”Bergtatt av den andres perspektiv”- modellmakt. Indre deltaker rom – barn bruker tiden på å være deltakende og arbeider for å høre til, bli en del av den sosiale helheten.

16 Autososialisasjon; barnets aktive selvsosialisering.
Barnets aktive selv- autososialisering Barnet imiterer sine omgivelser, og behersker etter hvert de atferdsforventningene og symboler som omgivelsene har. Barnet utvikler sitt eget handlingsreportuire – det har sosialisert seg selv.