Arbeidsmåter Undervisningens HVORDAN Arbeidsmåter er det elevene gjør for å fremme læring Undervisningsmetoder er lærerens ”grep” for å fremme læring

ARBEIDSMÅTER   For å oppnå målene i læreplanen er det nødvendig å bruke mange og varierte arbeidsformer. Det finnes ikke en god arbeidsmåte – men valg av arbeidsmetode må skje i sammenheng med refleksjoner over mål, elevforutsetninger, rammebetingelser, faginnhold og vurderingsopplegg.

Undervisning For at elevene skal lære Har en hensikt og et mål Har et ønske om å formidle noe Er planmessig og systematisk Skal organisere elevenes læring Valg av metoder/arbeidsmåter Tilpasset opplæring/ Tilrettelegging / veiledning Et normativt begrep Organisering

Organisering av læring Organisere: Å lede, fordele og systematisere Å skape orden for virksomheten Unngå kaos Klasseromsledelse : Organisering av undervisningen Organisering av: Lærestoff (fag – nat. progresjon) Læring (tilpasset opplæring – forutsigbarhet) Elevsammensetningen (grupper)

TING TAR TID Den gamle klasseundervisningen – leksehøring, spørsmål og svar i samlet klasse – er ikke godt egnet til å interessere elevene og tar for mye kostbar tid av skolehverdagen” (Normalplanen av 1939)

ARBEIDSMÅTER (METODER) De grepene eller tiltakene vi bruker for å gjennomføre undervisningen Omfatter: - Spesifikk metode (prosjektarbeid eller språklab) - Framgangsmåter (John Dewey: Læring gjennom aktivitet og erfaring). - Aktivitetsformer (forelesning) - Organisering (klasseundervisning/gruppearbeid) - Vurdering (lærenes atferd overfor elevene)

METODEFRIHET Læreren har stor metodefrihet – men læreplanen legger visse føringer på bestemte arbeidsmåter Det krever blant annet en allsidig undervisning der både de praktiske og teoretiske evnene hos elevene blir stimulert. Prosjektarbeid er blitt obligatorisk på ungdomstrinnet og på alle klassetrinn er det satt av tid til tema – og eller prosjektarbeid.  

Arbeidsmåter 1960-tallet: Metodebeskrivelser / konkrete anvisninger Oppskrifter på praksis 1970-tallet: Prinsipper for god undervisning MAKVIS & MURSELL

ARBEIDSMÅTER (METODER) MAKVIS Motivering- læreren må motivere Aktivitet- elevene må være aktive Konkretisering- lærestoffet konkretiseres Variasjon - elevene arbeider på forskjellige måter Individualisering- undervisningen tilpasses den enkelte Samarbeid- elevene bør lære å samarbeide Basert på Herbart&Dewey - en praktisk tilnærming Herbart and Dewey basert på dem Vanskelig, de gir lite hjelp i planleggingen

James Murrsell`s undervisningsprinsipper Faglig styrking Aktivitetspedagogikk Ønske om å forene akademisk og aktivitetsorientert tradisjon 6 prinsipper – med 5 nivåer for hvert prinsipp (fra dårlig til god undervisning)

Mursells undervisningsprinsipper (1954) Prinsippet om kontekst (lærebok, museum, prosjektoppgave) Prinsippet om fokus (fra lærerstyrt til elevstyrt) Prinsippet om sosialt klima (fra brikke til aktør) Prinsippet om individualisering (ulike former) Prinsippet om sekvens (rekkefølge av stoff) Prinsippet om evaluering (formativ, summativ)

DIFFERENSIERING = INDIVIDUALISERING+ SOSIALISERING Tilpasse opplæringen til elevene Lære elevene å samhandle Respektere hverandres ulikheter Opplæringen skal tilpasses den enkelte. Større likhet i resultat skapes gjennom ulikhet i den innsats som rettes mot den enkelte elev.

Prioritering av ulike typer undervisningsstoff Når evner og forutsetninger er ulike, må lærestoffet, stoffmengden, arbeidsmåtene, hjelpemidlene og organiseringen av opplæringen differensieres. Prioritering av ulike typer undervisningsstoff Tilvalg og bortvalg av fagstoff Bruk av ulike arbeidsmåter Bruk av ulike organiseringsformer

Differensiering 1960 tallet: Kursplaner M-74: Samlet klasse Pedagogisk og Organisatorisk differensiering (elevgruppering) Kvalitativ differensiering (faglig innhold)

Pedagogisk differensiering ELEVGRUPPERING : Tiltak for å tilpasse undervisningen til elevens evner innenfor klassens ramme (uten gruppe /linjedeling) Stiller store krav til lærerens planlegging og organisering Eks: Ulike oppgaver til ulike elevgrupper Tempodifferensiering: ”Undervisningspakker” (1970-tallet)

Organisatorisk differensiering ELEVGRUPPERING Elevene deles i atskilte klasser / grupper etter nivå / interesser (se fig. 10.1. Imsen: Lærernes verden) ”Skjult nivådeling”: ”Flinke” og ”svake klasser”

Kvalitativ differensiering (faglig innhold) Ulike fag (Fremmedspråk 2 er valgfritt) Ulikt lærestoff og ulike aktiviteter Portefølje som en kartotekføring over elevens arbeid Samme emne men ulik vanskegrad Utfordringer til aøøe Individuelle opplæringsplaner

MEN IKKE GLEM Elever er ikke en som bare utvikler seg av seg selv Eleven er hele tiden i et kontinuerlig samspill med omverdenen

Tilpasset opplæring ”Tilpasset opplæring handler om å utvikle en skole hvor alle legger til rette for, og bidrar til, at alle lærer og utvikler sitt potensial gjennom deltakelse i et læringsfellesskap”. Sitat: Roald Jensen

Prosjektarbeid   En arbeidsform som egner seg særlig godt til å integrere stoff og til trening i ulike arbeidsmåter. Gir elevene mulighet for å skape noe i fellesskap Har en mer åpen og deltakerorientert profil, og er mindre lærerstyrt Prosjektarbeid må læres (elevene må kunne ”verktøyet”) En del forutsetninger må ligge i bunnen (skolefaglig kompetanse, evne til organisering og planlegging, evne til arbeidsfordeling, samarbeid, informasjonsbearbeiding og kommunikasjon

Prosjektarbeid (Grunnprinsipper) 1.Utgangspunkt: Noe man ønsker å få mer kunnskaper om. Tverrfaglighet 2.Emnet må være livnært og relevant for elevene (problemformulering med løsningsmulighet innenfor en avgrenset periode 3.Deltakerstyring (elevmedvirkning). Relevans og ansvar for egen læring, samt planlegging av egen arbeidsprosess

Prosjektarbeid (Grunnprinsipper) Høy grad av elevaktivitet (Dewey`s ideologi) 5. Målet med prosjektarbeid er det som elevene lærer underveis (gjennomføring, ansvar, samarbeid). Sluttproduktet er beviset på at prosjektarbeidet er avsluttet

Prosjektarbeidets faser Forberedelsesfasen - Elevene med i planleggingen - Kartlegging av rammene - Gruppesammensetning / antall grupper - Fordeling av delemner / delproblemer - Plan for sluttresultater og presentasjonsform

Prosjektarbeidets faser Prosjektstart - Arbeidsplan for hver gruppe (hvem gjør hva, hvor og når, valg av arbeidsmåter, samarbeidsformer, ledelse og koordineringsansvar - Avgrensning av problemområdet

Prosjektarbeidets faser Gjennomføringen - Informasjonsinnhenting (trykte kilder, intervju, spørreskjema, observasjon, måling, registrering. - Bearbeiding av informasjonen - Trekke konklusjoner Erfaring: Uforutsette problemer som må løses

Prosjektarbeidets faser Produktframstilling - Et synlig sluttprodukt som skal vises fram, og deles med andre (skriftlig rapport, utstilling, dramatisering, medieprodukt) Kunnskapsutveksling for å få en mer helhetlig forståelse av hovedproblemet

Prosjektarbeidets faser Avslutning og vurdering - Ferdig til fastsatt tid - Gi svar på problemstillingen - Lære å ta seg fram i ukjente situasjoner - Erfaringslæring om forhold i prosessen - Vurdering av både prosess og resultat ( med tanke på forbedring)

Prosjektarbeid Er den postmoderne ungdommen spesielt opptatt av ny kunnskap? I en tid preget av stor informasjonsflom føler mange behov for avgrensing av kunnskap Har prosjektarbeid relevans? Prosjektarbeid Ulike elev og læreforutsetninger

Ansvar for egen læring (den profesjonelle eleven) Kunnskap om læreprosessen og sin egen evne til å lære Kunnskap om hvordan man finner fram til kunnskapen Lære å samarbeide, og utnytte hverandre som ressurser i læringsarbeidet Å kunne kontrollere egen tid og innsats Kunnskap om læringsmål og ambisjonsnivå

Ansvar for egen læring (den profesjonelle eleven) Se teoretisk kunnskap i sammenheng med virkeligheten Lære ”koden” for gode besvarelser Motivasjon og utholdenhet til arbeidet Selvtillit og trygghet (mestringsfølelse – tro på seg selv) Kreativ uttrykksmåte (utvikling av praktisk-estetiske evner)

Ansvar for egen læring (den profesjonelle eleven) HUSK: Det er læreren som har ansvaret. Ansvar for egen læring handler om å utvikle en aktiv og ansvarsbevisst elevrolle. Arbeidsplaner i skolen: For mye vekt på effektivitet, aktivitet og systemtilpasning?