Læring som en sosial og kulturell prosess Lev Vygotsky Læring som en sosial og kulturell prosess Jeg vil presentere Lev Vygotsky og si litt om hans teori om sosiokulturell læring

Bakgrunn Født i Hviterussland 1896, jødisk opprinnelse Vidunderbarn ”den lille professoren” Studerte jus, historie og filosofi frem til 1917 Jobbet som lærer, holdt forelesninger, drev psykologisk forskning og skrev vitenskapelige artikler Dyktig og populær ”psykologiens Mozart” Doktorgrad i psykologi 1925 Døde 38 år gammel av tuberkulose Litt om bakgrunnen

Vygotsky`s grunnlag MARXISME- PSYKOLOGI- SOSIALISERING menneskets levevilkår Mentale redskaper Kollektive prosesser Han begynte å bygge opp en psykologi med grunnlag i marxismen. Fortsatt uroligheter og kamper mellom de røde og de hvite i russland, det var veldig viktig for Russland å ha et håp om noe bedre. Marxisme = menneskets levevilkår Psykologi = mentale redskaper. Sosialisering = kollektive prosesser Forening av krefter og samarbeid var nøkkelord for Vygotsky.

Vygotskys visjon Å bygge opp en psykologi som kunne forene den filosofiske siden av marxismen med menneskets utvikling og sosialisering til samfunnsindivid – en psykologi som passet i det unge Sovjetunionen. Tre hovedpunkt: Levekår Redskaper Fellesskap Vygotsky mente at kontens, altså det som omgir oss er av avgjørende betydning. Tiden vi lever i, sosiale og samfunnsmessige/kulturelle relasjoner vektlegges. Vygotsky ser også språket som et veldig redskap. Fellesskapet, samarbeidet eller vi kan også si ”de kollektive prosessene” vektlegges også i hans arbeid.

Språket som redskap Vygotsky ser på språket som vårt viktigste redskap for å tilegne oss kultur og kunnskap. Språket er et sosialt fenomen. Et redskap vi bruker for å lære og som grunnlag for sosialiseringsprosessen.. De første språkuttrykkene en baby lager er for å få ”kontakt” med eventuelt mor/far, ikke for å ”prate med seg selv” Språket benyttes både til ytre kommunikasjon og til indre monolog (Albert Åberg og Skybert) Vygotsky ser på språket som det viktigste psykologiske redskapet vi har når vi skal tilegne oss ny kunnskap. Denne vektleggingen av språket blir i ettertid regnet som et mesterverk innen psykologien. Jo bedre språket er utviklet desto bedre. Språket er tankenes byggeklosser, det vil si at vi lagrer tanker og kunnskap i hjernen ved hjelp av språket. Og som den ”gode kommunist” han er så sier Vygotsky at ”språket er gitt oss av samfunnet og dermed blir også bevisstheten et samfunnsprodukt”. Man kan ut fra dette si at han absolutt var et barn av sin tid og sin ”sovjetiske revolusjonskultur”. Han mener også at det å lære fremmedspråk er en fin måte til å få et mer bevist forhold til sitt eget språk. Og han sier som Goethe ”Den som ikke kjenner et fremmedspråk, kjenner i virkeligheten heller ikke sitt eget.”

Språket som redskap II Språket bestemmer dine tanker og din bevissthet. ”Språket er gitt oss av samfunnet og dermed blir også bevisstheten et samfunnsprodukt” Det er viktig for vår læring at språket stimuleres. På denne måten utvikler vi ”tankens byggeklosser”. Vi benytter språket til å forstå og tolke den ytre verden. For å kunne forstå verden og samfunnet må man mestre språket, jo mer språk du mestres, jo mer kunnskap kan du konstruere.

Språket som redskap III Av barn hører man at de ”prater med seg selv”, det er deres måte å tenke på. De lærer seg ved å høre det høyt. Dette kalles en egosentrisk tale. Denne talen forandrer seg til en ”taus indre” tale som voksen. Dette er språket du bruker for å tenke og reflektere over handlinger. Deretter splittes språkfunksjonen i to, et språk du kan kommunisere med samfunnet og et hvor du kommuniserer for deg selv. Som er grunnlaget til det du kommuniserer til andre.

Mediering I tillegg til Pavlovs mening om direkte samband mellom respons – stimuli , la Vygotsky til noe han mente var veldig vesentlig. Han satte til et kognitivt redskap mellom stimuli og respons. Han kalte dette redskap for ”tegn”. Det at (språklige) tegn trekkes inn i forholdet mellom stimulering og handling kalles mediering. Hva er ei bok? (Hvordan vil du besvare dette spørsmålet?)

Vygotsky`s syn på utvikling Genetisk metode Utvikling i sentrum for sine studier. Vite noe om bakgrunnen til personen. Forhistorie og fremtidsplaner. Vygotsky sa :” Det er bare i bevegelse at en skapning viser hva den er.” All intellektuell utvikling og all tenking har utgangspunkt i sosial aktivitet. Utviklingen løper ut fra en tilstand der eleven kan gjøre ting sammen med andre og til en tilstand der det kan gjøres ting alene. Med dette mener Vygotsky at kunnskap er knyttet av samfunnet rundt deg.. Det blir litt som ordtaket :”fortell meg hvem du omgås, og jeg skal si deg hvem du er”. Den individuelle tenkingen er et resultat av miljøet du lever i, eller sosial virksomhet. Samarbeid er også viktig, man når alltid lenger når man står sammen om noe.

Genetisk metode (forts) Nærmeste Udviklingszone er ikke bare at placere et barn på et udviklingstrin, men at tænke barnet ind i en social sammenhæng Og barnets tilegnelse er således ikke dets egen proces, en tilpasningsproces med faser af assimilation og akkomodation, men især en deltagelse i og derigennem internalisering af de virksomhedsformer, der findes i kulturen. Altså logikken er en organisering af menneskelig praksis, og at lære den er at først deltage i den, siden beherske den, og siden igen internalisere og automatisere den som virksomhed.

Kunnskap bygger på utvikling Kunnskap er avhengig av den tiden og det samfunnet vi lever i. Tankegangen er knyttet opp mot det sosiale. All kunnskap bygger på den kunnskapen vi har fra før. Utgangspunktet er alltid det kollektive. Man blir flinkere til å løse individuelle oppgaver når man jobber sammen med andre. Det er alltid lettere å løse problemer sammen. Det kollektive, fellesskapet er grunnlaget for all utvikling. Vi må kjenne fortiden for å kunne utvikle fremtiden kan man si. All kunnskap vil først oppstå i fellesskapet og vil hele tiden bygge på tankegods som allerede finnes i den tiden og det samfunnet vi til en hver tid lever i. All individuell kunnskap kommer fra det kollektive.

Vygotsky`s syn på læring Sosialt samspill. Lærer må kunne sette seg inn i elevens sosiale og kulturelle bakgrunn. Det er læreren selv som har det største ansvaret for at en elev skal lære noe. Og ikke løpe fra ansvaret på dette punktet under dekket at eleven skal selv bære ansvaret. Ikke tilpasset opplæring – elevene bør beherske et litt høyere nivå enn det eleven allerede behersker. Den proksimale sone fortel oss at eleven kan lære mer i samarbeid med andre enn eleven kan alene. Han mener også at det sosiale her også har en viktig rolle. Vygotsky skiller mellom spontane begrep og vitenskapelige begrep med læring i skolen. Spontane begrep er det eleven lærer på egenhånd utenfor skolen, i dagligdagslivet. Vitenskapelige begrep er den kunnskapen eleven lærer innenfor de ulike skolefagene.

Den proksimale utviklingssonen Vygotsky sier at ”fordi utviklingen løper fra det sosiale til det individuelle, er det slik at barnet er i stand til å utføre en handling i samspill med andre før det er i stand til å utføre den alene.” Samarbeid og tilpasset undervisning gjør at eleven kan strekke seg lenger. Alle har et potensial til å utvikle seg. Evnene våre utvikler seg. Det er viktig at undervisning treffer den proksimale utviklingssonen hos eleven. Det er i dette området eleven har mulighet til å utvikle seg når han/hun får hjelp eller jobber sammen med andre. Vygotsky viser her hvor viktig tilpasset opplæring er og hvor viktig lærerens rolle som veileder er. Kompetanseorientert : Signaliserer at alle har potensial til ny læring!

Vygotsky om undervisning ”Undervisningen er god bare når den løper foran utviklingen for da vekker den til live de funksjoner i den proksimale sonen som er i ferd med å modnes” Undervisningen skal tilpasses elevenes forutsetninger slik at eleven må strekke seg litt. Samtidig må den ikke ligge utenfor det området som eleven har mulighet til å beherske Der hvor andre psykologer snakker om ”ansvar for egen læring” legger i stedet Vygotsky vekt på lærerens ansvar. Læreren skal gi elevene drahjelp og veiledning som passer til den enkelte. En undervisningsmåte som på en fin måte tilrettelegger for tilpasset opplæring, er utvidet bruk av arbeidsplaner i de ulike fagene. Eleven arbeider selvstendig individuelt eller i grupper med arbeidsplanene og læreren får frigjort seg fra tavle/kateterundervisningen og kan konsentrere seg om veilederrollen overfor enkeltelevene der de er i sitt arbeid. Læringsmiljøet og konteksten er også avgjørende i skolesituasjonen. Vygotsky ser for seg en tilnærming til et mester/svenn forhold. ”Gå hen og gjør likedan” på en måte.

Vygotsky om undervisning II Det er ikke eleven selv, men læreren som har det største ansvaret for elevens læring i skolen. Mester/svenn forhold vil være ideelt. Da er eleven i det rette miljøet for læring.

Vygotsky om undervisning III Jerome Bruner innførte begrepet stillasfunksjonen om lærerens rolle i undervisningen. Læreren (og undervisningen) kan forstås som en ramme (stillas) rundt elevenes læring. Stillaset støtter, men det bestemmer ikke hvordan bygget skal se ut.

Lærerens utfordring: Å bygge stillaset Bøker, materiell, medelever, lærere, rommet, skolen, uterommet: Hvordan kan dette organiseres for å virke som et best mulig stillas rundt elevenes læring og utvikling?

Dialogisk undervisning kjennetegnes ved tre faktorer: De stiller autentiske spørsmål, spørsmål elevene lurer på, ekte spørsmål, ikke slike der læreren vet hva som er det korrekte svaret på forhånd. slik vi gjør når vi snakker sammen. Læreren bruker svarene - f.eks. ved å inkorporere dem i neste spørsmål, eller be om komentarer, synspunkter og evt komplikasjoner ved de svarene som ble presentert. Læreren ga uttrykk for verdsetting av svarene, sa at det var godt tenkt, at dette var viktig, at det var interessant, at det var nyttig

Dette bør vi huske Vygotsky for: Kultur og samfunn er bakgrunnen for vår utvikling. Språket er vårt viktigste redskap for å oppnå kunnskap. Tilpasset opplæring – den proksimale utviklingssonen. To og flere hoder tenker ikke bare bedre enn ett, de er nødvendige forutsetninger for tanken. Positiv teori – alle kan utvikle evnene sine videre! Lærerens veiledningsrolle – i motsetning til å styre Vygotsky hadde flere tanker og teorier som var revolusjonerende og det er ingen tvil om at han har sin plass i den norske skolen i dag. Samarbeid og tilrettelegging av undervisningen er meget viktig. Jeg må også si at jeg liker godt at det er en så positiv teori han har kommet med. At det er håp for alle liksom.

Oppgave (To minutter) individuelt: Tenk tilbake til en gang du møtte en lærer som la fram et tema/en sak i ditt fag rent verbalt. Gå sammen tre og tre: Legg fram temaet for de andre på gruppa og duskuter hva du kan gjøre for å stimulere elevenes tankeprosesser bedre enn din lærer gjorde