Det er ikkje - men idéen din som tel Roar Stokken.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Etablering av effektiv produksjon på tvers av landegrenser
Advertisements

Øystein, Susana og Anita
Korleis skal vi få IKT inn i klasserommet? Norsk Nettskole.
På vei til ingeniør ? Eit tilpassa utdanningsløp, lokalt og for fagfolk Er det mulig ? Elisabeth og Turid.
Kva kan kyrkja lære av skulen? Å lære å lære Meiningsfull læring.
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
Pedagogisk utviklingsarbeid
Nord-Trøndelag Leiar i barnehage og skule -store forventningar.
Entreprenørskap i lærarutdanningen
Reidar Aarskog og Sidsel Kaland
FOS-Forum for oppvekst i Sunnhordland. Velkommen til samling Barn og unge med store psykiske problem/åtferdsvanskar- Oppfølging av konferansen i Hgsd.
Nettstad: norsknettskole.no/mestring Roar Stokken Side 1 av 20 Lev eit friskare liv i Midt-Noreg – på Internett Roar Stokken prosjektleiar.
UTDANNINGSVALG.
Bruk av data i kvalitetsarbeid
Kurs i leiing Kommunikasjon.
Arbeidsplassar i barnehagen Kontaktforum barnehage 18. november 2014
FAGERLIA VIDEREGÅENDE SKOLE: PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID
Visjon Ørsta vidaregåande skule: Meistring gjennom aktivitet og utforsking.
Arbeidstid SFS 2201.
Revisjon av kommunikasjonsstrategien for Møre og Romsdal fylkeskommune Presentasjon for OD-møte september 2014.
Ludvigsen-utvalet NOU 2014:7 Elevenes læring i fremtidens skole Revisjon eller revolusjon av læreplanen?
Opplæringslova.
Effektiviseringsnettverk - Oslo Fjell kommune Nær innbyggjarar Kommune i vekst - ung befolkning Matriseorganisasjon - 5 tenesteavdelingar.
An approach to multimodal and ergonomic nomadic services Marco Riva og Massimo Legnani.
Introduksjon I tillegg til autentisering, bør/skal også ein sikker kanal tilby garanti for meldings- integritet og konfidensialitet.
INF160 Videregående Programmering Hausten Om kurset Lærebok: Lewis & Loftus: Java software solutions, 4.utgåve utgåve inneheld nye, viktige.
Spesialpedagogiske utfordringar. TV sin rolle Oppleving av at elev ikkje får tilfredstillande utbytte Oppmelding, utrgreiing VedtakOrganiseringKvardagen.
Informasjonsarbeidet? - eller planarbeidet? Roar Stokken.
Lom, juni 2006 Personalseminar Sambandet mellom det individuelle og det institusjonelle i forsking og vitskap Har det nokon relevans for AØS? Øyvind Glosvik.
Musikkfa get Korleis blir innhaldet, organiseringa og undervisninga no, då?
Konferanse om kunnskapsløftet 23. og 24. mars 2006 Grunnlaget for verksemda i skulen ligg i læreplanen. Følgeleg vert det viktig å ha kompetanse på dette.
Av Kari, May Linn, Silje og Hanne
Nynorsk fagskriving Orden i teksta.
Vanlege nynorskfeil.
VELKOMMEN TIL LONE SKULE. SKULESTART INFORMASJON OM SKULEN GODE RÅD TIL FORELDRE FØR SKULESTART.
Kapittel 4 Skriving av klasser. 4.1 Anatomien til ein klasse Så langt har vi brukt ferdige klasser frå klassebiblioteket i Java Vi lagar objekt og brukar.
Ny rammeplan for barnehagen Konsekvensar for matematikkfaget.
Kunnskapsløftet og kroppsøvingsfaget v/ Reidun Nerhus Fretland Konferanse i Loen mars 2006.
1 Kunnskapsløftet og utfordringar for lærarutdanninga Peder Haug Høgskulen i Volda.
Nærmiljø og samfunn Ein barnehagekvardag med mangfald Med vekt på det fleirkulturelle i barnehagen og vindauge mot verda Kultur på tvers UBUNTU- ”min identitet.
Språket i kommunane Innleiing ved Nils Ulvund og Jan Magne Dahle.
KVA FOR KONSEKVENSAR VIL DEN NYE RAMMEPLANEN HA FOR INNHALD, ORGANISERING OG UNDERVISNING I F Ø RSKULEL Æ RARUTDANNINGA? Sett fr å : - kommuneadministrasjonen.
Marianne Hiltunen 2006 Læringsstilar Korleis lærer me? Korleis lærer me? Kven skal plukke Eplet for oss? Kven skal plukke Eplet for oss? - Gjer me som.
LMS i en læringskontekst Svein Ove Lysne Høgskolen Stord/Haugesund
Læringsorientert vurdering Mapper som lærings- og vurderingsreiskap.
Vårt pedagogiske grunnsyn.
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Loen 23. og 24. mars Anne K F Midtbø Barnehagen som læringsarena Utfordringar i ny rammeplan for barnehagen sett frå kommune- administrasjon Anne.
Kulturstien Om fag og praksis i førskulelærarutdanning og barnehage.
Noen inntrykk fra studieåret 2001 Tanker rundt året som var…
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
Kap 4 og 5 i Eva Maagerø: Språket som mening
Mitt oppdrag Kva for utfordringar, i ny rammeplan for barnehagen, vil praksisfeltet trekkja fram som særs viktige for førskuleutdanninga Perspektiv ein.
1 Kvalitet i opplæringa – om tilpassa opplæring (KIO) Høgskulen i Volda.
Digital kompetanse Presentasjon basert på essayet ”Den sjette kompetansen” Jostein Tvedte.
Gjere for å lære Kvernsteinsparken i Hyllestad
Problemløsning.
Naaman Ein dag sa jenta til matmor si: «Om berre husbonden kunne koma til profeten i Samaria, skulle nok han fri han frå hudsjukdomen.» 2.Kongebok.
Kurs for valfunksjonærar Kyrkjevalet Innhald Velkomen til kurs! Nytt ved kyrkjevalet i 2015 Kursmateriell: Valhandbok Røysting på valtinget  Utstyr.
Ove Eide VEGAR INN I FILM. Forteljingar: ei grunnleggande kommunikasjonsform - munnleg - skriftleg - film - tv -
Nynorskkurs - Substantiv.
Læringskultur i ditt klasserom -Avhengig av deg som leiar -Korleis du brukar mogelegheitene til å skape ein kultur som støttar og oppmuntrar til læring.
Workshop: Kjenneteikn ved god eigenvurdering Oppgåver a) Kva er suksesskriterier for eigenvurdering? (for elevar) b) Kva metodar vil kunne føre til god.
100 høgfrekvente ord nynorsk 2 sekunder1 sekundBlink Pål Monstad, Pedagogisk senter Haugesund oktober
Identitet og livstolking
3. trinn, Øyra Vurdering for læring.
Pedagogisk kafé Kuventræ skule.
Arbeidsgivarpolitikk for framtida
Sjølvbilete og sjølvtillit
Handling i hverdagen der barna er
Utskrift av presentasjonen:

Det er ikkje - men idéen din som tel Roar Stokken

Om Roar Stokken Lærarskule IKT for lærarar No prosjektstilling om nettbasert læring Har utvikla både kurs og teknologi Bruk av Fronter har endra mitt syn på teknologi – på godt – og sikkert på galt Vil ikkje vere misjonær......men blir det lett...

Ane spurde meg: Kan du seie noko om korleis Fronter skal vere om det er: –supplement til den vanlege undervisninga –som kontaktledd mellom samlingar –som einaste kursarena Mitt svar: Nei! –Ein slik tankegang føreset at aktørane tilhøyrer ein kultur med felles konvensjonar for bruk av Fronter

Jerome Bruner: Å tilhøre en kultur innebærer blant annet å gjøre det ”tingene” rundt oss krever [...] Vi vet ofte hvordan vi skal gjøre disse tingene lenge før vi kan forklare begrepsmessig hva vi gjør eller hvorfor vi bør gjøre det.

Skulekultur... Undervisnings- kultur Oppgåve- kultur Gruppearbeid- kultur Litteratur- kultur Pausekultur Sjølvstudium- kultur

Har verktya ein kultur? Arkiv? Nyheiter? Innleveringsmapper ? Diskusjonsforum? Fellesdokument? Prøve? Kalender? Portefølje?

Fronterkultur ? Fronter har ein metafor Fronter har ingen kjerneverkty Fronter har prosjekt som bakteppe Fronter har ei referansegruppe Fronter har ingen klar idé – men eit slagord: –Kunnskap gjennom samarbeid

Kva er samarbeid? Samarbeid er moteord -> nesten utan tyding Mange ulike tidsdefinisjonar –frå minutt og til generasjonar Læring ved samarbeid: –psykologisk prosess eller pedagogisk metode? –oftast skildrar ordet ein situasjon Ein lærer ikkje fordi ein er to, men fordi det å vere to startar spesielle læringsmekanismar.

Kva er samarbeid? Ein situasjon? –må vere symmetrisk –t.d medarbeidarar kontra meister-svein Ein interaksjon? –må påverke forståing på båe sider –t.d. forhandling kontra instruering Ein prosess? –må forklare kva ein tenkjer –kollektiv problemløysing kontra læring av rutinar Ein effekt? –Samarbeid kan vere eit mål i seg sjølv... –Kva er då samarbeid?

Kva er kunnskap? FragmentertDel av ein vev Kan overførastMå konstruerast Utan kontekstDel av samanheng Klar og eintydig Diffus og skapt av utfordringar Visast ved reproduksjon Visast gjennom nyskapande bruk InformasjonKunnskap

Marknadsføring: Teamfronter: –Kunnskap forvaltes Projectfronter: –Kunnskap skapes Classfronter: –Kunnskap formidles Kjerne: –Samarbeid og enkelt

har ingen klar idé Dette gjer at Fronter ikkje tvingar deg inn i Roger Larsen og Ane Torvanger sine private og kanskje inkonsistente idear om samarbeidsgeneret kunnskapsdanning Til gjengjeld er det DU som må ta styringa

Vi har eit verkty der det ikkje er skapt eit felles sett av kulturelt overførte spesifikasjonar for bruk

Det første eg spør nye brukarar: Kvifor vil du bruke Fronter? –utan eg veit dette kan eg ikkje rettleie i bruk To hovudgrupper: –Fronter som læremiddel –Fronter som læringsarena

Når er Fronter læremiddel? Når Fronter formidlar informasjon og kunnskapinga skjer på andre arenaer.

Når er Fronter læringsarena? Når Fronter er det mediet som overfører kommunikasjon som fører til at dei lærande driv kunnskaping

Kvifor skilje slik? Fokus på: NÅR og KVAR læring skjer God bruk: Totalbilete –Fronter er berre ein del –...aldri alt... –...håpar eg... Nokre gonger er det rett å informere......andre gonger er det rett å kunnskape

Korleis nytte verktya InformeringKunnskaping Nyheiter Arkiv Innlevering s-mapper Gi info om endringar Skape awareness Formidle fagstoff Felles eksternt minne Levere oppgåver Dokumentere ei utvikling

Korleis nytte verktya InformeringKunnskaping Forum Prøve Portefølje Kontroll av læring Sjølvvurdering og sjølvevaluering Spor av individuelle læringsprosessar Skriftleg etterbrenning PorteføljeFor å følje aktivitet Som bakteppe ved munnleg eksamen

Læring i Fronter Dei lærande må utvikle sine tankar –ikkje få servert tankar –Fronter må vere arena for samhandling......mellom dei lærande. Høve til både internalisering og eksternalisering –Internalisering: lære korleis ein prosess vert gjennomført –Eksternalisering: skape nye kulturelle verkty

Læring Utvikling av identitet som medlem av eit fellesskap, og det å bli kunnskapsrik og dyktig, ein del av den same prosessen Vi må la dei lærande vise kva dei kan, og dermed utvikle identitet Viss ikkje: Manglande samsvar mellom sjølvbilete og posisjon i fellesskapet

Vi må syte for samhandling mellom dei lærande

Modell av vitskaplege fellesskap Bygge vidare på kvarandre sine kunnskapar Forstå at ein må dele av sin kunnskap... dette er føresetnaden for effektiv framgang Mi erfaring: Dette er vanskeleg –Skuldast dette at det tradisjonelt er viktig å skilje seg ut som meir kunnskapsrik enn dei andre i gruppa?

Deltaking er dermed: Ikkje spor av individ sin læreprosess......men bygging av ei gruppe sitt felles eksterne minne Sentralt i ein slik prosess er eksternalisering

Aktivitet: for den lærande sin eigen del Ikkje personlege notat......for å tilfredstille læraren Læraren må stimulere til samarbeid og felles kunnskapsbygging Aktivitetane må kreve samarbeid der IKT tilfører ein ny dimensjon

Innreiinga...ved informering og kunnskaping er identisk......men bruken av verktya er svært ulik Det som verkeleg tel: –Ideen – grunngivinga – tanken – rasjonale – målet

Ein kan ikkje berre ta i bruk ein struktur...og tru at ein er i hamn Strukturar: –ofte skapte for å oppretthalde ein organisasjon –som igjen er danna for å oppretthalde ein kultur Når ein då adopterer ein struktur......følgjer kulturen med

Vi må: Vi må lage aktivitetar som passar til vårt eige rasjonale –og med vårt meiner eg gruppa av studentar og lærar(ar). Med aktivitetane må vi finne verkty som passar Det er bruken av verktya som skil kvalitativt mellom ulik bruk av Fronter

Eg trur ikkje det er organiseringa eller rammene som tel -men: - ideen - grunngivinga - tanken -rasjonale - målet Det er ikkje Fronter – men ideen din som tel!

Det er ikkje - men idéen din som tel Takk for meg...