Reidar Aarskog og Sidsel Kaland

Presentasjon om: "Reidar Aarskog og Sidsel Kaland"— Utskrift av presentasjonen:

1 Reidar Aarskog og Sidsel Kaland 13.03.06
DPBL: Distribuert problembasert læring. Utprøving av en modell ved to grunnutdanninger ved avdeling for helse og sosialfag, Høgskolen i Bergen Reidar Aarskog og Sidsel Kaland

2 Disposisjon Bakgrunn og hensikt Problembasert læring – PBL
7-trinnsmodellen Studiestøttesystem og nettbasert læringsarena Eksempler Resultater Konklusjon

3 Bakgrunn PBL – DPBL Tradisjon i de to utdanningene i ergo- og fysioterapi Anvendelsesområde for modellen Tradisjonelt blir veiledningstimer i forbindelse med problembasert læring (PBL) gjennomført som ansikt-til-ansikt møter (F2F). Man ser i dag en økende interesse for utvikling av alternative modeller og man har et mer avslappet forhold til at gruppemedlemmene møtes rent fysisk. Ny teknologi vil kunne bidra til å endre de basale trekkene ved hvordan mennesker kommuniserer, formidler kunnskaper og ferdigheter i samfunnet. Denne studien har sin bakgrunn i utprøving av en elektronisk samarbeidsmodell som bygger på arbeidsformene i PBL, men vi kaller det distribuert problembasert læring. Grunnutdanningene i ergoterapi og fysioterapi bygger undervisningsoppleggene sine på PBL. PBL’s grunnleggende læringsformer er knyttet til den yrkeshverdagen studentene vil møte både i sine praksisstudier og etter endt utdanning Praksisstudier utgjør ca 1/3 av studieforløpet i de to grunnutdanningene. Studentene er da enten alene eller sammen med et par andre studenter på praksisstedet. Vi ønsket å se om studentenes tilfredshet med DPBL via studiestøttesystemet It’s learning skilte seg fra PBL utført ”on campus”.

4 Problembasert læring - PBL
En pedagogisk metode lærerens undervisningsmetode studentenes arbeidsmetode PBL har fått fotfeste i helsefagutdanninger i Norge etter at studiemetoden ble utviklet innen utenlandske medisinerutdanninger i siste halvdel av 1960 tallet - Mc Master-Canada, Herleen-Nederland - (Bjørke 1996, Pettersen 1997). PBL er en pedagogisk metode, forstått som lærerens undervisningsmetode på den ene siden og som studentenes arbeidsmetode på den andre (Pettersen 1997) PBL omtales i litteraturen med ulik betydning: en pedagogisk metode, en utdanningsmodell, en pedagogisk modell, en studiemodell, en arbeidsform, en pedagogisk tankemåte, et konsept og noen ganger som ”7-trinnsmodellen” (Bjørke 1996). Fokuset flyttes fra lærernes undervisning til studentenes læring. Yrkesaktive fysio- og ergoterapeuter blir daglig stilt overfor problemer som må løses i samarbeid med brukerne. Vi mener det er av vesentlig betydning for studentene at de opplever yrkesnære situasjoner allerede fra starten av studiet. Vi har tro på at dette er motiverende. Med yrkesnære situasjoner mener vi ikke vare case der brukerne står i fokus. Arbeidsprosessen som benyttes er også en del av terapeutenes yrkeshverdag. I PBL rettes fokus mot de oppgavene eller problemene yrkesutøverne møter i praksis. Studentene blir presentert for praksisnære problemer/problemsituasjoner/triggere som de arbeider med i grupper; i såkalte basisgrupper. Læringen dreier seg både om å tilegne seg informasjon, ferdigheter og forståelse og samtidig være i stand til å avgjøre hvilken informasjon, hvilke ferdigheter eller hvilken forståelse som er relevant i gitte sammenhenger (Havnes 2000:99) Arbeidsprosessen som våre studenter i basisgrupper på 7 – 8 studenter + veileder arbeider ut fra, kalles 7-trinns-modellen. I disse gruppene tar studentene utgangspunkt i en utlevert trigger.

5 TRIGGER - håndskade Jan Jansen er 26 år og er utdannet mekaniker. Han arbeider på oljeplattform i Nordsjøen. En dag skader han høyre hånden i en hydraulisk maskin. Han pådrar seg en klemskade over 1. metacarp (proximalt for tommelens MCP-ledd). Tommelen er delvis avrevet med brudd, seneskade og muskelskade. Det er usikkert om han har fått nerveskade. På sykehuset blir bruddet pinnefixert. Abduktor- og extensorsenene blir sydd sammen igjen. Når du som ergoterapeut møter ham på avdelingen, har han hele hånden i en stor bandasje. Jan Jansen må regne med å være sykemeldt i flere måneder.

6 7-trinnsmodellen Trinn 1: KLARGJØRING AV PROBLEMSITUASJONEN
Trinn 2: PROBLEMFORMULERING Trinn 3: PROBLEMANALYSE OG UTFORSKING Trinn 4: VURDERING OG SYSTEMATISERING Trinn 5: FORMULERE LÆRINGSBEHOV Trinn 6: INNHENTING AV KUNNSKAP Trinn 7: SYNTESE OG KONTROLL AV INNHENTET KUNNSKAP Trinn 1: KLARGJØRING AV PROBLEMSITUASJONEN. Analyse og klargjøring av fakta, begreper, uttrykk og ukjente ord. Trinn 2: PROBLEMFORMULERING Avgrense, definere og identifisere problemfelt/problemer og eventuelle delproblemer. Hva er hovedpoenget og hva trengs i forhold til dette? Hva er det mest sentrale? Hvilke(t) område velger gruppen å arbeide videre med? Trinn 3: PROBLEMANALYSE OG UTFORSKING Gruppens deltakere kommer frem med alle tanker og idéer om problemet/problemene. Trinn 4: VURDERING OG SYSTEMATISERING av det som er kommet frem i trinn 3, inkl. kategorisering, sortering, sammenheng og kritisk vurdering. Utvelgelse av det som er aktuelt å arbeide videre med. Trinn 5: FORMULERE LÆRINGSBEHOV Hvilke spørsmål har gruppen ikke fått svar på? Hva må den enkelte skaffe seg mer kunnskap om? Konkretisering av det som er aktuelt å arbeide videre med. Trinn 6: INNHENTING AV KUNNSKAP Gruppen innhenter kunnskap individuelt eller i mindre grupper, i samsvar med læringsbehovene. Kunnskap kan innhentes fra alle tenkelige kilder: litteratur, audiovisuelt materiale, ressurspersoner, offentlige instanser, andre studenter, osv. Trinn 7: SYNTESE OG KONTROLL AV INNHENTET KUNNSKAP Kunnskapen skal tilpasses, granskes og vurderes i forhold til problemstillingen(e). Kunnskapene skal lede frem til ytterligere belysning og eventuelle løsninger, men den kan også gi nye spørsmål. Det må også evt. arbeides videre med nyoppdagede problemstillinger og læringsbehov. (Pettersen 2000) I denne arbeidsprosessen velger gruppen en ordstyrer og referent blant gruppemedlemmene.

7 Nettbasert arena Hvilke verktøy har man behov for?
Hvordan skal studiearbeidet og kommunikasjonen skje? Vi har benyttet studiesystemet It’s learning til å skape et virtuelt grupperom. Vi har benyttet følgende verktøy: Legg til fil og legg til notat :for publisering av filer og notater Diskusjonsforum for diskusjoner, synkron eller asynkron? (Vi valgte å gjennomføre en synkron disjusjon, d.v.s. studentene var pålogget samtidig) Prosessorientert dokument: For presentasjon av tekster med mulighet for å gi innskutte kommentarer Undersøkelse: For evaluering av møter og læringsprosesser

8 Eksempler fra en situasjon
Meny som viser oppsett Ressurser lagt inn av studenter Diskusjonsforum Tekstsamling I det følgende vil vi vise noen eksempler fra ergoterapeutstudentenes arbeid med en trigger. Bildene er hentet fra et synkront diskusjonsforum og en tekstsamling/prosessorientert dokument.

9 Meny: situasjon om håndskade
Vår tilrettelegging i It’s learning bestod av at man opprettet en mappe for arbeidet med situasjonen. I denne mappen ble det publisert et informasjonsnotat og det ble etablert et diskusjonsforum og en tekstsamling (et verktøy som nå kalles prosessorientert dokument). Prosessorientert dokument er et verktøy som gir studentene mulighet til å publisere tekster som medstudenter og lærerer kan tilføye kommentarer til. I vår studie ble dette verktøyet benyttet til å gjøre oppsummeringer på hvert trinn. Ut over dette ble det opprettet et mappe med tittel ”Ressurser, kilder” der studentene ble tildelt skrive- og redigeringsrettigheter. Her kunne de legge ut lærestoff for hverandre til gjennomlesing fram til neste gruppemøte. Dessuten ble det lagt ut ”undersøkelser” (et verktøy der man kan lage spørsmål med åpne eller lukkede svaralternativ) der studentene kunne legge inn sine svar på spørsmål knyttet til evaluering av hvert gruppemøte.

10 Ressurser fra studentene
Dette bildet viser noen av de ressursene studentene delte med hverandre. En student har lagt ut en lenke til et nettsted med informasjon om håndens anatomi. En annen student har publisert et sammendrag fra en artikkel osv.

11 Diskusjon I forkant av diskusjonen i gruppen hadde faglærerne lagt ut et innlegg med beskrivelse av triggeren og et hovedinnlegg med en ledetekst til hver av de 7 trinnene. Dette dannet et rammeverk for gruppemøtet, og var ment til hjelp for å holde studentenes fokus på det faglige. Uten en slik fast struktur kan det tenkes at mye av fokus ville vært på det teknologiske og spørsmål knyttet til hvor de var i prosessen til enhver tid.

12 Diskusjon tråd-/kategoribasert
Dette er et eksempel på hvordan en tråd kunne se ut i diskusjonen. Hovedinnlegget fra faglærer angir arbeidsoppgavene knyttet til problemformulering. I systemet er det opprettet en kategori med tittel Trinn 2- Som dere ser av bildet har studentene for hvert innlegg måtte velge hvilken kategori (hvilket trinn i 7-trinnsmodellen) innlegget hørte til. Ved at det var påkrevd å velge kategori for innleggene, ville vi gjøre studentene bevisst på hvilket trinn de til enhver tid var på.

13 Prosessorientert dokument
Som sagt tidligere så benyttet vi verktøyet prosessorientert dokument for å la studentene gjøre oppsummeringer på hvert trinn. Sekretæren prøvde å sammenfatte det de var komt fram til på hvert trinn, og medstudentene ble bedt om å komme med oppklarende kommentarer eller tilføyelser der det var naturlig.

14 Resultater Motsetninger Positive - Negative
(her regner jeg med at du velger fra øverste hylle Sidsel!)

15 Evaluering (+) ”Syntest dette var kjempe spanande. Ein held seg mykje meir til saken, og ingen seier "mykje i slengen". Alle kjem til og ein veg orda ein skriv meir enn ord ein seier. Har lært at det fint går an  å samarbeide på denne måten også. Så blir ein jo bedre med bruk av data på denne måten. Dette hadde eg sansen for.. Eg liker progresjon, og eg liker system. System kan me faktisk òg få i mykje større grad med meir bruk av tekstsamlinga.” Faglig refleksjon: Hva har du lært gjennom dagens nettmøte?  Hva har vært nytt, nyttig og relevant ut fra det du har lært / oppdaget / sett i et nytt lys?

16 Evaluering (+) ”Til tross for at dette ”dataprogrammet” ikke var optimalt til denne bruken, likte jeg på mange måter dette. Alle får si det de vil, ingen prater i munnen på hverandre, en holder seg til saken, en må lære seg å være presis og kortfattet og å forklare helt verbalt, en er der en vil, kan ha bøker, internett og andre tekster lett tilgjengelig…”

17 Evaluering (-) ”Jeg har fått bedre forståelse av leddene i fingrene, og hva pinnefixering innebærer. Jeg er også blitt bevist håndens viktighet hos mennesker. (det er jo den som i følge Randi skiller oss fra apene...). ellers er jeg bare veldig forvirret av dette meldingssystemet. håper det blir mindre tørrprating på neste møte.” Faglig refleksjon: Hva har du lært gjennom dagens nettmøte?  Hva har vært nytt, nyttig og relevant ut fra det du har lært / oppdaget / sett i et nytt lys?

18 Evaluering (-) ”Nettbasert gruppe er noe helt annet enn å sitte i et rom hvor du ser fjesene til de andre. På nettet går du glipp av kroppsspråk og tonefall, du mister en vesentlig del av den sosiale rammen rundt gruppearbeidet. Dessuten føler jeg meg personlig hemmet når det kommer til effektiviteten. Jeg er mye rappere i kjeften enn i fingrene på tastaturet. Jeg merker også at det er mer stress å ha et slikt arbeid på nettet. Det er et veldig dumt opplegg med at du må oppdatere hele tiden – tips: MSN. Men ellers er det jo en erfaring å ha med seg.”

19 Konklusjon Anvendbar og nyttig modell men…
Si noe om forutsetningene for å kunne lykkes med et opplegg