”Hun sitter jo bare der!” Utfordringer i møte med innagerende barn og unge. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Sørlie og Nordahl definisjon av atferdsvansker: Atferden må: Bryte med det som er forventet atferd Hemme læring og/eller utvikling hos eleven selv Hindre positiv samhandling med andre Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Når atferden utføres på gale steder, til gal tid, i nærvær av feil mennesker og i uhensiktmessig omfang, da blir atferden oppfattet som avvikende (Sørlie/Nordahl) Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Viktige spørsmål å stille: Hva er ønskelig atferd ? For hvem er atferden vanskelig? Kontekstavhengige svaralternativer Person – og kulturavhengige svaralternativer Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Husk: I utgangspunktet er det vanlig å se på atferdsproblemer som variasjon over allmennmenneskelige problemer. Variasjonen finner en først og fremst i antall problemer, hvor intense de er, og i deres varighet (Ogden) Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder HVORFOR VISER NOEN INNAGERENDE ATFERD? Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Biologiske teorier: Fokus på arv og medfødte disposisjoner, temperament…Personligheten er summen av ulike trekk. (Eysenck) Introversion- extraversion Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder De psykologiske teoriene forkusere på de psykologiske forskjellene som at noen ermer motstandsdyktige enn andre. Det handler om barnets medfødte robusthet, manglende tidlig tilknytning. Konflikter mellom indre drifter og ytre påbud som igjen fører til antisosial atferd (Aaasen 1987) Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder De sosiologiske forklaringsmodellene legger vekt på oppdragerstil der autoritær og ettergivende oppdragerstil har stor konsekvens for utvikling av innagerende atferd (Zimbaro 1981) Psykososiale forhold kan også virke inn på barns atferd. Omsorgssvikt, rus, psykiske vansker, svakt nettverk…. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Tre ”kriterier” for å komme innunder betegnelsen innagerende atferd(Sørlie og Nordahl) 1. Bryte med det som er forventet atferd 2. Hemme læring og/eller utvikling hos eleven selv 3. Hindre positiv samhandling med andre. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Sinne, aggresjon Tristhet / engstelse Vurdering av konsekvenser for egne mål   Hendelse truer selvfølelse, posisjon, ære Vurdering knyttet til valg av mestringsstrategi: Noen kan klandres for hendelsen Angrep / aggresjon vurderes som effektiv mestringsstrategi Forventninger om at omgivelsene er positive til, aksepterer angrep / aggresjon som mestringsstrategi Tap i forhold til alle typer mål Ingen er å skylde / en selv er å skylde Mangel på mestringsmuligheter Negative forventninger til at situasjonen vil løse seg av seg selv eller at andre vil hjelpe med å finne en løsning Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Tokninger hos innagerende barn   Primær tolkning - Vurdering av konsekvens for egne mål Selekterer signaler på egen utilstrekkelighet Legger ofte skylden på seg selv ved negative hendelser Tilskriver årsak til varige egenskaper ved seg selv Overgeneralisere disse negative egenskapene Sekundær tolkning - valg av mestring Liten tro på egne ressurser  Lite strukturert problemfokusert handling Kommer opp med få eller ingen handlingsalternativer Negative framtidsforventninger (Beck, 1987; Lazarus, 1991, Seligman, 1991) Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Opplevde belastninger Andel elever som indikerer svært stor eller stor belastning Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Hovedutfordringer for barn og unge som viser en innagerende atferd, i møte med seg selv og andre. (Lynne Henderson 2005) Fear Shame Anger Negative Self-blame Other blame predictions Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Innagerende atferd forstått ut i fra en dialektisk relasjonsforståelse Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Den filosofiske bakgrunnen for en dialektisk relasjonsforståelse Eksistensialismen Dialektikken bygger sitt menneskesyn på eksistensialistiske ideer. Eksistensialismen er opptatt av værensspørsmål eller ontologiske spørsmål. Å eksisterer betyr å tre fram, å komme til syne, å være synlig for seg selv, ikke bare som individ , men som det spesielle individet jeg er. Å bli synlig for seg selv sier noe om at vi har mulighet til å bli kjent med oss selv. Det handler om umiddelbare sanseinntrykk. Sansing, ikke tanken kommer først. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Eksistensialistene tar sterkt avstand fra tanken om det determinerte selv, at mennesket er bestemt til å bli slik eller slik fra fødselen av. Mennesket styres utenfra gjennom at for eksempel andres definisjon av oss blir våre definisjoner av oss selv. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder I møte med det ytre blir det da viktig å kunne ha en dialog med sansene mine og spørre meg selv: ” Hvordan stemmer de definisjonene som andre gir meg med mine indre stemninger ?Hvor befinner jeg meg? ” Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Enverdenstanken i eksistesialismen Enverdenstanken sier at virkeligheten er helhetlig, sammenhengende og uoppdelt.. Det betyr at virkeligheten henger sammen og at delene vi skaper, varierer sammen, forutsetter hverandre, viser til hverandre og må forståes i forhold til hverandre. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Bateson(1972) hevder at uten å forstå virkeligheten helhetlig gjør vi epistemologiske feil. Han mener vi har en tendens til å ta for oss et stykke av en sammenhengende strøm av erfaring, fryse dette stykket fast, eller punktuerer sammenhengen. Senere glemmer vi at denne delen ikke er sann i betydningen uavhengig av sin sammenheng. Å punktuere er altså å stoppe prosessen og gi informasjonen et navn: ”Hun er alltid så stille” , ”Hun vil ikke leke med de andre i klassen” Dette gjør vi hele tiden, bevisst eller ubevisst. Og det fører ofte til fastlåst kommunikasjon og forståelse. Kunsten blir å vite når du gjør det(selvrefleksivitet), og prøve å sette det inn i en sammenheng. Være søkende til å forstå sammenhengene i for eksempel utfordrende situasjoner. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder ANGST I følge eksistensialistene gir ikke det mennesket den roen det tror det skal finne i det ytre. Det fører tvert imot til en følelse av tomhet , uro, tomhet og særlig angst. De beskriver dette som fremmedgjøring, som igjen gir en opplevelse av at verden snur ryggen til mennesket. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

I møte med deg: Subjekt-subjekt eller subjekt-objekt ? Mennesket må kontrolleres. Det har primitive, destruktive krefter som må temmes og formes inn i sosialt aksepterte former Mennesket utvikles og dannes gjennom ytre påvirkning. Ideen om å få andre til å føle, tenke og handle på den eller den måten. Utviklingen av barnets indre psykiske verden skjer ”utenfra og inn”. Subjektet er agenten, den som handler, resonnerer, vet svarene. Objektet tar imot. Relasjonen , og alle forutsetningene subjektet skaper kan utelates. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

2. I møte med deg: Subjekt-subjekt eller subjekt-objekt ? Individet har sin egen opplevelsesverden, sin fortolkningsverden, og det blir krenkende dersom vi overser denne indre opplevelsen. Individet kan ikke forståes uavhengig av de relasjoner det står i til andre. Vi blir oss selv i møte med den andre. Jeg er med på å skape forutsetninger for den andre opplevelser og handlinger Barnet sosialiseres ike bare utenfra og inn, men i samspill. Det dreier seg om to subjekter som har felles opplevelser, men som samtidig er forskjellige. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

”Alle har rett til egen opplevelse” Det formidable dilemma(Hegel/ Schibbye) Ønske om absolutt selvstendighet Behovet for anerkjennelse konflikt Angsten for at den andre skal bli absolutt selvstendig Ikke trenge meg Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Hvordan løse dette dilemma? Hegel/Schibbye: ”Vi kan ikke resonnere oss ut av denne motsetningen. Den må løses i praksis, i et direkte opplevd , følelsesmessig møte. Det dreier seg om affektivt samspill hvor de to partene er atskilt og samtidig et hele.” Schibbye 2002,s.49 Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Å bli meg selv Eksistensialistene vil hele tiden strebe etter å finne fram til roten av det som er meg. Da blir det å lytte til de indre stemmene i meg viktigere enn å følge konvensjoner som sier noe om hva man ”bør” gjøre. Da blir det viktig at mitt språk, mine handlinger og mine relasjoner har sin opprinnelse i meg og ikke hva andre mener eller tenker at jeg burde si, gjøre, tenke og oppleve. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Selvrefleksivitet Schibbye (2002)sier :”Selvrefleksivitet dreier seg om en spesifikt menneskelig egenskap: å kunne forholde seg til seg selv, å kunne være sitt eget objekt, å kunne ”observere” seg selv, stille seg utenfor seg selv, det vil si å avgrense, og betrakte seg selv” Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Det betyr at vi har synspunkter på oss selv, og at vi kan gjøre vårt selv til gjenstand for vurdering. Da handler det også om å kunne avgrense mine egne opplevelser fra andres vurderinger og synsinger. Det blir også viktig at en kan se de andres perspektiv på deres opplevelse, og i tillegg ha oversikt over den andres syn på ens eget selv. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Selvrefleksivitet innebærer altså selvavgrensing. Å se seg selv er også å kunne se den andre, samtidig som du har evnen til å se deg selv fra den andres perspektiv. Dette innebærer også at ved at du klarer å ta den andres perspektiv så bidrar du til at den andre får tak i sin opplevelse som sin. Selvavgrensning betyr å skille mellom eller å kunne være forskjellig fra. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Selvrefleksivitet , ”andre-refleksivitet” ( å kunne reflektere over den andres opplevelse) og ”relasjons-refleksivitet” er nemlig også å ha et reflektert forhold til de relasjonene vi er i . Det innebærer igjen at vi lettere kan overskue roller, konvensjoner og automatiske, predefinerte ”sannheter”. Innenfor en dialektisk modell er det altså slik at jo mer jeg kan skille mine opplevelser fra dine, desto nærmere er jeg prosesser i eget selv. Og desto nærmere jeg er egne prosesser, desto nærmere r jeg selvprosesser i den andre. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Anerkjennelse Hegel:” Å se igjen”, gjenkjenne, skjelne, befeste, erkjenne og styrke Kierkegaard: Om å ”bygge opp den andre” Ved å lytte og dele bringer vi fram kjærlighet i den andre. Gadamer: ”Bringe noe fram i den andre” Schibbye: Anerkjennelse favner samværsmåter eller samværsmodi, en levd måte å være sammen med andre på. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder ”Anerkjennelse er en væremåte eller holdning, og ikke en kommunikasjonsteknikk. Å forholde seg anerkjennende innebærer å kunne ta i bruk hele seg- både følelser og intellekt. Det er ikke snakk om noen ytre håndgrep eller teknikker, men noe som må komme innenfra” Berit Bae Norsk ped tidsskrift 4/88 Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Schibbye(2002) sier: ”Anerkjennelse er ikke noe du har, men det er noe du er” Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Det handler om måten vi forholder oss til hverandre på , en levd måte å være sammen med andre på. Og nettopp for å klare dette er en av forutsetningene at vi må ha kontakt med vår subjektivitet. Det handler om å ha en subjekt- subjekt holdning til den andre . Anerkjennelse fører til avgrensing som igjen gjør det mulig for den andre å få seg selv tilbake som anerkjent. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Anerkjennelsens ”ingredienser” Lytting Forståelse Aksept Toleranse Bekreftelse Disse væremåtene griper inn i hverandre, de inngår i et hele, viser til hverandre: De er dialektiske Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Lytting Vi lytter bak ordene. Og ved å lytte gir vi den andre plass. Forutsetningen for å klare å gi den andre plass må vi sette våre tanker, følelser og svar til side for å klare ”å ta inn” den andres budskap Det å lytte er ikke passivt , men aktivt. Det handler om konsentrasjon og fokus Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Forståelse I forståelsen ligger det at du går bak alle ordene og tar inn affektene som ligger bak de sagte ordene, gjenkjenner dem og gir dem tilbake. Det viser at du forstår det som er sagt. For å kunne forstå den andre må du i følge Schibbye (ibid) kjenne igjen affektene. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Aksept og toleranse Når det gjelder aksept og toleranse er hovedbudskapet: Alle har rett til sin opplevelse. I det ligger det også at vi tåler den andres opplevelse og lar den være det den er for den andre. Den skal ikke vurderes og karaktersettes. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Bekreftelse Speile budskap: Vi kan gjenta det og vise gjennom våre tilbakemeldinger at vi har forstått lyttet og akseptert budskapet. Måten vi gjør det på blir avgjørende for om det oppleves som en bekreftelse eller ikke. Det er snakk om å matche den andre (Schibbye, 2002:262 Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Anerkjennelse er IKKE: Prestasjoner/ambisjoner i forhold til den andre ha mål for den andre bruke teknikk Anerkjennelse er ikke noe du har , men noe du ER Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Utfordringer Lik rett til egen opplevelse Når vi aksepterer en annen opplevelse blir vi sårbare. Må tåle angst og justering av egen opplevelse- endring(psykoanalysens syn på motstand) Må tørre å risikere å komme nær en annen Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Utfordringer2 Må risikere å gå inn i prosesser i eget liv. Vi kan få høre noe vi ikke vil høre. Avgrensing mellom meg selv og mine opplevelser og den andres Bevissthet på hvilket forhold jeg har til den andre. Hvilken rolle jeg har, ønsker å ha, er med på å skape, legger føringer for. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Det handler om å våge og orke å se…… Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Den profesjonelle voksne i møte med innagerende barn og unge. Hva treffer de i oss? Møte med taushet og avvisning. Tempo Nærhet/avstand Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder DANIEL STERNS TILKNYTNINGSTEORI Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Spedbarnet er en aktiv deltager i å konstruere sin egen verden. Helt fra starten av eksisterer det en kommunikasjon der spedbarnet er en aktiv interaksjonspartner, uten at den voksnes betydning dermed reduseres. · Konstituering av selvet vil alltid være basert på interaksjon med andre. De ulike selvområdene har parallelle relasjonsformer. Utviklingen av selvet og utvikling av relasjoner er hele veien to sider av samme sak. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

De fem selvopplevelsene og relasjonsområdene Det gryende selvet(0-2 mnd) . Følelsenes verden Stern mener at spedbarnet har evnen til å oppleve en følelse av et oppvåknende selv helt fra begynnelsen av, og at det er aktivt i dannelsen av et gryende selv i løpet av de to første månedene. Denne selvopplevelsen vil være til stede resten av livet. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Kjerneselvet(2-6mnd). Den nære sosiale verdenen Mens det gryende selvet muliggjør en helhetsopplevelse, er kjerneselvet basert på at spedbarnet gir inntrykk av å ha en integrert opplevelse av seg selv som fysisk atskilt fra andre, med egne handlinger og følelser. På grunnlag av forskjellige konkrete samspillsepisoder med f.eks mor, vil spedbarnet konstruere en abstraksjon eller en slags gjennomsnitt av disse erfaringene. Denne gjennomsnittserfaringen er en indre representasjon. Disse danner arbeidsmodeller som gir utgangspunkt for relasjonelle forventninger og handlinger. Stern kaller dette for representasjoner av den generaliserte interaksjonen(RIG) Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Det subjektive selvet(7-15 mnd). Sinnlandskapets verden Her utvikles evnen til å kunne dele følelsestilstander med andre. Et nytt opplevelses- og relasjonsområde blir mulig. Stern kaller det følelsen av et subjektivt selv. Barnet viser nå en intuitiv følelse for andre mennesker, og det har en indre verden som kan formidles til andre. Deling av felles oppmerksomhet, deling av intensjoner og deling av affektive tilstander. Dette er det som menes med intersubjektivitet. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Det verbale selv(15-18 mnd). Ordenes verden. Barnet kommer fra og med ca toårsalderen til å leve i to verdener : ordenes verden og følelsenes verden. Ett nytt opplevelsesområde stiger frem gjennom ordene. Språket blir et nytt medium til samspill og nærhet, men kan også bli et redskap til å forvrenge, forvirre og manipulere opplevelser og føre til en økende opplevelse av ensomhet. Språket blir et nytt medium for samspill og nærhet , men kan også bli et redskap til å forvrenge og manipulere opplevelser, og lede til en økende opplevelse av ensomhet. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Det narrative selvet (3-3 ½ år) Historienes verden Det narrative selvet dreier seg om å skape mening og sammenheng gjennom å fortelle sine egne historier, snakke om seg selv med egne ord. Stern kaller dette en følelse av et fortellende selv. Den primære funksjonen ved den narrative historie er å organisere opplevelse og erfaring. Å fortelle er ikke det samme som å snakke helt vanlig. En fortelling har en begynnelse og en slutt, og noe som hender innimellom. Det er en beskrivelse av et forløp over en viss tid. Fortellingen er en måte å skape en meningsfylt sammenheng på, å sortere ut det viktige fra alle inntrykkene, og å sette det sammen til en årsakskjede og inn i et tidsforløp. Den som lytter har også innflytelse på hvilken historie jeg velger å fortelle, og for hva jeg kommer til å legge vekt på. Gjennom å skape et bilde av seg selv og sin opplevelse, påvirker man sitt eget speilbilde, identiteten skapes i fortellingen. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder · Selvområdene er ikke oppfattet som suksessive faser som erstatter hverandre. Hver selvoppfattelse forblir fungerende og aktiv gjennom hele livet når de først er dannet. Alle vil fortsette å vokse og sameksistere. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder HVA GJØR VI DA? Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder TILTAK 1: Samarbeid med eleven! Utfordringer: Tempo, nærhet, avstand, utrygghet…… Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder TILTAK 2 SELVREFLEKSIVITET Lærenes bevissthet på egen kommunikasjon, muligheter og begrensninger blant annet tåleevne mht kritikk og avvisning. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Tiltak 3:Anerkjennelse Hegel:” Å se igjen”, gjenkjenne, skjelne, befeste, erkjenne og styrke Kierkegaard: Om å ”bygge opp den andre” Ved å lytte og dele bringer vi fram kjærlighet i den andre. Gadamer: ”Bringe noe fram i den andre” Schibbye: Anerkjennelse favner samværsmåter eller samværsmodi, en levd måte å være sammen med andre på. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Anerkjennelsens grunnelementer Lytte( Ikke høre!!) Forståelse (”Kjenne på” hvordan det oppleves for den andre. Krever at du har kontakt med egne følelser. Avgrense egne og andres opplevelse.) Aksept og toleranse (Retten til egen opplevelse) Bekreftelse (Speile budskap, i den følelsesmessige ”matchen” ligger bekreftelsen) Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Anerkjennelse er IKKE: Prestasjoner/ambisjoner i forhold til den andre ha mål for den andre bruke teknikk Anerkjennelse er ikke noe du har , men noe du ER Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder Tiltak på ulike nivåer 1. Samarbeid på tvers av skole/klassegrenser, ryddig og tydelig informasjonsutveksling mellom lærere og eventuelle samarbeidspartnere. - Hvordan er kulturen på vårt lærerværelse for å snakke om at vi føler oss maktesløse og trenger hjelp? Tør vi i det hele tatt å ta det opp ? Hvordan møter vi hverandre som kollegaer når noen ber om støtte 2. Overgangen mellom barne- og ungdomsskole. Legge til rette for en så myk overgang som mulig for eleven ved at hun/han får møte ny lærer før overgangen, se klasserommene eleven skal være i, hvem hun/han skal være sammen med – i det hele tatt få god og tilpasset informasjon. Det er også viktig at eleven får mulighet til å spørre og fortelle om hva hun/han eventuelt gruer seg for. Ta med eleven på råd for hva som skal til for å gjøre det mindre farlig. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder 3 Profesjonell veiledning og økt kunnskap for lærere som arbeider med barn med innagerende atferd/atferdsproblemer.Samarbeid med 1.- og 2.linjetjeneste Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder 4 Samarbeid med hjemmet. Søke råd hos foreldre på hva de mener er viktig å legge vekt på i overgangene. Hvilke erfaringer de har med å lykkes og mislykkes. 5 Samarbeid hjem- skole med vekt på styrking av selvbilde. Kortsiktige og evaluerbare mål. Det kan bety tettere kontakt over en periode mellom skole og hjem med hovedfokus på hva faktisk Stine får til. Høyere bevissthetsnivå hos både hjem og skole på positive tilbakemeldinger og hvordan de formidles. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder 6. Lærenes bevissthet på egen kommunikasjon, forventninger, væremåte , holdninger og villighet til å endre seg . 7.Trekke lærdom av tidligere suksesser og fiaskoer. Drøft skikkelig hvilken lærer som skal ha ansvaret for dette i forhold til eleven med vekt på hvilke lærere som har genuin interesse for eleven og elevens eget ønske om hvem hun har mest tillit til. 8. Elevsamtaler Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder 9. Bevisst bruk av bekreftelse og fokus på mestring. Bekreftelsen må være konkret og begrunnet, spontan, oppriktig og variert.(Ogden 2001) Repeterende bruk av generelle kommentarer som ”fint”, ”bra gjort” gjør ikke det samme inntrykket som : ”Jeg likte måten du løste dette problemet på fordi….” Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder 10. Klassemiljøarbeid med vekt på temaer som samarbeid, individuelle forskjeller og likheter, kommunikasjonen i klassen og bevisstgjøring på hvordan alle er med på å inkludere og ekskludere Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder 11. Dagbok i gruppe, som dialogvektøy mellom lærer/elev, som norskoppgave eller bare som en oppfordring. Husk: Eleven bestemmer hva som skal deles og hvordan det skal gjøres! Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder 12. Bruk av kunstneriske uttrykksmidler. Hvordan bruke de praktiske-estetiske fagene til å uttrykke følelser, meninger, stemninger m.m.? Tverrfaglige prosjektarbeid med disse temaene. Ingrid Lund, Høgskolen i Agder

Ingrid Lund, Høgskolen i Agder 13. Guppe/kurs for ”de stille” . Det kan kalles alt fra : ”Jente-gruppa” til ”Jeg kan, jeg vil, jeg tør!” Samarbeid mellom sosiallærer og klassestyrere på hvem som trenger et slikt kurs, hvem som kan holde det (samarbeid med PPT?) og innholdet tilpasset gruppa. Mange ideer kan hentes fra ”Det er ditt valg”(Lions Quest), ”Steg for steg”( Beeland 1991; Najonalforelningen for folkehelsen) , ”Du og jeg og vi to” (Lamer 1997) og ”Tren opp motet”( Brunland og Eikbu 1998) Ingrid Lund, Høgskolen i Agder