Lysgården En skole med Art- tig og Stil-lig læring

Læringsmessig grunnsyn;  Alle kan lære.  Ulike læringsomgivelser, læremidler og tilnærminger samsvarer med ulike sterke sider i den individuelle læringsstilen.  Alle har sterke sider i forhold til læring som er sterkt ulik fra person til person.  Ulike læringsstilpreferanser eksisteres og kan måles pålitelig  Forutsatt omgivelser, læremidler og tilnærminger som samsvarer med den enkeltes læringsstilpreferanser, oppnår elevene statistisk bedre resultater i fagtester og holdningstester enn når slikt samsvar mangler.

Elevsyn Lysgårdens menneskesyn bygger på de humanistiske grunnprinsippene som ;.  Mennesket er ansvarlig for seg selv og sine handlinger  Mennesket har iboende vekstmuligheter  Mennesket er unikt

Lysgårdens målsetting  Støtte opp under og bidra til sosial utjevning jfr. Stortingsmelding 16 ”Og ingen stod igjen…..”

Hvordan  Gjennom hele skoledagen opprettholde positiv forventning om at læring skal skje.  At rammene og pedagogiske innhold støtter opp under og bidra til å øke elevens samlede kompetanse.  Ved å gjøre en forskjell.  Ved å utvikle elevens kreative og kritiske tenkning.  Ved å stimulere til ansvarlighet og reell mestring

Pedagogiske prinsipper  Vi har organisert kompetansemålene inn i 4 ulike temaer som skaper meningsfull og helhetlig sammenheng mellom de ulke fagene.  Eleven arbeider med tydelige mål.  Målene evalueres sammen med en voksen etter endt arbeidsøkt slik at mestring og utvikling blir synliggjort.  Elevens arbeider i tråd med egne læringsstiler.  Skoledagen er preget av ro, struktur, forutsigbarhet, trygge og tydelige voksne rollemodeller.  Den voksne er tilgjenglig, støtter, oppmuntrer og roser elevene.  Personalet ser etter små endringer som gjør en forskjell.  Personalet lar seg begeistre når endringer skjer.

Fortsettelse…  Daglige utviklingssamtaler sammen med eleven.  Personalet oppmuntrer og stimulerer eleven til personlig identitetsutvikling i samspill med sine medelever.  Eleven trener på sosiale ferdigheter i samspill med andre.  ART er en del av undervisningen.  Eleven kjenner til skolens verdier og normer.  Personalet opptrer samlet og konsistent ved brudd på normene.  Personalet stimulerer til økt sosial og kulturell kompetanse som utvikler forståelsen av, og troen på at demokratisk deltagelse nytter.

Vår visjon  At elevene utvikler motivasjon for livslang læring,  og tilegner seg faglig og sosial kompetanse gjennom ”Art-ig og Stil-lig læring”.

Stil-lig læring  Noen lærer best ved å lese mens andre ved å skrive. Andre gjennom å bli forklart eller ved praktisk arbeid.  Det finnes ca 20 elementer som har dokumenter effekt og betydning for læringen.  Den enkeltes unike kombinasjon av disse, kalles læringsstilspreferanser. Å lære kan bli altså ganske ”Sti-lig”.

De 20 elementene  De fleste mennesker har mellom 6-14 elementer som er betydningsfulle for deres læring.  Noen voksne har over 14 læringsstilspreferanser, mens mange har færre enn 6 elementer.

Faktorer som påvirker ca. 70% av elevene når de lærer  Persepsjonspreferanse.  Global/analytisk læringsstil.  Lys.  Design.  Tid på dagen. Lyst til å vite mer; eller

ART-tig læring  Aggression Replacement Training er et program utviklet av A. P. Goldstein.  Effektivt redskap i forebygging, reduksjon, og erstatning av uønsket atferd.  Programmet er ”multimodalt”, dvs at det består av flere komponenter rettet mot handling (sosial ferdighetstrerning), tanke (moralsk resonnering) og følelser (stressmestring).

Sosial ferdighetstrening  Ferdigheter trenes på gjennom rollespill og senere i naturlige omgivelser. Dette for å utvikle ferdigheter som gir flere handlingsalternativer.  ”Det er lett å bli sint, men det er vanskelig å bli sint på rett person, for rett ting, ved rett anledning og på rett måte”. (Aristoteles)  Trener introduserer/forklarer ferdigheter, for så å demonstrere dem. Deltakerne øver/rollespiller, for så å få positive tilbakemeldinger.

Stressmestring  Trener på å gjenkjenne ytre stressutløsere, dvs egne signaler.  Trene på å ta i bruk teknikker for å dempe stressnivået.  Gjennom kognitive strategier hjelpes deltakerne til å identifisere irrasjonelle tankemønstre og erstatte disse med med en mer hensiktsmessig situasjonsforståelse.  Deltakerne blir oppmuntret til å utvikle alternative tankemønstre/selvinstruksjoner for å redusere spenningen og for å skape ”mental distanse” til stressutløseren.

Moralsk resonnering  Utgjør den verdimessige delen.  Målet er å befeste eller utvikle moden moraloppfatning gjennom å la deltakerne ta standpunkt til spørsmål i moralske dilemma.  Målet er ikke å overtale/overbevise, men å ”uroe” deres syn på hva som er rett og galt.  Temaene er ufarlige og ikke personlige.  Foregår gjennom diskusjon der en prøver å komme frem til en felles og mer avansert syn på en moralsk utfordring.

Hva kan elevene etter endt skoleopphold?  Bruke aktivt sine læringsstilspreferanser.  Har utviklet sine grunnleggende ferdigheter.  Har innsikt i egen læreprosess.  Belønner egen innsats på en sosialt akseptert måte.  Bruker Art-ferdigheter i naturlige omgivelser.