Hva vet vi fungerer bra og hva kan kreves/forventes?

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
v/Trine Aakermann faglig leder Dysleksi Norge
Advertisements

Hva vet vi fungerer bra? Lekser, lekser og atter lekser Puh!
Samiskopplæring i Nordland
Teknologi i klasserommet
2 Leseferdigheter og lesevaner
Kartleggingsmateriell: Språkkompetanse i grunnleggende norsk
TØYENSTANDARDEN.
Tilpasset opplæring i praksis Ved Espen Schønfeldt
Skrive og studieteknikk V/ Espen Schønfeldt
4 Bruk øynene riktig.
22 tips for den faglitterære forfatteren
Noen utfordringer for skolene
Lesing i alle fag om leseopplæring på Stabbursmoen skole
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
DYSLEKSI OG DYSKALKULI
=HS Bok + Nett • Bøker og nettsted henger nært sammen • Kapitlene i bøkene har tydeligere tilknytning til læreplanen • Nettstedet er inndelt i kapitler.
Systematisk bruk av klasseregler Introduksjon av klasseregler for å fremme konsentrasjon og god arbeidsinnsats Gunn Kragseth & Henry Liamo. Utadrettet.
8 Skumlesing.
Leselos Ordforråd/metakognisjon
Foreldre; viktig ressurs til barnets læring!
Veiledet lesing Mørkved skole
Refleksjon Snakk sammen om hvordan dere gjør på din skole for å finne rett nivå på lesetekster/leselekser. Systematisk observasjon av lesing.
Program for systematisk lese- og skriveopplæring på 1. – 4.trinn
STASJONSUNDERVISNING
Læring av grunnleggende ferdigheter!
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Matematikkvansker AU, 10. oktober.
 Strengths:  Intern faktorer ◦ Potensielle interne sterke sider. Sterke sider eller styrker er positive egenskaper, noe organisasjonen er god til og.
Velkommen til klasse- foreldrene
Bokpresentasjon Bergen
Bokpresentasjon Oslo.
Muntlige presentasjoner
PÅ SAMME LAG for å bedre læringsutbytte for alle
12 Reflekterende lesing.
Elevmedvirkning Prinsipper for opplæringen:
RUD SKOLE Informasjon i fra SFO Læresituasjon.
Ulikheter og variasjoner
Undersøkelse om undervisningsmateriell for psykisk helse
Ellinor Brune Hareide og Sissel R. Weydahl
Møte med veiledere og kontaktpersoner Informasjon om en ukes praksis på fjerde semester av Lektorprogrammet.
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
MAS og oppfølging av det pedagogiske arbeidet i klasserommet
Språk og leseplan 6.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 7.trinn Innlandet skole
Språk og leseplan 5.trinn Innlandet skole
Foreldreskolen del 1 Norskfaget.
Lyshovden Oppveksttun!
Velkommen til et nytt skoleår!
Språk og leseplan 4.trinn Innlandet skole
FORELDREMØTE 1. KLASSE 11. MARS 2015.
Sørum kommune Prosjekt økt lærertetthet over 4 år
Drop-In metoden En metode for å veilede elever til en mer positiv elevrolle Fra bekymring til forandring gjennom samtale, veiledning og oppfølging Utviklet.
Lesing og lesestrategier
Den andre leseopplæringa Norsk
Velkommen som student Anne-Beathe Mortensen-Buan
Info om barn og begreper
Hva er viktig for elevers læring?
Godt språk gjør lesing lettere. Bli kjent med bokstavene. Å lese og forstå det vi leser. Å skrive seg til lesing. Leksearbeid.
Leksekveld Torsdag Grunnleggende ferdigheter: - digitale ferdigheter - muntlige ferdigheter - å kunne lese - å kunne regne - å kunne skrive.
Lesing er en språklig prosess. Faktorer som har betydning for leseferdigheten.
Lese- og skrivevansker
For å støtte barnet sitt i leseutviklingen
Velkommen til foreldremøte i 2d
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Velkommen til foreldremøte i 2a
Et verktøy for arbeid med lesing i alle fag Mathopen skole
LES SMARTERE Oversikt Lesemål Les aktivt Oppsummer Repeter
Agenda Rutiner på skolen Informasjon skole/hjem/SFO STL/ Lesing Fag
Leseopplæring 1. trinn FYLL GJERNE PÅ MED EKSTRA INFORMASJON FOR SKOLEN/TRINNET LESEOPPLÆRINGEN LOKALT: INNFØRING AV BOKSTAVER REKKEFØLGE PROGRESJON LESING.
Hvordan jobbe før-under- etter i ressursteam. § 1- 4.
Utskrift av presentasjonen:

”DYSLEKSI – den usynlige funksjonshemmingen med de fatale konsekvensene” Hva vet vi fungerer bra og hva kan kreves/forventes? Lekser, lekser og atter lekser Puh! Endelig fant jeg en god grøtoppskrift

Hvorfor utvikler noen dysleksi? = genetikk = problemer rundt fødsel = ulykke

«Symptomvansker» Rettskrivningsvansker Lav lesehastighet Dårlig leseforståelse Dårlig artikulasjon Nedsatt arbeidsminne Dårlig motorikk Konsentrasjonsvansker Problemer med tall (50 % +) Lav selvtillit (manglende mestring) Uregelmessige øyebevegelser/mange stans pr. linje (øyet henter opp igjen tapt informasjon gjentatte ganger)

Hvordan oppdage vansker? Unnlater å gjøre skriftlig arbeid Skriver my lydrett Leser feil på småord/endelser Leser fort, lavt eller utydelig Usikker på tid, dato, retninger «Urokråke» Stakato høytlesing Nesa i bordet Stanser ved lange ord Gjetter seg til ordene Bytter om på bokstaver Klager ofte på hodepine Glemmer skriftlig materiell som skal vises frem for andre/innleveres Enkel/dobbel konsonant

La oss se litt på ulike grep som bør tas i skolen Hva kan skolen og lærerne helt konkret gjøre med dette i skolehverdagen? La oss se litt på ulike grep som bør tas i skolen

En god leser, - hva kreves for å bli det? Skjønne systemet /teknikken. Tilgang på lettlestlitteratur. Mengdetrening (min. 6000 sider før 13 år). Motivering. Bare 5234 sider igjen!

NB! Omvendt rekkefølge er kun en metode for de sterkeste Leseinnlæring Start med talespråket Gå til lydene Spør etter bokstavene Innkod alle orda Kom fram til en helhet NB! Omvendt rekkefølge er kun en metode for de sterkeste Dersom lesekoden ikke er knekt innen utgangen av 2.klasse, må alle røde lamper lyse. La bokstavene stå speilvendt og ikke rett feil tale det første året i skole.

3 forutsetninger for faglig mestring i skoleløpet: - at elevene mestrer grunnleggende ferdigheter - at læringsmiljøet oppleves trygt og godt - at elevene mottar vurdering for læring 70 % av feedback fra lærer til elev hemmer læring Den kommer som oftest altfor sent

Noen faktorer er avgjørende for å få positiv skoleeffekt for elever med lese- og skrivevansker La oss ta en titt på den positive 7-er´n

Den positive 7-er´n Dyktige lærere som utvikler positive og støttende relasjoner til sine elever (= god klasseledelse) . Høye og tydelige forventninger til alle elever. Felles struktur på alle timer – «oppskrift». Kompensering med tekniske hjelpemidler. Mest mulig inkluderende tilnærming – reduksjon av spesialundervisning er viktig. Vurdering for læring: feedback FØR oppgaver er ferdige. Hjelp elevene å sorterer viktig fra uviktig

Den positive 7-er´n gjør at elever klarer «å henge i stroppen»

Noen faktorer vet vi gir «negativ» skoleeffekt La oss ta en titt på den negative 6-er´n

Den «negative» 5-er´n Kun variasjon i undervisningen (som hovedstrategi) gir verken mer eller bedre læring. Arbeidsplaner med stor grad av ansvar for egen læring (VERRE ENN VERST!) Ukritisk bruk av anmerkninger. Ukritisk bruk av pc og åpen nettilgang. Fritak for vurdering i fag eller fritak for hele fag.

A L T F O R M N G E H D S I K OG D E T MÅ V I UNN G Å Dette vil kunne bli resultatet ved gjennomføring av den negative 5-er´n

Hvordan få til lesemestring i alle fag? Nivået MÅ ligge der eleven er Eleven må ikke gå videre til neste nivå før mestring er oppnådd på lavere nivå Viktig: drilling av nye begreper hver dag HUSK: elever må beherske 90 % av en tekst for å kunne bruke den til å trene opp leseferdigheter Bistå med avkoding av lesing i matematikkoppgavene Når fag mestres, oppnås selvtillit  For å mestre alle skolefag, må elever beherske grunnleggende ferdigheter.

Tekniske hjelpemidler PC er skolens ansvar å skaffe Talesyntese er viktig Retteprogram – mye å velge mellom – velg pakker: Textpilot, Lingdys eller CD-ord Lydbøker/smartbøker Det finnes mange flotte produkter hos ulike leverandører Minnelek = flott trening 7-13 år

Noen lærere og foresatte har ett og annet å lære (med tanke på teknisk innsikt):

Generelle grep for alle elever er: å aktivere bakgrunnskunnskap ved all nyinnlæring å angi innholdet (skjelettet) ved oppstart av ny økt å undervise svært strukturert og ryddig å legge alt av tekster som brukes på læringsplattform grunnet lydstøtte, skriftstørrelse etc. å bruke dataskrift hvis «ugrei» håndskrift å lære strategier for å håndtere lærestoffet å kompenser ved hjelp av tekniske hjelpemidler og lydbøker (ikke alle fag på en gang!) å forstå at lese, skrive, høre samtidig = ugreit å tilrettelegge alle prøver gjennom skoleåret

FRITAK? Dette er å gjøre elever en bjørnetjeneste Altfor mange elever får fritaket «midt i ansiktet» når de skal over til v.g. skole Man kan få fagbrev med stryk i inntil 2 fellesfag i mange fagområder, men det får elevene ikke godkjent på forhånd (søkes i etterkant) Alle sertifiseringsfag i v.g. er krever bestått i alle fag (eks. legesekretærer og elektrosertifiseringer) Unntak (= uproblematisk): sidemål

Metoder CRISS – strategier Samarbeidslæring Læringsstiler NLP – basert begrepspugg Avskrift gir økt skriftferdighet Repetisjon gir økt innlæring Les høyt = høytlesing må være frivillig! Repetert lesing og skriving (korte tekster) Ingen trylleformel

å forstå informasjonen bedre å redusere informasjonen De elevene med lese – og skrivevansker som klarer seg best i skolen, er de elevene som har lært seg måter å sortere informasjon på. Da klarer de: å forstå informasjonen bedre å redusere informasjonen (for å få den håndterbar) ”Hjemling” sett fra forskningens funn. Med dette mener vi at alle elever har krav på å møte hver dag med en opplevelse av mestring, - noe realistisk å strekke seg etter. Tilpasset opplæring handler ikke bare om de svake, men om hver elev i hvert klasserom. En av veiene mot dette målet vil være å møte elevene med et knippe av verktøy og metoder for at de skal klare seg bra i skolen.

Slik håndterer de fleste elever en tekst med spørsmål: De leser teksten De besvarer spørsmålene i tilknytning til teksten ELLER: mens de leser 90 % av innholdet er borte etter 1 time

For å bli gode med tekster, må de: jobbe med tekster i forkant og underveis i lesinga Når de jobber i forkant med tekster, må de: - finne ut hvorfor de må lese teksten - finne ut hva de kan om temaet fra før - bli motivert for å lese teksten Når de jobber underveis med tekster, må de: - være aktiv mens de jobber med en tekst: = stille spørsmål til teksten (hvem handler det om, hva er problemet, hvor foregår det, hva er løsningen?) Detter vil gjøre elevene bedre i stand til å huske det de leser

Hva gjøres først og sist? Les overskriften og se på ev. bilder og bildeteksten Snakk med sidemann om hva dere tror teksten vil handle om etter å ha lest overskrift og sett på bilder. Kan dere noe om temaet fra før? Hva kan dere? Les 1/3 av teksten hver for dere. STOPP! Snakk med sidemann igjen: Hvor foregår dette? Hvem handler det om? Hva tror du vil skje i neste del av teksten?

Hva gjøres……..forts.? Les 1/3 til av teksten. Snakk nok en gang med sidemann: Skjedde det dere trodde ville skje videre? Hvordan vil teksten slutte? Les siste delen. Du og sidemann setter dere nå sammen med et annet samtalepar i klassen. Snakk sammen om: Skjedde det dere forventet? Hva synes dere om teksten? Hva gjør dette til en god eller mindre god tekst? Avslutning: oppsummer teksten med 1 setning

Systemer på skolen Prøver gjennom året/heldagsprøver/eksamen - krever at skolen fatter vedtak Anskaffe pc og programvare - skolen må stå ansvarlig i søknaden Opplæring i bruk av programvare Anskaffelse av lydbøker/smartbøker Spesialundervisning, - eller? Fritak eller ikke? Kommunikasjon er viktig – av og til skriftlig

Kort oppsummert aktivere bakgrunnskunnskap ved ny innlæring Fasiten: Kort oppsummert aktivere bakgrunnskunnskap ved ny innlæring start hver ny økt/dag med å angi punktvis innholdet i økta/dagen (gir oversikt – forutsigbarhet) tilby kompensering tidlig nok (før strømmen går) tilby tekniske hjelpemidler og lydbøker/ smartbøker (for å unngå mental «kollaps») lek lenge nok (må være hovedmetode i 1.-3.kl) ikke gå for fort fram i leseinnlæringen velg enkle nok tekster til lesetreningen (husk 90 %) innlær nye ord hver dag (utvid ordforråd) lær elevene strategier for å beherske tekster

Takk for oppmerksomheten