Sentrale begrep i vurdering

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elevsamtalen i Færder videregående skole
Advertisements

Hva bør vektlegges ved muntlig eksamen i Historie og filosofi?
Skriftlig vurdering på barnetrinnet formål, bakgrunn, historikk
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Oppfølging og vurdering som grunnlag for læring
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Vurdering for læring Tema: Nøkkelen til vurdering på Vg2 og Vg3 frisør
MAPPEVURDERING En innføring.
Tema 6 VURDERING OG DOKUMENTASJON
Forslag til ny vurderingsforskrift
Muntlig vurdering Inger Langseth Program for Lærerutdanning, NTNU.
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
Sentrale begrep i vurdering
PISA Litt om resultatene bak overskriftene - og noen fortolkninger Halden 14. februar 2008 Svein Lie ILS, Universitetet i Oslo.
Kroppsøvingsdidaktikk
Hovedprinsipper i forslaget til endring av forskrift til opplæringsloven og forskrift til privatskoleloven Vurdering.
FORSKRIFTSENDRING Gjennomgang av sentrale deler av forskriften Konkrete eksempler på vurderingspraksis v/ lærere fra skolen.
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Yngvild Nilsen, seksjonssjef
Oslo kommune Utdanningsetaten 1 SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I NORSK Vg3 14. OKTOBER 2008.
Praktisk eksamen Vg2 - yrkesfag
Om vurdering i vg skole ”Opplæringens mål er å ruste barn og unge til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre” (Generell læreplan.
Innføring i fagdidaktikk – samfunnsfag 1
VURDERING.
Vurdering.
Tilpasset opplæring i en lærende skole
Nasjonal satsing på Vurdering for læring
Velkommen til Fylkesmannens fagsamling 29. og 30. oktober 2013.
Læremidler – hvordan de kan støtte læringsarbeidet
Oslo kommune Utdanningsetaten SKOLERING I GJENNOMFØRING AV MUNTLIG EKSAMEN I KUNNSKAPSLØFTET 11. JANUAR 2008 NORSK (modul 1) Trude Slemmen, fagkonsulent.
VURDERING og de fem ferdighetene
Sentrale begrep i vurdering Vurdering og vurderingskriterier som verktøy for læring Inger Langseth, Program for Lærerutdanning, NTNU ”If you don’t know.
Skolebesøk februar 2008 Forskrift Retningslinjer for lokalt gitt eksamen i Oppland fylkeskommune Hjelpemidler ved lokalt gitt og sentralt gitt eksamen.
Eksamen i Kunnskapsløftet
”Programfag til valg” En nyskaping innen yrkes- og utdanningsveiledning?
1 Nye læreplaner – Noen utfordringer for lærerne Utdanningsforbundet 3. mai 2005 Stein Dankert Kolstø Institutt for fysikk og teknologi Universitetet i.
Dokumentasjon på at vurdering er gitt!
Borre ungdomsskole
Vurdering – hva og hvorfor?
Høgskolen i Oslo Digital kompetanse - IKT som pedagogisk verktøy - IKT og grunnleggende ferdigheter Nasjonale planer? Hva sier Kunnskapsløftet? Planer.
OTH prosjektet Inger Langseth Program for Lærerutdannning Inger Dolmset Moan Åfjord videregående skole.
PORTEFOLIO Ekrom skole.
Vurdering; Hvem, hva hvorfor
Vurdering for læring i Kunnskapsløftet en Europeisk dimensjon Inger Langseth Program for Lærerutdanning 1.
Om vurdering og nye eksamensformer. Hvorfor er dette viktig å snakke om? Mange elever ”skjønner alvor” først når de er midt oppe i eksamen. Det kan virke.
Anne Stein Bankgata ungdomsskole Eksempler på vurdering i;
Hva kan jeg gjøre bedre, lærer?
Elevvurdering i Kunnskapsløftet
Foreldremøte 8.september trinn
Slåtthaug ungdomsskole
Vurdering av og for læring Ida Large Regional konferanse Tønsberg
IOP Kilder: Nordahl T., Overland T.,(2001): ”Individuelle Opplæringsplaner”. Liv S. Thesen og Elisabet Brettås , Horten PPT. Thommesen H., Normann T.,
1 KUNNSKAPSLØFTET Strømstad Skoleledelsens oppgave med å videreutvikle lærernes vurderingskompetanse utfordringer i vurderingsarbeidet – videregående.
Tiltakspakke og prosjektet ”Bedre vurderingspraksis”
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3. Formålet med vurderingen Fremme læring Uttrykke kompetanse.
1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret.
Elev- og lærlingombudet i Nordland Regional elevrådskolering VURDERING.
BLOOMS Bygdøy 24.sept-08. Begreper i vurdering 1.Kompetanse det man gjør og får til i møte med utfordringer 2. Kompetansemål angir hva elevene skal kunne.
MATEMATIKK Åmot ungdomsskole Erfaringer -Vurdering -Karakterer -Ulike mål -Hva kan hjemmet bidra med? -Oppgave fra prøve i matematikk 8. trinn.
TERMIN: 2011-HØST ORD EMNEKODE: UG1PEL15110 KANDIDAT NR DATO: 13/12-11 PEDAGOGIKK OG ELEVKUNNSKAP EKSAMEN.
VURDERING Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Sagt om utdanning….
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Forskrift til Opplæringsloven, § 3
Vurdering og undervisning
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
RPHO regional plan for et helhetlig opplæringsløp
H ”På min skole får jeg tilbakemeldinger som gjør at jeg får lyst til å lære!” Hadde det vel ikke vært kjekt om alle elever på vår skole etter hvert satt.
Gjeldende regelverk om vurdering
Utskrift av presentasjonen:

Sentrale begrep i vurdering ”If you don’t know where you are going, any road will take you there” George Harrsion

Noen sentrale begrep Evaluering - Vurdering Underveisvurdering - sluttvurdering Læreplan for fag - Kunnskapsløftet Kompetanse og kompetansemål Kjennetegn på måloppnåelse Høy, middels, lav grad av måloppnåelse Konsekvenser for undervisningen

Vurdering assessment (Shielagh Rixton,2005 UK)‏ Vurdering brukes for å finne ut om den enkelte elevs læring eller kunnskaper. Form: Karakterer (1-6) Tilbakemeldnger som fremmer læring (beskrivende) Til forskjell fra evaluering som ser på verdien av et kurs eller et program

To former for vurdering Når kokken smaker på suppen er det formativ vurdering, når gjesten smaker på suppen er det summativ vurdering (Robert Stake)‏ Vurdering som skal forme eleven videre Vurdering som skal rangere eleven

Underveisvurdering (formativ) -med karakter -uten karakter Sluttvurdering (summativ) Vurdering for læring Vurdering av læring

Underveisvurdering §4-4 Med karakter Læreplan for fag 1,2,3,4,5,6 Terminkarakter Prøver Uten karakter Kunnskapsløftet Kommentar Dokumenteres STFK legger rammene Rettledning til eleven Fremmer læring i forhold til videre arbeid Utvikler elevens kompetanse Gir grunnlag for tilpasset opplæring

Skal slike vurderinger God underveisvurdering Skal slike vurderinger alltid være ved slutten av perioden eller tidligere ? Hva er hensikten med ”prøver”? Hvor er eleven? Hvor skal eleven? Hvilken vei er best? All underveisvurdering skal fremme læring. (§ 3-3, 4-4) Skal jeg vurdere eleven etter kompetansemålene helt fra starten av kurset, eller tilpasse vurderingen etterhvert som tiden går?

Muntlig-karakter med en gang GF Lese Skrive Muntlig Regne IKT Sluttvurdering Med karakter (high stake) Læreplanen for fag Eksamen - noen kompetansemål Standpunkt - elevens samlede kompetanse Kriteriebasert - Standpunktkarakterene skal gi informasjon om den kompetansen eleven har nådd i faget. Ny faglig vurdering kan kreves (rektor) §4-5 Muntlig-karakter med en gang (elevene får resultat i munltig rett etter at de har vært inne, ingen sammenligning)

Standpunkt NB! Standpunktkarakteren skal ikke være noe ”gjennomsnitt” av tidligere terminkarakterer eller prøvekarakterer, men skal relateres til elevens kompetanse i faget på det tidspunktet standpunktkarakteren fastsettes (§§ 3-7, 4-6, 4-7). Hva med elever som ikke er tilstede i løpet av året?

Presisering av forskriftene Standpunktkarakteren skal uttrykke elevens mestring i forhold til de samlede kompetanse- målene i faget. Dette betyr at det i de fleste fag ikke kan legges avgjørende vekt på en enkelt prøve. En prøve som bare måler deler av elevens kompetanse i faget vil ikke være et tilstrekkelig grunnlag for å vurdere elevens samlede kompetanse i faget. Standpunktvurderingen må ta utgangspunkt i et bredt vurderingsgrunnlag. Gjennom underveisvurdering får lærer og elev kunnskap om elevens faglige progresjon og det kompetansenivået som eleven har oppnådd ved avslutningen av opplæringen. Lastet ned fra Utdanningsdirektoratet sine sider des. 2007 Skoleeier avgjør praksis ved klager!!

Eksamen Sentralgitt skriftlig eksamen To modeller for avvikling http://eksempeloppgaver.udir.no med vurderingsretledning Muntlig lokalgitt eksamen skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte Hjelpemidler ( to dagers forberedelse) Praktisk lokalgitt eksamen Skoleeier utarbeider rammer for avvikling og tillatte hjelpemidler Vi venter eks Nettverkene er i gang

Kompetanse St. meld. nr. 30: Kompetanse er evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave (s 31) Denne funksjonelle definisjonen knytter kompetanse til det å kunne mestre utfordringer på konkrete områder innenfor utdanning, yrke, samfunnsliv eller på det personlige plan Her ligger utfordringen med nye regler for hjelpemidler. Individuell eksamen alle hjelpemidler etc skoleeier bestemmer

Kompetansemål i læreplanen for fag Angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn Elevene vil i ulik grad nå de fastsatte kompetansemålene Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest grad av måloppnåelse De fleste elever skal være i stand til å nå målene NB!

Kjennetegn på måloppnåelse Kjennetegn på måloppnåelse (kompetansemål) Høy Middels lav Alle mål kan nås på flere nivå Departementet vil se om felles kjennetegn er mulig. 6-5 4-3 2 1 Hvordan kan vi vite når noen har nådd et mål? Dette er vanskelig, nesten umulig. G Stobart

Kompetansemål: Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner Kjennetegn på måloppnåelse Høyt: bruker tall i mange praktiske situasjoner Middels: bruker tall i noen praktiske situasjoner Lavt: bruker tall i svært få praktiske situasjoner Læringsmål Uttaler tallene forståelig Skriver tallene Kan forstå når noen oppgir et tall, beløp Kan konvertere kroner til euro etc Kan sammenligne verdier i statistikker Adjektiv er upresise Små biter kan hindre meningsfull aktivitet og individuell tilpasning(Glickman 2001)

Begrunnelse for innføring av Kjennetegn på måloppnåelse En felles standard for vurdering av kompetansemålene i læreplanen for kunnskapsløftet. Undervisning etter læreplanen Lærere vurderer i for stor grad ut fra subjektive kriterier og i for liten grad ut fra faglige standarder. Læreplanen og ikke eksamen bør styre opplæringen. Vurderingskriterier i forhold til kompetansemålene i læreplanen vil være førende for opplæringen.

Konsekvenser for undervisningen Det legges opp til en ny praksis for: Planlegging Vurdering Hvilke endringer ligger Kunnskapsløftet? Metodefrihet: gjennomføring er som før? ”Ingen reform er så omfattende at den ikke kan tilpasses min egen undervising” - lektor i vgs.

Konsekvenser for planlegging - læringsmål Eleven deltar i planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisningen Lærerens praksisteori Synliggjøres Elever kan bare nå et læringsmål dersom de forstår målet og hva de må gjøre for å nå det. (Black&William) Det er viktig å meddele til elevene 1) Hva de skal lære BEVISSTGJØRING - dårlige rapporter på dette i undersøkelser - vi underviser ikke målrettet nok. Det er like viktig å meddele til deg selv 1) Hva skal elevene kunne etter denne undervisningsøkta? Hvorfor bruker du tekstene og oppgavene du gjør

Elevens forutsetninger Konsekvenser for planlegging - læringsmål Kompetansemålene tolkes og konkretiseres lokalt De nye læreplanene i Kunnskapsløftet har kompetansemål som er romslige og åpner for mange veier å nå målene. De forutsetter lokal tilpassing. Lokale læreplaner bør derfor utarbeides, i hvilke kompetansemålene må konkretiseres. Kompetansemålene (...) angir hvilken kompetanse eleven skal nå, ikke hvordan. Det er først i arbeidet med lokale planer som metoder, valg av tekster, læremidler etc. kan komme på tale. Her finns det mange muligheter og utfordringer for den enkelte skolen, men det er yrkesfaglærene og språklærene på de videregående skolene som best kan møte dem for sine elever innenfor rammen i fastsatt (..)plan. Utdanningsdirektoratet Elevens forutsetninger og interesse avgjør vinklingen på læringsmålene. Yrkesretting? Detter er svar på STFK Nettverk for fremmedspråk sitt brev angående det de anse som manglende yrkesreting i engelsk. Før 40/60& nå ingenting (100%) Kompetansemålene skal tolkes lokalt og tilpasses elevgruppen. Da er det vanskelig å planlegge uten å kjenne klassene!! Planene må tilpasses underveis gjennom tilbakemeldinger på prøver etc.

Konsekvenser for planlegging Tema - fra kompetansemålene Flislegging Læringsmål 1 Savoir - fakta, tekst, begrep, produkt 2 Savoir faire - lese, lytte, skrive,muntlig, praktisk GF 3 Savoir-être - refleksjon, holdning, sammenhenger Vokabular, utstyr, flistyper etc. Vise og forklare flislegging - video el. Hva lages flis av, hvor hentes den, hvem tjener på produksjonen? LÆRINGSMÅL SKAL VÆRE ETTERPRØVBARE OG ENKLE - VERB SOM - FORKLARE, VISE, DEFINERE, / IKKE SKRIV NED FINN UT HVORDAN ETC. KAN DELES INN I FLERE KATEGORIER. 1 HVA DE TRENGER AV BASISKUNNSKAP - PUGGES, LÆRER FORELESER 2HVORDAN DE SKAL VSE KUNNSKAP I TEMA - ARBEIDSPROSESSEN KOMMER FREM elevene velger hvilet rom de vil flislegge 3REFLEKTERE MER OVERLIGGENDE KAN KNYTTES OPP MOT LÆRINGSSYN Flislegging Begrep, teknikk Hvor skal de legge flis, hvilken flis Anslag tiles Kitchen IKT Forum history wiki

Konsekvenser for vurdering Kjente prøver innen flere ferdigheter. Konsekvenser for vurdering Vurdering i grunnopplæringen inndeles i underveisvurdering og sluttvurdering. Disse har ulike formål. Det er derfor nødvendig at elever og lærlinger kjenner til : formålet med vurdering før arbeidet starter vet nå de vurderes hva de skal vurderes i hvilken vurderingsform som skal benyttes (lese, skrive, muntlig, IKT, praktisk) Samtidig som vi vi synliggjør arbeidet som skal gjøres må vi synliggjøre hvordan og hva elevene blir vurdert i.

Konsekvenser for vurdering Vurderingsformer - læringssyn Tar utgangspunkt i 1 Savoir Faktakunnskap (innfylling, korte L E svar), begrepsdefinisjoner) 2 Savoir faire lese, lytte, skrive, muntlig, IKT E (Kompetanse er evnen til å møte en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave) 3 Savoir-être Reflektere over, se ELE sammenhenger, ha oversikt, innsikt, filosofere Behavioristisk - underviser lærestoffet i små biter faktaprøver, innfylling, reproduksjon, spørsmål Kognitiv - refleksjon og læring ved problemløsning omfattende prøver, individorienterte oppgaver og drøftinger (prøveformen i sentralgitt eks.i LK06) HVORDAN SER PRØVENE UT-UTFORMING Du kan kople læringsmål opp til kjennetegn på måloppnåelse. Vurderingsplanen kan ikke lages 1/2 år på forhånd. Sosial-konstruktivistisk - Pragmatisk tilnærming, læring ved samarbeid i kontekst - integrerte oppgaver, prosessorientert, gruppearbeid (Læringssynet i LK06)‏

Konsekvenser for vurdering I forhold til hva: Tema Kompetansemål Læringsmål Konsekvenser for vurdering Kjennetegn på måloppnåelse 1 Savoir ? 2 Savoir faire ?? 3 Savoir-être ??? Alle kompetansemål kan etterprøves og nås i forskjellig grad. Kan alle mål belønnes med 1-6? Utarbeide felles kjennetegn for GF? Lesing - tekstforståelse, hastighet etc Lytting - lytteforståelse, innhold, strategier Skriving - tekstbygging, avsnitt, tekstbindere Muntlig - framføring, dialog, praksis? IKT - definere områder og innhold Her er det vanskelighetene opppstår. NOEN TOLKER DETTE SOM OM KATEGORI 1 SPØRSMÅL ER LAV GRAD AV MÅLOPPNÅELSE, det er ikke riktig.Det dreier seg om forskjellige læringsmål. 2 Savoir faire.tror jeg at min elev vil være i stand til å sette opp et bad for en engelskspråklig kunde med engelskspråklige medarbeidere? Hvor godt vil han beherske den språklige delen??? Vil det oppstå problemer opga språket, hvordan skal det telle? ALLEREDE GJORT FOR SKRIVING I ENGELSK OG KAN BRUKES AV ALLE PÅ AF YF. Skal nivå 3 være med i vurderingsplanen? Skal eleven som forbereder Bruden vite noe om Skal jenta som forberedte bruden ha meninger om ekteskapstyper? Skal flisleggeren ha meninger om utnyttelse av arbeidere i marmorproduksjon? Ja, hvis det ligger I læreplanmålene.

Konsekvenser for underveisvurdering - uten karakter Skjema for egenvurdering: I hvilken grad behersker du læringsmålene? Høy, middels, lav grad (kryss av) språkpermen Skjema for underveisvurdering: Utarbeides av faglærer skriftlig muntlig Utarbeides lokalt Utarbeides nasjonalt Utarbeidet internasjonalt Europarådet/språkpermen

Konsekvenser for undervisningen Kompetansemål Tolke målene i forhold til den enkelte klasse Tema Utvikle læringsmål Angi kjennetegn på måloppnåelse Bestemme vurderingsformer Bestemme arbeidsmåter Evaluere opplegget Viser og tydeliggjør Sammenhenger for elevene Tema -

Et eksempel: interaktiv underveisvurdering 1 Savoir - interaktive oppgaver på nett http://www.zut.org.uk/beginner/year7.html http://www.detnews.com/apps/pbcs.dll/article?AID=/20070816/AUTO05/70816001 http://www.bbc.co.uk/science/humanbody/body/interactives/senseschallenge/ http://www.rethinkingschools.org/just_fun/games/mapgame.html 2 Savoir faire - samskriving http://docs.google.com 3 Savoir-être - forum http://forums.philosophyforums.com/ Spennende og lite rettearbeid for læreren!

Et eksempel: underveisvurdering u/ karakter Fransk Nivå 1 Tema Je me presente. Arbeidsplan Blogg Elevproduksjon video http://youtube.com/watch?v=WRgNX5B-CZA Egenvurderingsskjema

Eksempel på tre typer læringsmål Forstå og bruke tall i praktiske situasjoner Savoir Jeg kan uttale tallene til 100, 1000 etc Jeg kan skrive tallene til 20, 50,100 Savoir faire Jeg kan be om / gi telefonnummer Jeg kan spørre hvor mye noe koster og forstå svaret i euro Jeg kan bestille billetter fly, tog etc. Savoir-être Hva betyr penger som statussymbol og maktfaktor ? Hvilken betydning har alder? Hvilken status har matematikk og algebra og hvorfor?

The good teacher discovers the natural gifts of his pupils and liberates them. Stephen Neil The great end of education is to discipline rather than to furnish the mind; to train it to the use of its own powers, rather than fill it with the accumulation of others. Tryon Edwards

Trailers http://youtube.com/watch?v=RxsOVK4syxU Taylor Mali Teachers http://youtube.com/watch?v=y2iFhGtKO-Q Electoral Campaign 2008 USA