1 KUNNSKAPSLØFTET Strømstad 24.04.07 Skoleledelsens oppgave med å videreutvikle lærernes vurderingskompetanse utfordringer i vurderingsarbeidet – videregående.

Presentasjon om: "1 KUNNSKAPSLØFTET Strømstad 24.04.07 Skoleledelsens oppgave med å videreutvikle lærernes vurderingskompetanse utfordringer i vurderingsarbeidet – videregående."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 KUNNSKAPSLØFTET Strømstad 24.04.07 Skoleledelsens oppgave med å videreutvikle lærernes vurderingskompetanse utfordringer i vurderingsarbeidet – videregående opplæring

2 2 Kultur for læring Hvordan lykkes? Et tydelig og kraftfullt lederskap Etablere en kultur for kontinuerlig læring og utvikling Utvikling av skoleledelse av strategisk betydning Kompetanseutvikling og kunnskapsspredning gjennom det daglige arbeidet

3 3 ‘The School that knows and understands itself is well on the way to solving any problems that it has’ OFSTED Handbook ‘Improvement occurs when people are not put on the defensive. It starts with questions in your mind about what you are doing and it accelerates when you share them with others engaged in the same enterprise’ Professor Tim Brighouse

4 4 Kultur for læring Hvordan mislykkes? Hva hemmer læring? Liten fleksibilitet i organiseringsformer Manglende tradisjon for læring i det daglige arbeidet – privatisert læring Føyelige ledere

5 5 Strategi for kompetanseutvikling i grunnopplæringen 2005-2008 Økt kompetanse i alle ledd er en forutsetning for å lykkes Særlige krav til lederskap – utviklingsorientert og kompetent ledelse Kompetanseutvikling for skolelederne på plass for å sikre gjennomføringen av reformen (2005) Godt lederskap sikrer at lærernes kompetanse blir tatt i bruk

6 6 … og ingen sto igjen Rektor har ansvaret for opplæringen ved sin skole og for arbeidet med å utvikle og forbedre skolens læringsmiljø og elevenes læringsutbytte Skoleledelsen har ansvaret for å organisere og tilrettelegge innhold og arbeidsmåter slik at den enkelte elevs behov for tilpasset opplæring blir ivaretatt

7 7 Kompetansemålene i læreplanene Angir hva elevene skal kunne etter endt opplæring på ulike trinn. Elevene vil i ulik grad nå, eller kunne nå, de fastsatte kompetansemålene. Skolen skal gi tilpasset opplæring slik at hver enkelt elev stimuleres til høyest mulig grad av måloppnåelse, jfr. Opplæringslovens § 1-2. Dersom en elev åpenbart ikke har utbytte av eller er i stand til å arbeide med mål i en eller flere læreplaner for fag, gjelder de ordinære unntaksreglene i opplæringsloven. Tilpasset opplæring er også omtalt i ”Prinsipper og rammer for opplæringen”.

8 8 Tilpasset opplæring og vurdering Vurdering og tilpasset opplæring Vurdering underveis skal hjelpe til å fremme læring, utvikle kompetansen til eleven og gi grunnlag for tilpasset opplæring (jf. §§ 3-3 og 4-4 i forskr.) Tilpasset opplæring er en nødvendig byggesten for økt læring og bedre tilpasset opplæring er en forutsetning for å lykkes i Kunnskapsløftet

9 9 Vurderingskompetanse i videregående opplæring Sentralgitt eksamen i mange fag Sensurarbeid lokalt og sentralt Vurdering etter sentrale retningslinjer Store fagmiljøer Nettverk og fagansvarlige Underveisvurdering ……???? (diff.prosjektet) Realkompetansevurdering

10 10 Utfordringer i vurderingsarbeidet for videregående opplæring Overgang grunnskole – videregående opplæring Vurderingsforskjeller? Regelverket Bestemmelser i lov og forskrift Elevenes deltakelse i egen vurdering Informasjon om krav og forventninger

11 11 Utfordringer i vurderingsarbeidet for videregående opplæring Hva vet vi? Mindre forskning som gir data om videregående opplæring – nasjonalt og internasjonalt Færre internasjonale, sammenlignbare studier/ tester som gir vurderingsgrunnlag (Jf. PISA, TIMMS osv.) Færre åpne, nasjonale nettsteder med sentral informasjon (Jf. GSI) Liten forskning rundt effekter av spesialundervisning – kun økonomi – KOSTRA Frafall

12 12 Utfordringer i vurderingsarbeidet for videregående opplæring Store, komplekse læringssteder/kunnskapsbedrifter Store og ”sterke” fagmiljøer Hvordan sikre en nasjonal vurderingsstandard for både elever og lærlinger på vår skole? Deltakelse i vurderingsarbeidet i lærebedrifter Realkompetansevurdering – gode verktøy og nødvendig kompetanse – nytt i reformen?

13 13 Utfordringer i vurderingsarbeidet for videregående opplæring Vurderingskultur og vurderingspraksis Fravær og fraværsgrenser Felles referanser på kvalitet? Bestemmelser om vurdering i forskrift til opplæringsloven Kun sluttvurdering som del av læreplan – underveisvurdering??

14 14 Utfordringer i vurderingsarbeidet for videregående opplæring Vurderingskompetanse Nye læreplaner Kompetansemål Målrelatert vurdering Klagebehandling Grunnskole versus Videregående opplæring Store svakheter i krav etter lov og forskrift Egne klagenemnder i fylkeskommunene Kvaliteten på vurderingsbegrunnelsen? Et gjenkjennende begrepsapparat? Kan det si oss noe om underveisvurderingen? Hvordan bruke erfaringene/sakene? Blir de brukt? Fylkeskommunalt og ved egen skole?

15 15 Utfordringer i vurderingsarbeidet for videregående opplæring Sterk og kraftfull ledelse Evne, kunnskap og vilje til å gå inn i vurderingsarbeidet Systematisere og bruke den kunnskapen vi har Underveisvurdering Sluttvurdering Realkompetansevurdering Læringsmiljø Elevinspektørene Egne brukerundersøkelser Læringsmiljø og læringsutbytte - over tid

16 16 Utfordringer i vurderingsarbeidet for videregående opplæring Har vi et system for å vurdere om den enkelte elev får tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Har vi et system for å følge opp resultatet av denne vurderingen? Må vi endre arbeidsmåter, organiseringen av oppl., læremidlene, progresjonen, kompetansemålene … og dermed behovet for spesialundervisning?

17 17 Utfordringer i vurderingsarbeidet for videregående opplæring Har skolen nødvendig kompetanse for å tilpasse opplæringen slik at elevene får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen? Nasjonalt tilsyn 2007 Kompetanseutvikling i individvurdering – et nasjonalt prioritert område Lokale kompetanseplaner?

18 18 Utfordringer i vurderingsarbeidet for videregående opplæring Er vurdering og vurderingsmetoder en naturlig del av en felles dialog hos oss? Er jeg orientert om praksis på egen skole? Er jeg en leder som stimulerer mine ansatte til økt læring? Har vi …. Kultur for læring