Læreplan i samisk som førstespråk

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Samiskopplæring i Nordland
Advertisements

Fellesfag Yrkesretting Relevans
Samarbeidsseminar om tvangsekteskap
Hva sier den nye læreplanen i norsk (K06) om skriveopplæring?
Nordby skole NASJONALE PRØVER Informasjon til SU og FAU
LÆREPLANEN Sosiologi og sosialantropologi – hovedprinsipper.
Foredrag på konferansen Blå bevegelser, Oslo 2004 Kulturell basiskompetanse - - og utdanningen Førsteamanuensis Aud Berggraf Sæbø.
Avis i skolen – digital kompetanse i praksis
Forskerspiren Åpne forsøk: nye læringsmål?
INNFØRING AV NY LÆREPLAN – UTFORDRINGER BÅDE FOR FORELDRE OG SKOLE
H. Aschehoug & Co. På eksamensdagen H. Aschehoug & Co.
Faginformasjon om programfagene for
Informasjonskompetanse Evnen til å… –finne –avgrense –evaluere –bearbeide –anvende –forstå –bruke lovlig og etisk …informasjon.
Språk i barnehagen - mye mer enn bare prat -.
Veiledet lesing Mørkved skole
Læring av grunnleggende ferdigheter!
GLSM - grunnleggende lese- , skrive- og matematikkopplæring
Tidligere læreplaner.
Mangfold og fellesskap
Verktøy i arbeid med kvalitetsvurdering
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Læreplanen Historie Vg2.
KUNNSKAPSLØFTET Ny skolereform i 2006.
Borre ungdomsskole
KUNNSKAPSLØFTET UNNEBERG SKOLE
Regjeringens navn på den nye skolereformen
Velkommen til Osloskolen Skolestart 2014/2015
Velkommen til Godlia skole Skolestart Skolens visjon: "Et trygt sted å være og et godt sted å lære"
Krl-faget i skolen Alf Rolin, HiØ 2007
Ue.no Våre familier FRAMTID - SAMSPILL - SKAPERGLEDE.
DE SYV FAGOMRÅDENE I RAMMEPLANEN
Informasjonsmøte om opplæring i samisk, Bodø, Læreplaner i samisk etter LK06 - S Innhold Nivåbasering Vurdering.
Utdanningshistorie  Berit Bratholm:
Skriving i begynneropplæringa
Prosessorientert skrivepedagogikk Astrid Granly
Velkommen til nytt skoleår 2015/16
Komponenter i Saga en grunnbok pr. årstrinn en lesebok pr. årstrinn digitalbok nettside lærerveiledning digital og papir grammatikkbok 8-10.
Maritim lærerkonferanse Gardermoen, april 2015.
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
LNU: Teksttyper versus sjangere Bente Heian Utdanningsdirektoratet.
Tilpasset opplæring i et flerspråklig klasserom 29.april 2009 Nettverk Ski v/ Vibeke Larsen Kjesbu, rådgiver NAFO.
Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei Kvalitet og mangfold i fellesskolen.
Videregående matematikkopplæring Matematikk og minoritetselever Tverrfaglig prosjekt Lisbet karlsen.
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene?
Hva synes dere er det viktigste innholdet i fagene. 2
Å finne fagets kjerne -dybdelæring og kritisk tenking
Ny læreplan… Høst 2017.
– verdier og prinsipper for grunnopplæringen
Kurs for lærere i fremmedspråk Florø 2008 Rita Gjørven ILS UiO
FORELDREMØTE 8. TRINN Rådgiver –Thomas Kvalvik Siri Myhren Petersen
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Norskfaget i 2013 Ellen Birgitte Johnsrud.
Revidert læreplan i engelsk
Fagfornyinga Innleiing på samling for Utdanningsforbundet og KS i Trøndelag 16.mars 2018 Av Torbjørn Ryssevik, spesialrådgjevar i Utdanningsforbundet.
Fellesmøte Overordnet del av læreplanen! Fellesmøte.
Fagfornyelsen Vi skal fornye læreplanene ved å gjøre dem mer relevante for framtiden. Fagene skal få mer relevant innhold, tydeligere prioriteringer.
Fagfornyelsen i grunnopplæringen og de tre tverrfaglige temaene
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Fagfornyelse: ny læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020: LK2020 Aleksandra Kuźnik.
Fagfornyelsen Hva skal fornyes og hvorfor
Fagfornyelsen og kjerneelementer i fag
Arbeid med overordnet del
Tverrfaglige tema.
Nå er de revidert!.
Nå er vi spente!.
Ny gjennomføringsløsning for eksamen og prøver
Fagfornyelsen Høring av læreplanene 22.mai 2019
Gjeldende regelverk om vurdering
Norsk som skolefag og studiefag
Ida Large og Beate Tislevoll, Udir
Utskrift av presentasjonen:

Læreplan i samisk som førstespråk Karen Inga Eira, leder for læreplangruppe i fagene samisk som førstespråk og fordypning i samisk

Læreplangruppa Karen Inga Eira, leder Ellen Anete Hætta Sissel Gaup Ingrid Kintel Marit Fjellheim Anne Máret Eira

Føringer for arbeidet Fagfornyelsen som har pågått i flere år og i flere omganger Overordnet del – verdier og prinsipper for opplæringa Kjerneelementer for fag Fag- og timefordelingen ligger fast slik den har vært Ny struktur på læreplanene

Ny struktur på læreplanene Om faget Fagets relevans Kjerneelementer Verdier og prinsipper Tverrfaglige temaer Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling Grunnleggende ferdigheter Muntlige ferdigheter Å kunne lese Å kunne skrive Digitale ferdigheter (Å kunne regne er utelatt)

Ny struktur på læreplanene, forts Kompetansemål og vurdering Kompetansemål etter 2. årstrinn Kompetansemål etter 4. årstrinn Kompetansemål etter 7. årstrinn Kompetansemål etter 10. årstrinn Kompetansemål etter vg 1 SF Kompetansemål etter vg 2 SF Kompetansemål etter vg 3 SF Kompetansemål etter vg 2 YF Vurderingstekst etter hvert årstrinn – underveisvurdering standpunktvurdering Vurderingsordning Eksamensformene kommer på høring senere

Definisjon av kompetanse: Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Hentet fra Retningslinjer for nasjonale og samiske læreplaner

Samisk som førstespråk Gjennomgående fag i opplæringa Fra 1. – 10. årstrinn i grunnskolen For vg 1 og vg 2 yrkesfaglige utdanningsprogram For vg 1, vg 2 og vg 3 på studieforberedende utdanningsprogram Elevene har rett til opplæring på det samiske språket de snakker. Det er hjemlet i opplæringslovens § 6. Når det gjelder yrkesfaglige utdanningsprogram, så er samisk som førstespråk er fordelt over to år. Med samme timetall som tidligere, fordelt på to år. Dette er også på høring, så det ønsker man tilbakemelding på hvordan dette løses best med tanke på hvordan samiskopplæringa skal organiseres i forhold til norskopplæringa og engelskopplæringa For elever som bare har norsk, så vil elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram være fordelt med engelsk på vg 1 YF, og norsk på vg 2 YF.

Faget skal favne vidt Tre samiske språk det gis opplæring i i Norge Elever med samisk som opplæringsspråk Elever med samisk kun som fag «Faget skal gi alle elever, også elever som får fjernundervisning, kompetanse gjennom sterke språkopplæringsmodeller.» Faget skal favne et vidt spekter av elever. Det er tre samiske språk som er opplæringsspråk i Norge. Elevene som har samisk som førstespråk er en variert gruppe: En del av elevene har samisk som opplæringsspråk i alle eller mange fag, andre elever har samisk som opplæringspråk i noen andre fag noen elever har samisk kun som fag, og begrenset språkmiljø på skolen enkelte elever har samisk kun som fag, og intet språkmiljø på skolen, typisk fjernundervisningselever. Vi har i fagets relevans lagt til grunn at elevene skal få samiskopplæring gjennom sterke språkopplæringsmodeller. Colin Baker har forsket på språkoopplæringsmodeller, og laget en typologi for opplæringsmodellene. Vi i læreplangruppen har tatt utgangspunkt i at vi ønsker at alle elevere får opplæring i samisk gjennom de ulike språkopplæringsmodellene som er modellert gjennom disse teoriene. Grunnen til det er at disse har vist seg å fungere for å bevare språket er de som alle elevene skal få. Her kan vi også henvise til NOU 2016: 18 Hjertespråket, fra side 115 og utover. Selv om det i Hjertespråket henvises til andrespråkselever, så vil dette være like viktig for førstespråkselever som har lite ekstra støtte i skolen for samisk språk.

Læreplangruppens tanker Hva behøver elevene å lære Teknologi, både kommunikasjonsteknologi og språkteknologi kommer til å bli det som preger samfunnet Rom for dypdelæring For en del elever er dette faget det eneste faget hvor de får lære om samisk språk, kultur og verdier ut fra en samisk synsvinkel Viktig at elevene får lære samiske begreper og ord innen ulike fagområder

Kort om faget Samisk som førstespråk

Fagets relevans både et språkfag og et danningsfag sentralt for kommunikasjon, danning, kulturforståelse og identitetsutvikling. samiske muntlige tradisjoner, skriftlige tekster og språklig mangfold sterke språkopplæringsmodeller. elevene skal kunne delta aktivt i kulturliv, samfunnet og arbeidslivet delta i demokratiske prosesser samisk kompetanse en ressurs i fremtidens samfunn og arbeidsliv. bruke sin flerspråklige og flerkulturelle kompetanse på ulike arenaer, lokalt, nasjonalt og internasjonalt, herunder også i ulike urfolkssammenhenger. styrke og utvikle elevenes muntlige og skriftlige språkkompetanse slik at de blir trygge språkbrukere, språkbevarere og språkutviklere

Kjerneelementene Sámástit/Sámástit/Saemiestidh (muntlig kommunikasjon på samisk) Elevene skal utvikle sine muntlige ferdigheter og oppleve glede ved å uttrykke og utfolde seg i varierte sammenhenger. Elevene skal kunne lytte til, forstå og bruke et variert muntlig språk i samtale, kommunikasjon og samhandling. Dette innebærer også å kunne tilpasse sin muntlige framstilling til mottaker, form, innhold og formål. 

Utvikling av lesekompetanse Elevene skal kunne lese og reflektere over ulike typer tekster og bruke lesingen til å lære og til å utvikle leseglede. Elevene skal lese et variert og bredt utvalg av ulike typer digitale og papirbaserte tekster. Tekstene skal være knyttet til elevens egen samtid og til samisk kultur og fortellertradisjon fra fortid og samtid. Ved å lese skjønnlitteratur og saktekster skal elevene få estetiske opplevelser, mulighet til å bli engasjert, undre seg, lære og få innsikt i andre menneskers tanker og livsbetingelser. Elevene skal vurdere og reflektere kritisk over teksters relevans, troverdighet og påvirkningskraft.

Utvikling av skrivekompetanse Elevene skal oppleve glede ved å skape tekster og kommunisere skriftlig. Elevene skal kunne velge hvilke skriftlige uttrykksformer de vil bruke, etter formål, tema, innhold og mottaker. De skal kunne vurdere egne og andres tekster og bearbeide tekster etter tilbakemeldinger. De skal kunne skrive ved hjelp av digitale verktøy og med funksjonell håndskrift. Elevene skal utvikle kompetanse i å velge og bruke hensiktsmessig digital språk- og kommunikasjonsteknologi til å skape tekster, både selvstendig og i samarbeid med andre.

Språket som system og mulighet Elevene skal bli trygge og bevisste språkbrukere med et variert og presist språk. De skal kunne se sammenhengen mellom talespråket og det normerte skriftspråket. Elevene skal utvikle kompetanse i, og få erfaring med å bruke språkets system og strukturer, og de retoriske og estetiske sidene av språket. Elevene skal utvikle et metaspråk og begrepsapparat for å forstå og beskrive grammatiske og estetiske sider av språket.

Språkmangfold i Sápmi/Sábme/Saepmie Elevene skal utvikle kunnskap om det samiske språkmangfoldet i ulike områder. De skal få kunnskap om situasjonen til de samiske språkene både i et historisk perspektiv og i et samtidsperspektiv. De skal ut fra et allsamisk perspektiv og urfolksperspektiv utvikle kompetanse i og bevissthet om sammenhengene mellom språk, kultur og identitet. 

Verdier og prinsipper skal bygge på grunnleggende verdier i både det samiske og det norske samfunnet, som menneskeverd, demokrati, likeverd, fellesskap og mangfold. skal ta utgangspunkt i elevenes bakgrunn, samisk kultur og verdier som tradisjonell kunnskap, slekts- og familierelasjoner og områdetilhørighet. trygge og sterke språkbrukere og trygg identitet bruke sin flerkulturelle kompetanse i ulike samiske, nasjonale, internasjonale og urfolkssammenhenger fremme verdier og positive holdninger som bidrar til å støtte opp om det samiske fellesskapet både lokalt og i hele Sápmi/Sábme/Saepmie utvikler medborgerskap i Norge og Sápmi/Sábme/Saepmie gi varierte erfaringer og ulike perspektiver, uttrykksformer og ideer. utvikle elevenes kritiske tenkning og etiske bevissthet

Tverrfaglige temaer Folkehelse og livsmestring Demokrati og medborgerskap Bærekraftig utvikling

Kompetansemålene Fokus på kjerneelementene Fokus på ulike språklige ferdigheter elevene skal kunne mange av kompetansemålene kommer inn under flere kjerneelementer utgangspunkt i samiske tekster og perspektiver samisk tradisjonell kunnskap kommer inn progresjon

Vurderingstekstene etter Helt nytt i læreplansammenheng et nybrottsarbeid

Vurderingsordningen Standpunktvurdering etter 10. trinn: Læreren setter én karakter i samisk muntlig og én karakter i samisk skriftlig.  Standpunktvurdering etter Vg2 – yrkesfaglige utdanningsprogram: Læreren setter én karakter i faget der muntlig og skriftlig kompetanse tillegges like stor vekt.   Standpunktvurdering etter Vg3 – studieforberedende utdanningsprogram: Læreren setter én karakter i samisk muntlig og én karakter i samisk skriftlig. Standpunktvurdering etter Vg3 – påbygging til generell studiekompetanse: Læreren setter én karakter i samisk muntlig og én karakter i samisk skriftlig. Eksamensordningene i faget skal sendes på høring og ferdigstilles senere.

Spørsmål Giitu mu oasis – takk for meg