Ida Large og Beate Tislevoll, Udir

Presentasjon om: "Ida Large og Beate Tislevoll, Udir"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ida Large og Beate Tislevoll, Udir
Fagfornyelsen Ida Large og Beate Tislevoll, Udir Vi presenterer oss Kl 10:15

2 De neste timene Innledning og status i arbeidet med nytt læreplanverk
Hva er nytt i Kunnskapsløftet 2020? Kompetanse og dybdelæring Gruppearbeid  Læreplanstruktur og vurdering Forventninger til arbeidet med læreplanverket og støtteressurser  Beate Agenda

3 Høye ambisjoner i fornyelsen av læreplanene
Relevant og fremtidsrettet Tydeligere prioriteringer – dybdelæring Bedre progresjon og sammenheng i læreplanverket Ida

4 Høye ambisjoner i fornyelsen av læreplanene
Aktive elever som medvirker og bedre tilrettelegging for de yngste Læringsstrategier, teknologi, kreativitet, innovasjon- og entreprenørskapskompetanse skal vektlegges Beate Elevsyn - mindset

5 Beate Kunnskapsløftet 2020 fortsatt kompetansemål
fortsatt grunnleggende ferdigheter prinsipper som tilpasset opplæring, læringsfremmende vurdering og elevmedvirkning er viktige fag- og timefordelingen ligger fast

6 Hva er nytt? NY læreplanstruktur kjerneelementer tre tverrfaglige tema
fornyet kompetansebegrep dybdelæring presisering av grunnleggende ferdigheter omtale av vurdering i fag Ida

7 Status Ida

8 Fagfornyelsen Vår 2019 Sommer 2019 Sen høst 2019 August 2020
Fagfornyelsen for læreplaner i grunnskolen og gjennomgående fag Vår 2019 Sommer 2019 Sen høst 2019 August 2020 Høring Oppsummering Lansering Trer i kraft

9 Trinnvis innføring av læreplaner generelt
Skoleåret 1.-9. trinn Vg1 Skoleåret 10. trinn Vg2 Skoleåret Vg3 Ida

10 Kompetanse og dybdelæring
To sentrale elementer i fagfornyelsen Ida

11 Kompetanse – ny definisjon i overordnet del
Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Ida Hvorfor er det viktig at dere kjenner kompetansebegrepet og dybdelæring godt? Kvaliteten på læringen til elevene betyr noe for de beslutningene som tas, eks bevilgninger, kompetansetiltak, oppfølging av skoler Dere har ansvaret for at elevene får den opplæringen og vurderingen de har krav på.

12 Kompetanse – ny definisjon i overordnet del
Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning. Ida Kun de nye elementene i kompetansebegrepet

13 Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring
Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Beate

14 Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring
Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Beate

15 Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring
Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Beate

16 Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring
Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Beate

17 Læreplanene skal gi gode rammer for dybdelæring
Dybdelæring er å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Beate

18 Verdigrunnlaget skal prege dybdelæringen
Overordnet del beskriver hvilke verdier og prinsipper som grunnopplæringen skal bygge på. Opplæringens verdigrunnlag skal prege dybdelæringsprosesser, slik at vi utvikler gode holdninger og dømmekraft og evnen til refleksjon og kritisk tenkning, og til å foreta etiske vurderinger. Beate

19 Ida Dybdelæring Nytt kompetansebegrep
Vi definerer dybdelæring som det å gradvis utvikle kunnskap og varig forståelse av begreper, metoder og sammenhenger i fag og mellom fagområder. Det innebærer at vi reflekterer over egen læring og bruker det vi har lært på ulike måter i kjente og ukjente situasjoner, alene eller sammen med andre. Kompetanse er å tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning Ida

20 Gruppearbeid Målsetting:
Reflektere rundt og få en rikere forståelse av sentrale elementer i fagfornyelsen Modellere en gruppemetodikk som kan brukes lokalt, for eksempel med lærere, elever og foresatte kl 10:50 Hvorfor er det viktig at skoleeiere og skoleledere bruker tid på dette? For å kunne ta kvalifiserte avgjørelser knyttet til sentrale elementer i fagfornyelsen For å kunne lede praksisutvikling på egen skole (skoleledere) For å lære en metodikk som de kan «ta med hjem»

21 Påstandsspill – hvordan spiller vi?
Grupper på 4-10 personer sitter rundt bord så alle kan høre hverandre Runde 1 – berike En deltaker begynner med å trekke en lapp fra bunken med påstander og leser høyt Deltakeren får litt tenketid og legger deretter lappen på et av feltene på spillebrettet Deltakeren begrunner valget sitt Deretter går turen til nestemann som bruker samme lapp og gjør det samme. Bare den som har lappen har ordet Runde 2 – reflektere og nyansere I andre runde med samme påstand kan man enten si pass, endre mening eller nyansere meningen sin Videre runder Når alle deltakerne rundt bordet har hatt ordet to ganger, trekker deltakeren ved siden av den første (vi går med sola) en ny lapp og gjentar som beskrevet over For å kunne lede praksisutvikling på egen skole (skoleledere) For å lære en metodikk som de kan «ta med hjem» For å kunne ta kvalifiserte avgjørelser knyttet til sentrale elementer i fagfornyelsen Hvorfor er det viktig at skoleeiere og skoleledere bruker tid på dette? Ida Hensikt er å få en rikere forståelse av et begrep og reflektere over og nyansere forståelsen av begrepenes betydning

22 Sammenheng i læreplanverket
Kl 13:00

23 Overordnet del Opplæringens verdigrunnlag Menneskeverdet
Identitet og kulturelt mangfold Kritisk tenkning og etisk bevissthet Skaperglede, engasjement og utforskertrang Respekt for naturen og miljøbevissthet Demokrati og medvirkning Prinsipper for læring, utvikling og danning Sosial læring og utvikling Kompetanse i fagene Grunnleggende ferdigheter Å lære å lære Tverrfaglige temaer Prinsipper for skolens praksis Et inkluderende læringsmiljø Undervisning og tilpasset opplæring Samarbeid mellom hjem og skole Opplæring i lærebedrift og arbeidsliv Profesjonsfellesskap og skoleutvikling Ida Her er delkapitlene i overordnet del Overordnet del skal gjennomsyre læreplanene Og dette finner vi igjen i læreplanene Å arbeide med overordnet del som forberedelse til nye læreplaner er derfor veldig lurt Overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen Overordnet del er en forskrift som gjelder for grunnopplæringen i Norge og ble fastsatt Overordnet del utdyper verdigrunnlaget i opplæringslovens formålsparagraf og de overordnede prinsippene for grunnopplæringen. Overordnet del gjelder også for den samiske skolen. Overordnet del gir retning for opplæringen i fag, og alle fag bidrar til å realisere opplæringens brede formål. Hele læreplanverket er grunnlaget for opplæringen, og de ulike delene henger tett sammen og må brukes sammen. Læreplanene for fag beskriver fagenes innhold og mål og skal utvikles i tråd med overordnet del.

24 Ny læreplanstruktur Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
Kjerneelementer Tverrfaglige temaer Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål og vurdering Kompetansemål Underveisvurdering Standpunktvurdering Vurderingsordning Ida

25 Læreplaner for fag Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Ida
Her står begrunnelsen for faget Kobling til Overordnet del – to perspektiver

26 Læreplaner for fag Om faget Kjerneelementer
det mest betydningsfulle faglige innholdet elevene skal arbeide med i opplæringen det elevene må lære for å kunne mestre og anvende faget består av sentrale begreper, metoder, tenkemåter, kunnskapsområder og uttrykksformer er ikke kompetansemål, eller hovedområder! Ida

27 Læreplaner for fag Om faget Tverrfaglige tema
demokrati og medborgerskap bærekraftig utvikling folkehelse og livsmestring Ida

28 Læreplaner for fag Om faget Grunnleggende ferdigheter
Ansvar for den første innlæringen av den enkelte grunnleggende ferdighet (grf) Norsk/samisk Matematikk Samfunnsfag Beate og Ida Ikke alle grf representert i alle fag

29 Læreplaner for fag Kompetansemål og vurdering Kompetansemål
Underveisvurdering Standpunktvurdering Omfang Prioritering av innhold Hovedtrinn (unntatt matematikk) Støtte til underveisvurdering Vurderingsordning Sluttvurderingsordning Ida

30 Vurdering i Kunnskapsløftet 2020
Bygger på gjeldende regelverk Nytt: Vurdering omtalt i Overordnet del Vurderingstekst i læreplanene for fag Regelverket fornyes og forenkles Eksamensordningen vurderes

31 Underveisvurdering skal
være en integrert del av opplæringen brukes som grunnslag for å tilpasse opplæringen fremme læring bidra til å øke kompetanse

32 Underveis…. «Skolen skal legge til rette for læring for alle elever og stimulere den enkeltes motivasjon, lærelyst og tro på egen mestring.» Overordnet del

33 Forventninger til arbeid med læreplanverket

34 Skoleeier har ansvar for
at elevene får opplæring som er i tråd med læreplanverket at skolene har riktig kompetanse skal stille nødvendige ressurser til disposisjon sørge for rammebetingelser som gir skolene mulighet til å sette seg inn i og ta læreplanverket i bruk på en god måte støtte, utvikle og styrke profesjonsfellesskapene i og på tvers av skoler  Beate PPT inkl. NB – ikke lage for mange ekstra dokumenter

35 Kompetanseutvikling Beate
Vi vet at mange av dere allerede er i gang med dette Skje i desentralisert ordning – samarbeid med uh

36 Arbeid med læreplaner Arbeidet med å planlegge elevenes læring skal være basert på gjeldende læreplanverk. Skolene skal planlegge, gjennomføre, tilpasse og vurdere opplæringen slik at elevene oppnår den kompetansen læreplanene beskriver. I alt arbeid med læreplanverket skal elevenes læring og utvikling stå i sentrum.  Beate NB husk -lokale læreplaner for fag Elevmedvirkning?

37 Arbeid med nytt læreplanverk innebærer blant annet å
jobbe med hvordan verdier og prinsipper i overordnet del skal prege praksis vurdere hvordan opplæringen i fag bidrar til å realisere skolens brede mandat velge innhold, arbeids- og vurderingsmåter for opplæringen planlegge progresjon og overganger mellom trinn og skoleslag jobbe med sammenhenger i og mellom fag planlegge hvordan elevene skal medvirke i opplæringen Beate

38 Støtte til innføring av nytt læreplanverk
Status

39 Helhetlig støtte Læreplanverket Kompetansepakke innføring
Åpner november 2019 Digital læreplanvisning Senhøstes 2019 Kompetansepakke Teknologi, programmering og algoritmisk tenkning Åpner vår 2020 Temasider på udir.no August 2020 Støtte til overordnet del 2018 og 2019 Helhetlig støtte

40 - for innføring - i teknologi, programmering og algoritmisk tenkning
Kompetansepakker - for innføring - i teknologi, programmering og algoritmisk tenkning

41 Moduler i kompetansepakke innføring
Læreplaner for fag Dybdelæring Tverrfaglige temaer Verdiløftet i praksis Forberedende modul Overordnet del verdiløftet i praksis Læreplaner for fag Dybdelæring Tverrfaglige temaer Profesjonsfellesskapet Forberedende modul Profesjons-fellesskapet Målgruppe kompetansepakker: Skoleeiere, skoleledere, lærere (og UH) Lese, tolke og bruke læreplanverket Skolebasert støtte Innføringsmodul for skoleledere åpner i sept/okt

42

43 Kompetansepakke Teknologi, programmering og algoritmisk tenkning
Programmering i matematikk 1-7 8-10 Programmering i naturfag Programmering i kunst og håndverk Programmering i musikk Skolebasert Teknologi og algoritmisk tenkning i læreplaner for fag Kompetansepakke Teknologi, programmering og algoritmisk tenkning Nettbasert støtte Felles skolebasert del Moduler for lærere i fag Faglærere

44 Læreplanvisning med integrert støtte
Kommer samtidig med læreplanene i grunnskolen og de gjennomgående fagene i videregående opplæring senhøstes 2019

45 Ny visning med integrert støtte - eksempel
Ida

46 trivsel/lareplanverket/fagfornyelsen/skiss er-til-ny-digital-lareplanvisning/ Ida

47 Integrert støtte i visningen
Tre fagovergripende filmer Hva er fagfornyelsen? Ny læreplanstruktur Kompetanse i læreplanene Filmer til læreplanene for fag  

48 Kontinuerlig arbeid med læreplanverket
et arbeids- og styringsverktøy vurdere om praksis fører til læring i tråd med gjeldende læreplanverk reflektere over styrker og utfordringer og om planlagt praksisendring fører til forbedring Elevene skal involveres  Beate

49 Ståstedsanalysen skole
Frivillig verktøy i Skoleporten Refleksjonsverktøy – kan ikke brukes til sammenlikning Målet er å skape felles refleksjon over skolens praksis og hvilke områder skolen vil prioritere i utviklingsarbeidet sitt Kan brukes som forberedelse til å ta i bruk nytt læreplanverk Beate

50 Analyse – sammenstille informasjon og data
Hva vet vi? Hvilken praksis bør vi endre - og hvordan? Hva får vi til? Hva kan vi bli bedre på? Beate

51 Ståstedsanalysen - endringer i september 2019
Enklere å bruke Sende brukernavn på epost og sms Kortere påstandsbolker i fase 2 egenvurdering Større valgfrihet Nye påstander Helhetsperspektivet Tilleggsbolker Beate Hvordan er praksis på skolen? – helhetsperspektivet Tilleggsbolk 1: Læringsmiljø Tilleggsbolk 2: Læreplanarbeid og skolebasert vurdering Tilleggsbolk 3: Elevenes motivasjon, underveisvurdering og læring Tilleggsbolk 4: Klasseledelse Tilleggsbolk 5: Profesjonsutvikling og skoleutvikling Tilleggsbolk 6: Samarbeid skole-hjem Tilleggsbolk 7: Arbeid med grunnleggende ferdigheter Tilleggsbolk 8: Realfag Tilleggsbolk 9: Fellesfag og programfag (revideres 2020)  Tilleggsbolk 10: Samarbeid skole – bedrift (revideres 2020) 

52 Det kommer til å gå bra! Sats på
Profesjonsfellesskapet(-ene) på skolen Kompetanseutvikling  ...og ha elevens læring og utvikling for øye Det kommer til å gå bra!

53 Hold deg oppdatert Utdanningsdirektoratet www.udir.no/fagfornyelsen
Alle takker for seg