”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Kan læringsutbytte dokumenteres?
Advertisements

Metakommunikasjon Kommunikasjon på flere plan
Morsm å lsundervisning Noen refleksjoner om dens betydning for spr å kl æ ring, fagl æ ring og verdensl æ ring - og sammenhengen med organisering av den.
Skolen som lærende organisasjon NFFL
Vårt pedagogiske grunnsyn.
Ulike perspektiv på læring, «Hverdagspedagogikk»
Matematikkens Hva? Hvordan? Hvorfor?
Vurdering for læring Camilla Wiig, 3.nov.2011.HIVE.
Kriterier for skolen som lærende organisasjon
TIDE Knowledge is only as good as its intelligent application Schmoker, 2006 Kunnskap er bare så god som mottakerens evne til å bearbeide den.
1 Naturfag i norsk skole Besøk fra Danmark 1. februar 2016 Anders Isnes Naturfagsenteret.
Yrkeskompetanse: -Fagkunnskap -Ferdigheter -Holdninger -Verdier som helhet (Hiim og Hippe (2001), s. 43)
Internasjonal engelsk Verdens mest brukte språk. Verdens mest brukte språk. Gode engelskkunnskaper åpner nye muligheter, gjør livet lettere og gir selvtillitt!
Ambisjoner og arbeidsmåter 24. september2013.   Uformell samtale og samhandling  Formell samtale og samhandling  Faglitteratur  Forelesninger  Skriving.
Gruppeveiledning Eksamensforberedelse for studenter som deltar i prosjektet Veiledning i akademisk skriving.
Klasseledelse: Oppstart av en undervisningstime Berit Bratholm:
Emnebeskrivelse Matematikk spiller en stor rolle i moderne samfunnsliv. Kunnskaper i matematikk er ofte avgjørende for yrkesvalg og senere karriere.
PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Undervisning F1B Liv Torunn Eik.
Lesing og minoritetselever LUT 2, 8. sept 2009 Marit S. Solem.
GENG , A 08:30-11:15 B 11:30-14:15.
MAPPE VURDERING LUT VÅREN 2011 Line Wittek
Bruk av kriterier i vurdering LUT VÅREN 2011 Line Wittek
LÆRERROLLEN L 97: Formidler, omsorgsperson, veileder, samtalepartner, og regissør.
Brukermedvirkning i formidling av aktivitetshjelpemidler og hvordan har vi på NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal valgt å gjøre denne formidlingsprosessen.
Punkt 1 - Forstår hva de skal lære og hva som forventes av dem
Hva handler matematikk om? Om hvorfor har vi det i skolen?
Skrivekurs Innhold: Analyse av oppgavetekst Begrepsavklaring
Studieveien.
Svein-Tore Kristiansen, Arbeidsforskningsinstituttet
Hvordan jobbe med Dembra i faggruppene?
”Kultur for læring” Hvordan forebygge negative skoleholdninger?
Intro om lærende nettverk - videreføring av utviklingsnettverk
Relasjonskompetanse DEL 2
Strategi for Nord universitet 2020
Mål Faglige mål: “Reflektiv rådgiver” Teoretisk oversikt
Kultur for læring Individuell og kollektiv læring
Å finne fagets kjerne -dybdelæring og kritisk tenking
FLiK Forskningsbasert læringsmiljøutvikling i barnehager og skoler i Kristiansand.
PRAKSISMØTE.
LÆRING LUT - HIVE Januar 2011.
Samtalens didaktiske muligheter
PILOT Ola Erstad og Trude Haram Frølich, ITU
Samtaletrekk B – Samarbeid
Naturfaglig kompetanse B – Samarbeid
Utforskende undervisning A – Forarbeid
Læring på ungdomstrinnet
Samtaletrekk B – Samarbeid
Modul 2 – Undersøke skolens vurderings- og oppfølgingspraksis
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
VELKOMMEN FORELDREMØTE LUNDEHAUGEN UNGDOMSSKOLE 8
Definisjonsoppgave Definer begrepet TEORI
Modul 4 – Representasjoner
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Regional plan for et helhetlig opplæringsløp
Bikkjestykket barnehage Tidlig innsats og utfordrende atferd
Undervisning for dybdelæring B – Samarbeid
Tverrfaglige tema.
Autoritativ barnehage
Å utvikle matematiske begrep B – Samarbeid
Velkommen til foreldremøte
LÆREPLAN I FELLES PROGRAMFAG I VG1 BYGG- OG ANLEGGSTEKNIKK
Matematisk kompetanse B – Samarbeid
Egenvurdering i matematikk B – Samarbeid
Dybdelæring – regneark B – Samarbeid
Dybdelæring - GeoGebra B – Samarbeid
Avdeling for utdanning seniorrådgiver Hege Skarsfjord
Tilflyttingsprosjektet i Nordland 17 og 18 september 2018
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Modul 4 – Dynamisk kartlegging
Utskrift av presentasjonen:

”Hverdagspedagogikk” (Bruner 1997) En intuitiv forståelse av hva tenkning er, hvordan tenkning skapes og hvordan vi lærer og utvikler oss ” Pedagogiske valg formidler uvergelig en oppfatning av læringsprosessen og eleven. Pedagogikken er aldri uskyldig. Den er et medium som bærer med seg sitt eget budskap” anne.line.wittek@hive.no

Imitasjon Ferdigheter Økt presisjon i utførelse Demonstrasjon Dokumentere ferdigheter og evne til å utføre anne.line.wittek@hive.no

Overføring Objektive fakta og etablerte handlemåter Kvalitativ økning av faktakunnskap og «regler» Overføring av fakta og handlingsprinsipper Kunne gjengi faktakunnskaper og handlingsprinsipper anne.line.wittek@hive.no

Individuell konstruksjon Konstruerte modeller av virkeligheten Utvidet om mer nyansert forståelse Erfare, reflektere, erfare på nytt Dokumentere forståelse og evne til å se sammenhenger anne.line.wittek@hive.no

Kollektiv konstruksjon Sosialt konstruerte modeller / kultur Utvidet og mer nyansert forståelse Kontekst Kollektiv utforskning og samhandling Kunne bruke kulturelle redskaper og inngå i relasjon anne.line.wittek@hive.no

Fire sett av antakelser om læring og kunnskap Basert på Bruner 1997 Læring som - - imitasjon - overføring - individuell konstruksjon - kollektiv konstruksjon Kunnskap Utvikling Under- visning Doku-mentere hva? Ferdigheter Økt presisjon i utførelse Demonstrasjon Ferdigheter, evne til å utføre i tråd med profesjonens/ disiplinens standarder Objektive fakta og etablerte handlemåter Kvalitativ økning av faktakunnskap og ”regler” Overføring av fakta og handlingsprinsipper Kunne gjengi Faktakunnskaper og handlings-prinsipper Individuelt konstruerte modeller Utvidet og mer nyansert forståelse på individuelt nivå Gjøre egne erfaringer, utforske forholdet mellom teori og praksis. Refleksjon. Gjentakelse Egen forståelse og evne til å se sammenhenger. Refleksjon Sosialt konstruerte modeller Utvidet og mer nyansert forståelse innen gitte kontekster Gjøre erfaringer, utforske forholdet mellom ulike praksisformer. Kollektiv utforskning og forhandling. Forståelse og evne til å se sammenhenger. Evne til å bidra i interaksjon og anvende redskaper / delta i aktivitet anne.line.wittek@hive.no

Kilder: Wittek L. 2006: Om undervisning og læring. (Kap 2) I: Strømsø. Lycke og Lauvås (red.): NÅR LÆRING ER DET VIKTIGSTE, Undervisning i høyere utdanning. Cappelen Akademisk forlag, Oslo Wittek L. 2004: Læring i og mellom mennesker, Cappelen Akademisk forlag, Oslo anne.line.wittek@hive.no