Rapport: Å ville utvikle skolen Rapport: Å ville utvikle skolen. Skoleeiers satsing på ledelse og rektors rolle Datagrunnlaget for rapporten er Breddeundersøkelser til kommuner, fylkeskommuner, rektorer i grunnskoler og videregående skoler og lærere i grunnskolen (undersøkelsene er representative for norske kommuner og skoler), gjennomført høsten 2003 Studier av utvalgte kommuner, fylkeskommuner og skoler i tidsrommet november 2003 – januar 2004.

Ledelsesregimer i norsk skole Profesjonell-byråkratiske Rektor som den fremste fagperson New Public Management Rektor som redskap for endringspolitikk Lærende organisasjon Rektor som utvikler, samlingspunkt Vi finner alle tre regimene i virke i norsk skole, men med en klart bevegelse mot skolen som en lærende organisasjon.

Hvordan satset det på ledelse? (1) 80 % av landets kommuner har formalisert arbeidsgiverpolitikken og 65 % av landets kommuner har politisk vedtatte mål for kvalitet i skolen. En tydelig arbeidsgiver- og skolepolitikk har betydning for hvordan kommunene satser på skolen og ledelse, og bidrar til å gi retning på satsingen. Utviklingsarbeid står sentralt i kommunenes satsing på ledelse. Rektorene mener at utviklingsarbeid er det kompetanseområdet innen ledelse som i størst grad har betydning for en utvikling av skolen.

Hvordan satses det på ledelse? (2) 43 % av landets kommuner har i stor grad den samme lederopplæringen for skolens ledere som for de øvrige kommunale lederne. En felles lederopplæring kan bidra til at utviklingsarbeid blir sentralt i lederopplæringen. Men det kan også føre til at lederopplæringen blir konsentrert om personalledelse, arbeidsgiveroppgaver og økonomisk planlegging og styring. En for sterk prioritering av mer administrativ kompetanse kan føre til at fokus blir dratt bort fra utviklingsarbeid.

Hva betyr det at skolen er en egen resultatenhet? 52 % av landets kommuner har organisert skolene som egne resultatenheter. At skolen er resultatenhet betyr en klar delegering av ansvar og myndighet. Men bare 41 % av kommunene som har skolene som resultatenheter har delegert ansettelsesmyndighet til rektor. At skolene er resultatenheter betyr en større vektlegging kompetanse innen økonomisk planlegging og styring i lederopplæringen. Rektorene på skoler som er resultatenheter etterspør i større grad enn andre rektorer kompetanse innen disse områdene. Vektleggingen av kompetanse innen økonomisk planlegging og styring kan førte til at fokuset flyttes bort fra utviklingsarbeid. Samtidig gir det at skolene er resultatenheter skolene større handlingsrom. Det er i dag for tidlig å si om det at skolene er resultatenheter vil betyr bedre eller dårligere betingelser for skoleutvikling.

Hva skal til for å utvikle skolen? Et klart flertall av kommunene og rektorene mener at den økonomiske ressurssituasjonen til skolene er tilfredsstillende eller god. Bare 22 % av kommunene og 32 % av rektorene synes den er dårlig. Det som i første rekke kan bidra til å utvikle skolen i følge kommunene, er ikke en bedre økonomi. Det som er viktig er en aktiv ledelse på skolen, en annen organisering av skolens arbeid, bedre samarbeid mellom lærerne og skoleledelsen og bedre samarbeid mellom kommunen og skolen.

Hva skal til for å bedre rektorenes arbeidssituasjon? Over 50 % av rektorene i grunnskolen synes at de må bruke alt for mye tid til administrasjon. En større delegering av ansvar til team på skolen letter administrasjonsbyrden. Bedre samarbeid mellom lærerne kan også bidra. Mer fokus på utviklingsarbeid og pedagogikk bidrar til å lette på administrasjonsbyrden. At kommunene støtter skolene med hensyn til pedagogikk og personalledelse har betydning for rektors arbeidssituasjon når det gjelder administrasjon.

Hva betyr skoleledelsen for lærernes arbeidssituasjon? Et klart flertall av lærerne i grunnskolen er fornøyd med den ledelsen man har. 76 % av lærerne mener at man alltid kan få støtte fra skolens ledelse og 58 % mener at skolens ledelse og lærerne arbeider tett sammen om utviklingen av skolen. På skoler hvor lærerne oppfatter ledelsen som aktiv i utviklingsarbeid, bidrar til å utvikle arbeidsmiljøet, jobber systematisk både med utvikling og med evaluering av skolens praksis, mener lærerne i større grad enn på andre skoler at de har gode muligheter for faglig utvikling og for selv å influere over egen arbeidssituasjon.