Kompetanseutvikling og Effektiviseringsprogrammet Kompetanse koster, men inkompetanse koster mer! Det skal lønne seg å være seriøs ! NVF 2. mars 2015.

Presentasjon om: "Kompetanseutvikling og Effektiviseringsprogrammet Kompetanse koster, men inkompetanse koster mer! Det skal lønne seg å være seriøs ! NVF 2. mars 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kompetanseutvikling og Effektiviseringsprogrammet Kompetanse koster, men inkompetanse koster mer! Det skal lønne seg å være seriøs ! NVF 2. mars 2015 Siri Hustad

2 Statens vegvesen nå Historisk høy satsing innen vegsektoren. Endringer i tjenestetilbud og nye krav innen TK krever tilpasning og dreining av kompetanseprofilen for et betydelig antall medarbeidere. Om lag en tredjedel av etatens medarbeidere har vært ansatt i mindre enn tre år. Innen flere av etatens kjerneområder sliter vi med å få rekruttert mange nok medarbeidere med riktig bakgrunn og kompetanse, noe som gir seg utslag i at etaten må besørge nødvendig kunnskaps- og kompetanseutvikling i betydelig grad. Historisk høy satsing innen veg- og samferdselssektoren – og vi skal bli mer effektive. Hva betyr det for behov for kompetanseutvikling – og hvordan vi løser det? Vi vet at vi på enkelte områder har store, kritiske kompetansebehov.

3 Statens vegvesen nå Vi har, og kjem til å ha, kritiske mangler på kompetanse - KAPASITET For få med ønska/riktig utdanning Rekrutteringskamp For mange med for lite erfaring Kva fører det til? Vi må utvikle kompetansen til våre ansatte …samtidig som vi treng de same tilsette i operativ kapasitet …som gjør at vi må være merr effektive i kompetanseutvikling Da må vi: Vi må ta i bruk resultat fra forsking om kva som gir best kompetanseutvikling ift investerte ressurser (voksenpedagogikk, praksisbasert læring) Vi må bli mer effektive ift virkemiddel (bruke samlinger til det vi trenger samlinger til, supplere med arbeidsstadlæring, gjerne elektronisk) Vi må bli mer effektive ift å sende de rette tilsatte gjennom de rette kompetanseutviklingstiltakene (der effekten ift etatens mål blir størst) For å gjøre dette må vi ha tal på eksisterende kompetanse og framtidig kompetansebehov (kanskje betre tall enn vi har i dag) samt ressursbruk for å kunne følge utviklinga

4 Hva legger du i effektivisering ?
Økonomi? Varig kostnadsreduksjon eller «aksjon»? Har en effekt- brillene på? HVA MÅLES ?

5 Satsing på arbeidsplassen som læringsarena:
ELM 21. januar 2015 Prinsipper for kompetanseutvikling Prinsipper for kompetanseutvikling Tilstrekkelig oversikt over kompetansebehov og -beholdning på prioriterte områder (grunnlag for målrettet prioritering av tiltak). Grunnleggende kunnskap og kompetanse hos ledere om kompetanseutvikling som virkemiddel for å nå enhetenes/etatens mål. Satsing på arbeidsplassen som læringsarena: praksisbasert kompetanseutvikling (gjennom å utføre oppgaver) utvikling og gjennomføring av arbeidsplassbaserte læringstiltak. Bl.a. skal digital læring benyttes der det er egnet. Oppfølging av medarbeidere som har deltatt på kompetanse- utviklingstiltak for å sikre at ny kunnskap tas i bruk og deles. Eiere av alle kompetanseutviklingstiltak av et visst omfang lager en oversikt over gevinstrealisering for tiltaket før det besluttes iverksatt/videreført.

6 Med de foreslåtte prinsippene vil vi oppnå følgende effekter:
Effektivisering av kompetanseutvikling måles ikke i reduksjon av mill. kr. vi bruker på kompetanseutvikling (E306/E307og eksterne kostnader), men heller i effekter av kompetanseutvikling i tråd med foreslåtte prinsipper for hvordan kompetanseutvikling skal foregå i etaten. Med de foreslåtte prinsippene vil vi oppnå følgende effekter: Reduksjon i kostnader (kroner og reisetid) knyttet til reiser og opphold. Bedre kvalitet på og effekt av kompetanseutviklingstiltak, noe som vil resultere i bedre kvalitet i oppgaveutførelsen - med lavere ressursbruk.

7 Aktuelle tiltak Definere kompetansekrav innen kritiske roller/fagområder (jfr forslagene i prosjektet Skandinavisk infrastruktur og arbeidet som nå gjøres i forbindelse med revidert Byggherrestrategi) Forbedre system for kartlegging av behov for kompetanse (bl.a. videreutvikling av prosessen «Styre kompetanseutvikling» i kvalitetssystemet). Undersøke utvalgt(e) kompetanseutviklingstiltak for å vurdere hvilken effekt de(t) har (på kvaliteten på deltakernes arbeid og ressursforbruk for relevante arbeidsoppgaver). Gjennomgang av ett eller flere eksisterende, samlingsbaserte kompetanseutviklingstilbud med målsetting om videreutvikling mht. pedagogikk, læringsutbytte og ressursbruk. Tiltak for å gi ledere kompetanse om kompetanseutvikling og tilrettelegging for læring på arbeidsplassen (f.eks. gjennom lederutviklingsprogrammer og ledersamlinger.) Vurdere i hvilken grad eksisterende tiltak i større grad kan koordineres og utnyttes gjennom økt samarbeid mellom ansvarlige enheter.

8