Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet

Presentasjon om: "Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet"— Utskrift av presentasjonen:

1 Det kommunale og fylkeskommunale risikobildet
Presentasjon av rapport Birte Bjørkelo

2 Kartlegging av det kommunale og fylkeskommunale risikobildet
Bakgrunn Kartlegging av det kommunale og fylkeskommunale risikobildet På vegne av KS har Deloitte gjennomført en kartlegging av det kommunale og fylkeskommunale risikobildet basert på vedtatte planer for forvaltningsrevisjon i kommuner og fylkeskommuner. Kontrollutvalgene skal i starten av hver valgperioden utarbeide en plan for gjennomføring av forvaltningsrevisjon. Planen vedtas av kommunestyret eller fylkestinget. Planen for forvaltningsrevisjon skal baseres på en overordnet risiko- og vesentlighetsanalyse av kommunen eller fylkeskommunens virksomhet. Ved hjelp av en sammenstilling av alle planer for forvaltningsrevisjon har vi laget et samlet risikobilde med informasjon om. Tjenesteområder, tema og hovedfokus Variasjon avhengig av kommunestørrelse og geografi Sammenlignet gjennomførte og planlagte forvaltningsrevisjoner Overlapp med tilsynsområder og i hvilken grad det blir tatt hensyn til statlige tilsyn når plan for forvaltningsrevisjon utarbeides.

3 Det kommunale risikobildet
Tjenesteområde Tema Hovedfokus

4 Tjenesteområdene Administrasjon og organisasjon er tjenesteområdet med høyest antall identifiserte risikoer/prosjekter Vi

5 Administrasjon og organisasjon – identifiserte risikoområder
- Internkontroll og temaet personal, sykefravær og HMS peker seg ut I

6 Helse og omsorg – identifiserte risikoområder
- Psykisk helse og rus er det aller største risikoområdet

7 Tekniske tjenester – identifiserte riskoområder
Vedlikehold og drift av bygg er det største risikoområdet

8 Grunnskoleopplæring – identifiserte riskoområder
Grunnskoleopplæring generelt og tilpassa opplæring og spesialundervisning, samt læringsmiljø er de største risikoområdene

9 Sosiale tjenester og barneverntjenester – identifiserte risikoområder
Flyktningetjenesten er et vesentlig risikoområdet innenfor sosiale tjenester, nnenfor barneverntjenesten er barnevern generelt det største risikoområdet Sosiale tjenester Barneverntjenesten Sosiale tjenester er det femte største området. Det er særlig flyktningetjenesten som peker seg ut (60 %) som et risikoområde. Sosiale tjenester mer generelt har en forekomst på 20 %, mens temaet økonomisk sosialhjelp og kommunal bolig har en forekomst på henholdsvis 9 % og 3,4 % Til sammen 5,7 % av prosjektene som er identifisert, er innen området barneverntjenesten. De aller fleste av disse prosjektene favner generelt om barneverntjenesten (87,5 %). En mindre andel av prosjektene spesifiserer at risikoområdet er internkontroll (4,5 %), organisasjon og styring (3,6 %) eller saksbehandling (2,7 %). Andre tjenesteområder som ble identifisert i planene for forvaltningsrevisjon var barnehage (1,4 %), næringsarbeid (1 %) og kultur (0,5 %). Det var også en andel på 3,8 % som omfatter prosjekter som er sektorovergripende slik som regionalt/interkommunalt arbeid/ kommunereform, tjenester for barn og unge, og klima og miljø.

10 Hvilke risikoområder er de viktigste uavhengig av tjenesteområde?
Tema Hvilke risikoområder er de viktigste uavhengig av tjenesteområde? Tema (Alle) 15 på topp Andel Internkontroll 8,2 % Personal, sykefravær og HMS 6,9 % Økonomi 5,1 % Barneverntjenester: Generelt 4,9 % Anskaffelser 4,7 % Sosiale tjenester: Flyktningetjenester 4,4 % Helse- og omsorgstjenester: Psykisk helse og rus Organisasjon og styring 4,3 % Helse- og omsorgstjenester: Generelt pleie- og omsorgstj. 3,7 % Tekniske tjenester: Vedlikehold og drift av bygg Annet 3,6 % Grunnskoleopplæring: Generelt 3,5 % IKT og informasjonssikkerhet Grunnskoleopplæring: Tilpassa opplæring og spes.u 3,4 % Grunnskoleopplæring: Læringsmiljø 3,2 % Tema (Samlet kjerneoppg) 15 på topp Andel Helse- og omsorgstjenester 16,4 % Grunnskoleopplæring 11,3 % Tekniske tjenester 10,1 % Internkontroll 8,2 % Personal, sykefravær og HMS 6,9 % Sosiale tjenester - kjerneoppgaver 6,7 % Økonomi 5,1 % Barneverntjenester - kjerneoppgaver 5,0 % Anskaffelser 4,7 % Organisasjon og styring 4,3 % Annet 3,6 % IKT og informasjonssikkerhet 3,5 % Vedtaksoppfølging 2,4 % Investeringsprosjekt/prosjektstyring 2,2 % Saksbehandling 1,9 % Som vist på forrige slide, er det innenfor hvert tjenesteområde pekt på flere ulike risikoer (tema). Vi har identifisert en rekke tema som både kan være felles

11 Sammenligning av kommunene - ikke vesentlige forskjeller
Ikke vesentlige forskjeller basert på fylkesvis tilhørighet, men noen ulikheter Ikke vesentlige forskjeller basert på kommunestørrelse

12 Sammenligning av gjennomførte og planlagte forvaltningsrevisjoner
Det er stor grad av sammenfall i risikobildet før og nå Tjenesteområde Fv.rev.reg Risiko-kartlegging Annet (administrasjon og organisasjon) 34,20 % 36,20 % Helse- og omsorg 18,40 % 18,30 % Veg, plan og bygg, investeringsprosjekt, VAR, eiendom, samferdsel (Tekniske tjenester) 21,10 % 14,00 % Grunnskole 9,20 % 11,90 % Barnevern 6,30 % 5,70 % Rus, bolig, sosial for øvrig (Sosiale tjenester) 6,00 % 7,30 % Barnehage 2,10 % 1,40 % Beredskap 1,20 % Kultur 0,90 % 0,50 % Kommunal og regional utvikling 0,40 % 1,50 % Sektorovergripende (barn og unge, klima og miljø) - 2,40 % Det er i stor grad er sammenfall mellom de tjenesteområdene hvor det er gjennomført forvaltningsrevisjon i og de tjenesteområdene hvor det er planlagt forvaltningsrevisjon Det eneste området som skiller seg ut i vesentlig grad er tekniske tjenester som har en høyere forekomst blant de gjennomførte prosjektene i forvaltningsrevisjonsregisteret enn blant de planlagte prosjektene i plan for forvaltningsrevisjon.

13 Fra styringsinfo/verktøy og kvalitet til regeletterlevelse
Hovedfokus Fra styringsinfo/verktøy og kvalitet til regeletterlevelse Mens regeletterlevelse er klart i overvekt i gjennomførte forvaltningsrevisjoner, er det kvalitet og måloppnåelse som i størst grad er hovedfokus for prosjektene som er identifisert i planene for forvaltningsrevisjon. Selv om kategoriseringen er skjønnsmessig, og det for mange prosjekter vil være flere fokusområder, samsvarer dette resultatet med en observasjon vi gjorde en evaluering av kontrollutvalg og kontrollutvalgssekretariat. Som nevnt, i tillegg til tjenesteområde og tema har vi også kategorisert hovedfokus. En forvaltningsrevisjon kan ha ulike fokusområder når et risikoområde skal undersøkes. Dersom vi sammenligner hva som er hovedfokuset i planene (der hvor dette fremgår), med hva som var hovedfokus i gjennomførte prosjekter i perioden ser vi at disse skiller seg fra hverandre.

14 Statlige tilsyn

15 Overlapp mellom forvaltningsrevisjon og statlige tilsyn?
Temaet er innenfor et område hvor det utføres tilsyn 41,1 % Temaet er ikke innenfor et område hvor det utføres tilsyn 58,4 % Det har lenge vært et uttalt mål at dersom den kommunale egenkontrollen styrkes vil en kunne redusere det statlige tilsynet tilsvarende slik at den totale belastningen på kommunal forvaltning ikke bli for stor. Et interessant spørsmål er i hvilken grad det er overlapp mellom de risikoområdene som er gjenstand for forvaltningsrevisjon og de områdene som er gjenstand for statlige tilsyn, og om statlige tilsyn blir hensyntatt i plan for forvaltningsrevisjon.

16 Sentrale spørsmål for veien videre

17 Hvilke spørsmål bør stilles?
Veien videre Hvilke spørsmål bør stilles? Samsvarer dette risikobildet med administrasjonen sin oppfatning av risiko? Hva er årsaken til stabiliteten i risikobildet som er identifisert? Er kontrollomfanget tilstrekkelig for å håndtere risikobildet? Statlige tilsyn Forvaltningsrevisjon Internkontrolltiltak Hvilke praksiser er etablert i kommuner og fylkeskommuner for å lære av kontroll og tilsyn slik at risikoene blir redusert etter en kontroll, revisjon eller et tilsyn? Ved ev. læring, gjelder det kun for det området som er kontrollert eller klarer en å spre læringen til andre områder i kommunen?

18