Arealeffektiv bruk av skolebygg i videregående opplæring

Presentasjon om: "Arealeffektiv bruk av skolebygg i videregående opplæring"— Utskrift av presentasjonen:

1 Arealeffektiv bruk av skolebygg i videregående opplæring
KS FoU-prosjekt

2 Om undersøkelsen September -07 til mai -08
Dokumentanalyse og innledende intervjuer med sentrale myndigheter Dokumentanalyse, breddeundersøkelse og intervjuer med ansvarlige i fylkeskommunene Dybdestudier av 8 skoler Kvalitetssikring med referansegruppe Hovedprodukter: Idékatalog Sluttrapport

3 Krav til skolebygg i Kunnskapsløftet
Det er ingen formelle krav til skolebygg i Kunnskapsløftet Det er opp til skoleeier å finne lokale løsninger for at elevene skal nå kompetansemålene MEN: Ute hos skoleeier finnes det opplevde behov for endringer i bruk av og utforming av skolebygg: Ny tilbudsstruktur i videregående opplæring Pedagogiske føringer i Læreplanverket i Kunnskapsløftet

4 Krav til skolebygg i Kunnskapsløftet
Strukturelle endringer som oppleves å føre med seg nye behov Bredere inngang til BA og TIP krever mer generelle og fleksible verksteder og spesialrom på mange skoler Mindre endringer og varierende behov når det gjelder andre utdanningsprogram Pedagogiske føringer i Læreplanverket med betydning for skolebygg Digital kompetanse som grunnleggende ferdighet Tilpasset og differensiert opplæring Klassebegrepet er fjernet til fordel for mer fleksibelt gruppebegrep Krav til godt skolemiljø Krav til lærernes arbeidsplasser, arbeidsmiljø og tilrettelegging for IKT

5 Arealbruk og kostnader
Behovene søkes først og fremst løst ved å bygge mer fleksible skoleanlegg De nyeste skolebyggene kjennetegnes av å være Åpne og transparente Ha varierte læringsarenaer Rambølls benchmarking av nybygde og rehabiliterte skoler viser at Totalarealet i de nyeste skolebyggene likevel ikke har økt Arealeffektiviteten i de nyeste skolebyggene er større enn i skolebygg som ble oppført i starten på nybyggbølgen rundt årtusenskiftet Sambruk og flerbruk har fokus hos skoleutbyggerne

6 Organisering og bruk av nye skolebygg
Fleksible bygg bidrar til: Å imøtekomme de strukturelle endringer og pedagogiske føringer i Kunnskapsløftet At arealeffektiviteten økes Å gi langsiktig investering ved at man ikke binder bygget til én reform

7 Arealbruk og kostnader
Rambøll har dokumentert en klar sammenheng mellom andelen yrkesfag og arealforbruket per elev Jo større andel yrkesfaglige utdanningsprogram ved skolen, jo større er arealforbruket pr. elev Dette er også vist i tidligere undersøkelser Ved lik fordeling yrkesfag og studiespesialiserende fag i nyere skolebygg, er brutto arealforbruk pr elev på 17,5m2 (ekskl. idrettshall)

8 Arealbruk og kostnader
Fordeling i skole med 50/50 yrkesfag og studiespesialiserende fag

9 Rehabilitere eller bygge nytt?
Rambøll erfarer at full rehabilitering og komplett fornying av eksisterende bygg, som bringer anlegget opp til en standard som fullt ut tilsvarer nybyggnivå, ofte vil koste omlag 80 % av det et helt nytt bygg ville ha gjort Lønnsomheten av å benytte eksisterende bygg avhenger av: Teknisk tilstand (restlevetid) Kostnad ved å drifte bygningsmassen Funksjonalitet Generalitet – fleksibilitet – elastisitet - potensiale for tilpasning i henhold til endringer og ny bruk

10 Organisering og bruk av nye skolebygg
Viktige faktorer ved bygging og bruk av fleksible skoler: Mulighet til å variere undervisningen Mulighet for økt samhandling mellom lærere, og mellom lærere og elever Mulighet for tverrfaglige og sosiale møteplasser for hele skolen Arealeffektiv bruk krever god planlegging, motivasjon og engasjement både fra ledelse og fra lærere Verktøy i arealeffektiv planlegging Fagdager Bookingsystem