U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 2, samling 4 Høsten 2015 1.

Presentasjon om: "U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 2, samling 4 Høsten 2015 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 U Ungdomstrinn i utvikling Noen forskningsfunn Pulje 2, samling 4 Høsten 2015 1

2 Hvem dokumenterer hva? Rapporter fra NIFU Rapporter fra NTNU Oppsummering fra samlinger Sluttrapport fra skoleeiere via Fylkesmannen Årlig indikatorrapport fra Udir

3 U-trinn i utvikling – Noen rapporter Improving Lower Secondary Schools in Norway (OECD 280411) En gavepakke til ungdomstrinnet ? En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten 2012/2013 (NTNU 140613) Å bidra til skolebasert kompetanseutvikling – En kartlegging av lærerutdanningsinstitusjonenes ressurser (NTNU 2013) Den gode timen – En kvalitativ studie av undervisning og læringsarbeid på fire ungdomsskoler i Oslo (NIFU – Rapport 3/2013) Kartlegging av kompetansemiljøenes arbeid med skolebasert kompetanseutvikling – høsten 2013 (NTNU januar 2014) Rapportering fra nettverk for kompetansemiljøer i den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet (NTNU 010414) Ungdomstrinn i utvikling – Resultater fra «Spørsmål til skole-Norge våren 2014» vedrørende satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» (NIFU – Arbeidsnotat 1/2014) Rapportering fra skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet – Praksisfortellinger (NTNU 020614) Utdanningsspeilet 2014 (Utdanningsdirektoratet) Rapporter fra fylkesmennene – Pulje 1 (Udir 150415) *

4 Muligheter ! Utfordringer

5

6 Skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet skal m.a. resultere i -elevenes motivasjon for å lære skal bedres -opplæringen skal bli mer praktisk og variert og oppleves utfordrende og relevant -elevenes grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og skriving skal bli bedre

7 OECD sine anbefalinger for ungdomstrinnet i Norge Publisert: 12.07.2011 For mange elever går ut av ungdomsskolen med -svake læringsresultater -dårlig motivasjon for videre læring

8 Elevene: Hva er gode løsninger ? «(…) skolen for mange (elever) er en endeløs rekke med aktiviteter som har uklart formål og hvor de ikke vet hva som skal til for å lykkes. Særlig gjelder dette elever med dårligere forutsetninger.» Henning Fjørtoft, NTNU, Skolelederen 3-2013

9 Elevene må få tid til fordyping Læreren snakker 70-80 % av tida. Det blir stilt 200-300 spørsmål pr dag. 60 % av disse er rene faktaspørmål, 20 % handler om praktisk prosedyre. Mindre enn 5 % dreier seg om meningsutveksling og faglig diskusjon. Læreren venter i snitt under ett sekund på svar. 70 % av svarene elevene gir, tar ca 5 sekunder. _______ Elevene må vite hvilke standarder som gjelder og må involveres dypere i læringsprosessen. Etter prof. Gordon Stobart, Skolelederen 3-2013

10

11 Organisasjonslæring ! Skolene har etter lærernes oppfatning vært gjennom en utvikling det siste året. Utviklingen har vært tydeligst på området «Erfaringsdeling og deling». Det er i all hovedsak «skolens organisasjonslæring» som kan tilskrives effekt – forhold kalt «Læring mellom lærere», «Observasjon av og refleksjon over undervisning», «Systematisk og målrettet utviklingsarbeid» Målrettet arbeid basert på læring mellom lærere og vurdering av egen praksis «En gavepakke til ungdomstrinnet ?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten 2012-13 NTNU – 14.06. 2013 11

12 «(…) Faglig sterke og motiverte lærere er det viktigste bidraget for at barna skal lære mer på skolen. Men denne strategien handler ikke bare om lærerne. Det er et lagarbeid å bygge en bedre skole. Vi må styrke skolen som lærende organisasjon. Den enkelte lærer må bli en del av sterke profesjonsfellesskap som setter seg faglige mål, deler kunnskap og gir ros og ris. Denne strategien stiller høye krav til lokale skoleledere som må utvikle sine skoler til å bli gode læringsfellesskap. Den krever at skoleeiere – kommuner og fylkes-kommuner – må være lyttende og åpne, systematiske og langsiktige. Skoleeierne må være klare i sine forventninger til skolen, og de må legge til rette for at lærerne får videreutvikle seg faglig. (…) «

13 Å styrke arbeidet – Noen viktige fokusområder Kartlegginga peker i klar retning av betydninga av en god forankring av arbeidet med skolebasert kompetanseutvikling i UH-institusjonene. Det er også viktig at arbeidet er godt forankret i skolene. Skoleledelsen spiller en avgjørende rolle, både for utviklingsarbeidet i skolen og for i hvor stor grad skolene klarer å dra nytte av kompetansen til UH-miljøene. (Skoleledelsen sin kompetanse knyttet til skole- og organisasjonsutvikling vurderes som ) rundt middels, og spredninga i vurderinga er stor. (…) for enkelte skoler kan det være behov for ekstra tiltak for å styrke denne kompetansen (…) Kartlegging av kompetansemiljøenes arbeid med skolebasert kompetanseutvikling - Høsten 2013 NTNU Januar 2014 13

14 Læringspraksis – Noen utvalgte funn På alle skolene har vi sett både gode og dårlige timer (…) (vi ) har bare sjelden sett at elevene presenteres for mål for undervisnings- økta, og det er enda sjeldnere at timen oppsummeres med henblikk på l æringsmålene. Vi har (…) sett svært få eksempler på (…) tilpasset opplæring. Samtidig er det bare et fåtall av lærerne som gjennomgår lekser som del av undervisningen, (…). (…) store variasjoner i lærernes innsats (…) «Den gode timen» En kvalitativ studie av undervisning og læringsarbeid på fire ungdomsskoler i Oslo NIFU Rapport 3/2013 14

15 Læreres læring og lærernes læringsmiljø Lærerne hadde en bestilling fra ledelsen om at de skulle observere i hverandres klasserom. En lærer forteller: Da samarbeidet jeg med naturfaglæreren i klassen min. Og vi har jobbet sammen på samme skole i 24 år, og jeg har aldri vært inne i hans timer, og han har aldri vært inne i mine timer. (…) vi (…) ga hverandre tilbakemelding (…), og det var en ny opplevelse. «Praksis-fortellinger Lærerutdannere og ledere og lærere forteller» Rapportering fra skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU – 02.06. 2014 15

16 Læreres ønske om felles kompetanseutvikling «Lærerne gir et klart uttrykk for at de ønsker å dele erfaringer på grunnlag av observasjoner i hverandres klasserom. Dette er et ønske om en praksis som kan føre til en forbedring av praksis. Dersom observasjoner og refleksjoner skal bli en del av den hverdagslige praksisen i skolen, kreves det imidlertid at det legges til rette for dette fra skoleledelsen. Studien viser at allerede eksisterende kunnskap i skolene må bevisstgjøres, fremheves og gjøres eksplisitt. « (Side 8) «En gavepakke til ungdomstrinnet ?» En undersøkelse av den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet i piloten 2012-13 NTNU 14. juni 2013

17

18 Lærerutdannere Pulje 1 – Noen inntrykk (…) lærerutdannere i pulje 1 sammenlignet med de som deltok i piloten har en større forståelse for kompetanseutvikling. (…) kunnskap fra forskningen på piloteringen har hatt betydning for en felles forståelse av skolebasert kompetanseutvikling i UH-sektoren og for hvordan lærerutdannere samarbeider på egen institusjon og i møte med skolene. (…) lærerutdannerne opplever arbeidet som meningsfylt og betydningsfylt både for skolene og for egen institusjon. (Diverse ønsker for veien videre) Rapportering fra Nettverk for kompetansemiljøer i den skolebaserte kompetanseutviklingen på ungdomstrinnet NTNU 01.04. 2014 18

19 Skoleledelsen er viktig …… En avdelingsleder forteller at (de har) ledelse uten fasit, men at (lederne) har styrt med hård hånd. De har brukt aksjonslæring og ITP-modellen, (…) men de har ikke styrt resultatet. - (…) det har vært en styrt prosess ut fra ønsker som kommer fra personalet «Praksis-fortellinger Lærerutdannere og ledere og lærere forteller» Rapportering fra skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU – 02.06. 2013 19

20

21 Eierskap og ledelse – Hyppigst nevnte utfordringer (Kommunenes / fylkesmmennenes Pulje-1-rapporter til Udir (150415)) Skoleeier burde vært tettere med i utviklingsarbeidet Satsingen burde vært bedre forankret hos deltakerne For dårlig utnyttelse av tid og rom for arbeidet Utviklingsarbeid om ettermiddagen gir ikke optimal læring For lite samarbeid og samhandling i hele prosjektet Finne gode indikatorer på måloppnåelse Finne måter å fortsette utviklingsarbeidet på etter endt punje

22 Jeg/vi har utfordringer med å… - gi/få tilstrekkelig støtte og hjelp til skolen(e) i gjennomføringen av skolebasert kompetanseutvikling - samarbeide med universiteter og høgskoler som skal støtte i den skolebaserte kompetanseutviklingen - finne tilstrekkelig med tid til gjennomføringen - få med alle lærene - støtte og veilede alle lærerne - lage gode planer for skolebasert kompetanseutvikling - utvikle skolen som en lærende organisasjon - få til forbedring av klasseromspraksis Utfordringer for kommuners skoleledelse 2013-14

23 Ungdomstrinn i utvikling – Status våren 2014 1(2) (noen vakgte momenter; personer fra 202 skoler har besvart) Skolelederne er positive til satsingen. Sentrale virkemidler benyttes i stor grad (skolebasert kompetanseutvikling (90 %), nettbasert støttemateriell (85 %), lærende nettverk (92 %). De har positive forventninger til langtidseffektene i form av mer praktisk (64 %) og variert (82 %) undervisning. Desto mer involvert de er i satsingen, desto større tro har de på langtidseffektene Resultater av «Spørsmål til skole-Norge våren 2014» vedrørende satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» NIFU – Arbeidsnotat 1/2014 (August 2014) 23

24 Ungdomstrinn i utvikling – Status våren 2014 2(2) (noen vakgte momenter; 120 kommuner har besvart) Skoleeierne er positive til satsingen De forventer mer variert undervisning (83 %), bedret pedagogisk praksis (85 %), endring i skoleleders og skoleledelsensens praksis (70 %), og at satsingen totalt sett blir vellykket (74 %). Totalt sju av ti skoleeiere tror at satsingen vil bidra til en fortsatt utvikling ved skolene etter at satsingen er avsluttet. Resultater av «Spørsmål til skole-Norge våren 2014» vedrørende satsingen «Ungdomstrinn i utvikling» NIFU – Arbeidsnotat 1/2014 (August 2014) 24

25 Skolebasert kompetanseutvikling bidrar til læring ….. En rektor forteller … Jeg tror det å gjøre ting i stedet for å høre ting og slik være en bidragsyter selv er en viktig ting da. (…) man kan sende 100 mennesker på kurs, og så får man kanskje effekt av en av dem. J eg tror mye mer på denne måten å jobbe på. ----- I tillegg har jeg lært at ting tar tid, (…) «Praksis-fortellinger Lærerutdannere og ledere og lærere forteller» Rapportering fra skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU – 02.06. 2013 25

26 Fra sunn skepsis til engasjement En lærer uttaler Det er bare en ting å utsette på skolebasert kompetanseutvikling, og det er at det ikke har kommet i gang tidligere. «Praksis-fortellinger Lærerutdannere og ledere og lærere forteller» Rapportering fra skolebasert kompetanseutvikling på ungdomstrinnet NTNU – 02.06. 2013 26

27

28 Tiller, Tom Professor Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Norges arktiske universitet (UiT

29 Tidsklemme i produksjonssamfunnet …. Det er nok mulig å produsere biler dobbelt så hurtig som i dag, men det er ikke ønskelig å spille Chopin dobbelt så hurtig, og det er ikke mulig å trøste dobbelt så hurtig. Margrete Vestager, undervisn.minister Danmark 24.10. 2000