MILJØTERAPI SOM DIALOGISK SAMHANDLING Leif Jonny Mandelid SEPREP Innlegg på ISPS Hamar 2017
Historisk bakteppe Vekslende holdning til «avvikere» Side om side: «Lev og la leve» (Geel) Katastrofen: Ufornuft absolutt skilt fra fornuft: «Oss versus dem» Utestenging Innesperring Moralsk behandling (Pinel): Begynnende miljøterapi: Vokteren blir pleier
Moralsk behandlingsskjebne: 1850 - 1950 Kloke prinsipper: Den gale som potensielt rasjonelt medmenneske, men: Institusjonaliserte absolutte prinsipper (monologisk ekspertvelde og atferdskontroll) Overfylte avdelinger: Håpløshet og apati «One size fits all»: Individet utslettes Samfunn på siden av samfunnet
Differensiering og individualisering: 1950 - Unngå institusjonalisering og sykeliggjøring Differansiere behandlingen til ulike pasientgrupper Therapeutic Community (Psykodynamisk) WAS (Empirisk) Relasjonsarbeid (Thorgaards LTH 5: Empati gjennom kjennskap til den enkelte) Kognitiv miljøterapi
Miljøterapeuten som bevisst og aktiv relasjonsarbeider Som omgivelse for brukeren: Trygghet, kontinuitet, god atmosfære, romming Som speilende annen: Respekt og positiv bekreftelse i dagligdagse møter og gjøremål: «Mikrohendelser» Som hjelpe-ego/selv-forlenger Som modell for common sense
Miljøterapeuten som myndiggjørende recoverypartner Snakker med, ikke om eller til brukeren Avstår fra/deler makt Opprettholder håp Lytter åpent Praktiserer heling: Speiler personen, ikke bare symptomer og funksjonssvikt Tilgjengelig og praktisk støttespiller Både elev og lærer i gjensidig læring
Fremtiden Praktisere dialog: «Jeg og du», ikke «Oss i motsetning til dem» Bringe dialogen ut i lokal – og storsamfunn: Bygge ned den «veggløse institusjonen» Utvide common sense = Felles forståelse Fra integrering til inklusjon Mennesker med krevende psykiske tilstander lever bestandig i et miljø – som alle andre! # Fin #