Ingen er som alle andre Inger Marie Lid, Teolog, ph.d.

Presentasjon om: "Ingen er som alle andre Inger Marie Lid, Teolog, ph.d."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ingen er som alle andre Inger Marie Lid, Teolog, ph.d.
Førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akeshus

2 Mangfold i kirken - selvfølgelig?
Hvordan kan kirkens selvforståelse preges av det faktiske menneskelige mangfoldet? Hva kan være likeverdige muligheter for å delta i trosopplæring som forskjellige enkeltmennesker? Er trosopplæringsplanen til hjelp eller til hinder for inkluderende fellesskap?

3 Kunnskap som kan underbygge et samfunn som ikke diskriminerer
Mennesket er et sosialt vesen, en viktig politiske oppgave er derfor å legge til rette for samfunnsdeltakelse på ulike arenaer for alle gjennom livsfasene. Menneskers liv og samliv finner sted K. E. Løgstrup: ”vort sind – uden at vi ved af det – lever af de identifikasjonsmuligheder, som vore omgivelser i deres sansbarhed byder på.” Hva innebærer dette? Sansing og identifikasjon. Innled med miner erfaringer fra denne uken i København: Syklistene presser fortgjengere, byen har redusert co2 utslipp med 25%.

4 Tilgjengelighet og tillit: hvordan vise at alle er velkommen?
Kan foreldre og konfirmanter få anledning til å beskrive hvordan de ønsker å bli møtt? Hva slags informasjon trenger kirken om de som deltar i trosopplæring og konfirmasjon? Hva slags kunnskap har kirken om mangfold og ulike behov for tilrettelegging (universell og individuell) Utgangspunktet er at universell utforming ikke er på plass, hva kan og bør gjøres? Eksempel over: tilrettelegging for barn og barnefamilier, her er mye gjort. Hva med tillitt i møte med de som opplever å være annerledes?

5 Kirkens selvforståelse og praksis
Rom Fellesskap Tradisjon Aktivitet Fleksibilitet Hvem bestemmer?

6 Folkekirke som folkets kirke
Hvilken forståelse av deltakelse kan finnes i TOP? Mangfoldets konkretiseringer Har FN-konvensjonen om Rettigheter til personer med nedsatt funksjonsevne noen betydning for praksis og forståelser? Har diskriminerings- og tilgjengelighetsloven noen betydning for praksis og forståelser?

7 Status Kirker ikke tilgjengelige
Kirkelige reformer har ikke inneholdt tilgjengelighet og likeverd (gudstjenestereformen f.eks.) Trosopplæringsreformen omhandler inkludering og tilrettelegging, hvordan følges målsettingen opp i praksis? Bidrar Trosopplæringen til å forandre kirken? Optimistisk: Ja, forandring gjennom bevisstgjøring og ny praksis Pessimistisk: Nei, TOP er for krevende å gjennomføre: segregering Hvis trosopplæringsreformen er inkluderende, hva slags forståelser og teologi møter barna og ungdommene i kirken?

8 Tilgjengelighet som relasjon
Omgivelser Individ Individnivå Sosiale, økonomiske, kulturelle, fysiske etc. forhold i omgivelsene Individuelle forhold, funksjonsevner, rehabilitering etc. komplekst samspill Tlgjengelighet som respekterer ulike, forskjellige mennesker som likeverdige. Kognitive evner Psykiske forhold Fysiske forhold: I Norge har det dessverre vært en overfokusering på fysiske forhold. Men hva med den kognitive dimensjonen? Det å kunne forstå sine omgivelser. Hva med psykiske forhold?

9 Tilgjengelighet som relasjon
Omgivelser Individ Individnivå Kirken som fellesskap, teologiske forståelser av funksjonshemning, fysiske hindringer i bygninger og i pedagogiske opplegg (leir) Individuelle forhold, funksjonsevner, Down syndrom, bevegelseshemning, hørselshemning etc. komplekst samspill Tlgjengelighet som respekterer ulike, forskjellige mennesker som likeverdige. Kognitive evner Psykiske forhold Fysiske forhold: I Norge har det dessverre vært en overfokusering på fysiske forhold. Men hva med den kognitive dimensjonen? Det å kunne forstå sine omgivelser. Hva med psykiske forhold?

10 Positive forståelser av funksjonsnedsettelse
In the world to come, God will sign Elshout 1994:133, i J.W.Belser 2015:184